’Tro flytter hus’

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER PÅ ISLAND

KLOKKEN er seks om morgenen den 9. juni 1995. Man merker spenningen i luften idet to grupper av frivillige samler seg på to forskjellige byggeplasser som ligger elleve mil fra hverandre, den ene i Keflavík, den andre i Selfoss. De skulle sette «islandsk rekord i husbygging,» som en radioreporter uttrykte det; i løpet av bare fire dager skulle de bygge to Rikets saler, en til hver menighet.

Jehovas vitner har bygd tusener av store og små Rikets saler på bare to til fire dager, til menigheter verden over. Dette var imidlertid første gang Jehovas vitner på Island gav seg i kast med et slikt prosjekt. Ble det vellykket? Ja, som en kvinne som bodde like ved en av byggeplassene, sa på islandsk TV: ’Jeg hørte noen lyder og lurte på hva som foregikk. Da jeg kikket ut av vinduet, så jeg en mengde mennesker med hjelmer i forskjellige farger, og vips, så hadde de bygd en kirke!’

Men hvordan var det mulig for de knapt 300 Jehovas vitner på Island å få til noe slikt? Det var mulig fordi Jehovas vitner er et internasjonalt brorskap som ikke lar landegrenser hindre dem i å hjelpe hverandre. Omkring 120 norske Jehovas vitner og 150 islandske — rundt halvparten av alle Jehovas vitner på Island — meldte seg som frivillige. De norske brødrene hadde med seg alt som trengtes av materialer til to ferdige, komplett utstyrte Rikets saler, og de dekket selv utgiftene til reise og losji.

Forberedelsene

I 1993 begynte den lokale byggekomiteen å søke om tomt begge steder, og det varte ikke lenge før man hadde fått kjøpt en passende tomt i Keflavík. Sålen til bygget var ferdig i september 1994, og i mai 1995 var alt klart med tanke på selve byggingen.

I Selfoss var det sparsomt med egnede tomter. Selv om det ble vist velvilje fra myndighetenes side, fikk ikke brødrene kjøpt noen tomt før i januar 1995. Den 3. mai ble det gitt foreløpig byggetillatelse, og utgravingen av tomten ble satt i gang allerede dagen etter. Den 26. mai var brødrene klar til å støpe sålen. Det virket utrolig at det skulle stå en ferdig, fullt utstyrt Rikets sal der innen 14 dager.

I mellomtiden var det kommet sju dugnadsarbeidere fra Norge for å legge alt til rette på byggeplassene. Om kvelden torsdag den 8. juni kom det et charterfly fra Norge med cirka 120 vitner. Etter et orienteringsmøte i Keflavík reiste noen videre til Selfoss.

Godt samarbeid

Selv om gruppen fra Norge var kommet til Island åtte timer forsinket, ble byggearbeidet satt i gang til rett tid. Klokken seks neste morgen våknet folk i nabolaget til lyden av de første hammerslagene. Ikke lenge etter var byggeplassene som maurtuer å se til. Ved åttetiden var bindingsverket til veggene satt opp og takstolene heist på plass. Snart begynte man å ha isolasjon i veggene og å kle dem utvendig. Inni salen ble skilleveggene satt opp, og elektrikerne og rørleggerne gikk i gang med sitt.

Arbeidet gikk raskt framover under ledelse av forskjellige fagarbeidere, som hadde tilsyn med hver sin gruppe av dugnadsarbeidere. Jehovas vitner på Island hadde hørt og lest om hurtigbygging av Rikets saler, men nå fikk de ved selvsyn se hvor raskt en slik sal kan bygges når man har mange villige hender til rådighet. Den kommentaren som man hørte oftest, var: «Dette er jo helt fantastisk!» Sjåføren som kjørte den ene av de to bussene som ble brukt for å få brakt dugnadsarbeiderne til og fra arbeidet, ble så imponert over det han så, at han tok på seg arbeidsklær, fant seg en hjelm og en hammer og begynte å arbeide sammen med vitnene.

Noe som var bemerkelsesverdig, var at ingen hadde det travelt. Selv om det var mye som skulle utrettes på kort tid, arbeidet alle jevnt og trutt. Stemningen var utmerket; det var ingen hissig roping og ingen som gikk rundt og var irritert på hverandre, selv om man til tider så å si arbeidet oppå hverandre med forskjellige oppgaver. Arbeiderne bestrebet seg på å gjenspeile gleden ved å gi, noe de var blitt oppfordret til på orienteringsmøtet.

Stor velvilje

Elektrisitetsverkenes representanter var mildt sagt skeptiske da de ble bedt om å komme til et bestemt klokkeslett dagen etter for å koble til strøm og vann til hus som ennå ikke var bygd. Men da de så hvor raskt husene ble reist, var de mer enn villige til å stille opp, selv om det var utenom ordinær arbeidstid. Både i Keflavík og i Selfoss var det byggevareforretninger som hadde folk parat hele helgen til å skaffe materialer og gi hjelp når det trengtes. Den velviljen og hjelpsomheten som myndighetspersoner både i Keflavík og i Selfoss viste, ble satt stor pris på, og den bidrog til at byggingen ble en suksess.

Prosjektet blir fullført

På søndagen ble det første møtet holdt i begge de nye salene. Drømmen om å få sin egen Rikets sal, som begge menighetene hadde hatt i lang tid, var nå blitt til virkelighet. I Keflavík gjenstod det bare noen få detaljer søndag kveld. I Selfoss var det litt mer arbeid som gjenstod, fordi færre dugnadsarbeidere hadde vært i aksjon der.

Da de islandske vitnene takket de norske for innsatsen og for at de hadde vært villige til å komme for egen regning, svarte de norske vitnene: «Vi er svært takknemlige for at vi kunne få komme hit og samarbeide med dere på dette byggeprosjektet.»

Hva er hemmeligheten ved å bygge et hus på fire dager, når man for det meste har ufaglærte dugnadsarbeidere som snakker forskjellige språk, til rådighet? Et norsk vitne som har vært med på å bygge over 20 Rikets saler, sa: «Det spørsmålet har jeg ofte stilt meg selv, og jeg har kommet til at det ikke hadde vært mulig uten Jehovas ånds hjelp.» En TV-reporter som dekket begivenheten, traff kanskje spikeren på hodet da han sa: «Det blir ofte sagt at tro kan flytte fjell, men i dette tilfellet kan vi virkelig si at troen har flyttet et helt hus.»

[Bilder på side 31]

Fredag kl. 6.05

Fredag kl. 8.00

Fredag kl. 11.30

Søndag kl. 18.00