Slik frakter man barna i Afrika og i Nord-Amerika

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I NIGERIA

FOLK rundt om på jorden frakter barna sine på mange forskjellige måter. Det er temmelig store forskjeller mellom Nord-Amerika og Afrika i så måte.

De økonomiske forholdene er svært forskjellige på disse to kontinentene. Derfor kan vi også forvente at de måtene de frakter barna sine på, også vil være forskjellige. La oss først se på hvordan folk i Nord-Amerika ofte gjør det.

I Nord-Amerika

I USA og i mange andre land bruker man ofte barnevogn. De senere årene har moten dessuten gått i retning av at barnevognene er blitt lettere og mer elegante og også behageligere for barnet. Mange er polstret med plysj og har vaskbart underlag og spesielle seter.

En barnevogn er ofte et kjærkomment hvilested hvor barnet kan slappe av og hvile trette føtter. For søvnige småbarn kan vognen være som en seng på hjul. Den jevne rullingen beroliger ofte trette og irritable barn.

Det å bruke barnevogn gjør også livet enklere for foreldrene. En far sa: «Det er enklere enn å bære barnet overalt.» Det kan være lett å bære barnet når det er lite, men det blir langt vanskeligere når det blir dobbelt eller tre ganger så tungt. Dessuten liker foreldrene å vite at barnet sitter trygt og godt i en barnevogn som de lett har kontroll med.

I USA har man truffet en rekke tiltak for å gjøre barnevognene mer sikre. De blir konstruert med stor avstand mellom hjulene og lavt tyngdepunkt, for da velter de ikke så lett. Bremsene må være sterke og plassert slik at de ikke kan utløses av barnet. Barnevognene har også sperrer, slik at de ikke klapper sammen ved et uhell. Man prøver også å unngå eventuelle punkter hvor barn kan klemme fingrene sine. Seler gir dessuten økt beskyttelse.

I USA kan barnevognene koste fra 20 til omkring 200 dollar (omkring 140 til 1400 kroner). I Norge er prisene stort sett fra omkring 1000 kroner for triller til over 5000 kroner for dyrere barnevogner. En amerikansk luksusmodell som selges for omkring 300 dollar (2000 kroner), er vanntett og fôret med plysj, har en stor kurv ekstra, hjul som kan beveges i flere retninger, og en lett ramme som er enkel å slå sammen. For omkring 380 dollar (2500 kroner) kan man få en spesialkonstruert «joggevogn», som gjør at mor eller far kan trille barnet mens de jogger.

I Afrika

I Afrika og i mange land i Asia bærer mødrene vanligvis barna på ryggen, akkurat som deres mor og hennes mor igjen gjorde før dem. Det kan neppe bli billigere eller mer lettvint. Det eneste man trenger, er et slitesterkt tøystykke formet som et rektangel. Når moren skal sette barnet på ryggen sin, bøyer hun seg framover, setter barnet på plass og surrer deretter tøystykket rundt dem begge og fester det. Det er en enkel og sikker måte å gjøre det på.

Hender det av og til at barnet faller av når det skal settes på plass? Nei, nesten aldri. Når moren surrer fast et spedbarn, støtter hun det med den ene hånden mens hun fester tøystykket med den andre. En nigeriansk kvinne som heter Blessing, sa om litt større barn: «Barna stritter ikke imot, men holder seg fast. De elsker å sitte på ryggen til moren. Av og til gråter de faktisk for å få lov til å være der. Men hvis barnet skulle stritte imot, kan moren holde barnets armer fast med overarmene sine inntil hun har fått tøystykket på plass.»

For å støtte nakken til spedbarn og holde hodet oppe bruker mødrene et mindre tøystykke som de fester på samme måte som det store tøystykket. Dessuten kan de gi helt små barn eller barn som sover, ekstra støtte ved også å dekke barnets armer når de surrer det fast. Men litt større barn liker gjerne å ha armene fri.

Hvor lenge bærer afrikanske mødre barna på ryggen? Før var det enkelte folkegrupper, for eksempel yorubaene i Nigeria, som hadde barna på ryggen til de var tre år. Nå for tiden får barna sitte på ryggen til de er omkring to år, med mindre moren i mellomtiden får et barn til som må ha plassen.

Barnet er bekvemt festet til morens rygg og blir med henne overalt — opp og ned trapper, gjennom ulendt terreng og inn og ut av kjøretøyer. Det å ha barnet på ryggen er imidlertid ikke bare praktisk og billig; det dekker også viktige følelsesmessige behov hos barnet, for eksempel behovet for trøst. Når et barn som gråter, blir plassert på morens rygg, sovner det, og moren kan fortsette med det hun holdt på med.

Når man skal flytte et sovende barn ned fra ryggen og legge det i sengen, må det gjøres varsomt, for mange barn liker ikke å bli forstyrret. I slike tilfeller pleier moren bare å legge seg forsiktig ned på siden og løsne det tøystykket som holder barnet fast. Nå kan det brukes som teppe. Noen ganger legger hun barnet inntil en pute, slik at det virker som om den er morens trygge rygg.

Det å ha barna på ryggen har også andre fordeler. Det gjør det lettere for moren å følge med i hva barnet har behov for. Hvis det er døsig eller urolig, er blitt våt eller har feber, vil moren merke det. Dessuten gir det å ha barnet på ryggen langsiktige fordeler. Boken Growth and Development sier: «Fysisk nærhet i spedbarnsalderen skaper et trygt og kjærlig bånd mellom mor og barn og danner grunnlaget for forholdet mellom dem senere i livet. En viktig faktor med hensyn til dette båndet er antagelig det at et barn som blir holdt så nær moren, lett merker hennes hjerterytme, akkurat som det gjorde mens det fremdeles befant seg i morens mage.»

Barna er svært glad for den nære kontakten de får med moren når hun bærer dem på ryggen. I Afrika trenger du ikke å lete lenge etter fornøyde barn som sitter på morens rygg. Noen slumrer fredelig, mens andre leker med morens hår, ører eller halskjede. Atter andre pludrer tilfreds, mens moren synger mykt i takt med skrittene sine.

Ja, folk i Afrika frakter vanligvis barna på en helt annen måte enn folk i Nord-Amerika gjør. Men begge måtene er tilpasset kontinentenes kultur og gjør nytten.