Du kan overvinne frustrasjon som skyldes dysleksi

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA

«HVA er telefonnummeret ditt?» spør Julie, og vedkommende i den andre enden svarer. De tallene som Julie skriver ned, ligner imidlertid ikke mye på det telefonnummeret som blir oppgitt.

’Læreren min rev i stykker et bilde jeg hadde malt,’ sukker Vanessa og tilføyer: ’Jeg klarte aldri å huske det hun sa.’

David, som er i 70-årene, strever med å lese enkle ord som han leste uten problemer for over 60 år siden.

Julie, Vanessa og David har en frustrerende form for lærevansker, nemlig dysleksi. Hva er årsaken til dysleksi? Hvordan kan dyslektikere overvinne den frustrasjonen som dette problemet skaper?

Hva er dysleksi?

En ordbok definerer dysleksi som ’sviktende eller manglende evne til å lese trykte eller skrevne ord’. Det blir ofte satt likhetstegn mellom dysleksi og lesevansker, men dysleksi kan omfatte mye mer.a

Ordet er sammensatt av de greske ordene dys, som betyr «vanskeligheter med», og lexis, «ord». Dysleksi omfatter problemer med ord og med språk generelt. Det kan også gi seg utslag i vanskeligheter med å plassere noe i riktig rekkefølge — for eksempel ukedager eller bokstaver i et ord. Dysleksi er, ifølge dr. H. T. Chasty ved det britiske dysleksiinstituttet, «en organiseringssvikt som svekker korttidshukommelsen, oppfatningsevnen og fingerferdigheten». Det er ikke så rart at de som har dysleksi, synes det er frustrerende!

Ta for eksempel David. Hvordan hadde det seg at han, som hadde vært svært dyktig til å lese, nå plutselig trengte hjelp av sin kone til å lære å lese igjen, helt fra grunnen? Et område i Davids hjerne som er knyttet til språkbruk, var blitt rammet av et slag, og som følge av det gikk det nå ulidelig tregt med lesingen. Det var imidlertid lettere for ham å lese lange ord enn korte. Denne ervervede dysleksien gikk imidlertid ikke ut over Davids evne til å konversere eller hans skarpsindighet. Menneskehjernen er meget komplisert, så det er mye forskerne ennå ikke forstår om hvordan den bearbeider de lyd- og synsinntrykkene den mottar.

Julie og Vanessa hadde på sin side medfødt dysleksi, noe som ble oppdaget etter hvert som de ble større. Det er en alminnelig oppfatning blant forskere at barn som i sju—åtteårsalderen ser ut til å ha normal intelligens, men har store problemer med å lære å lese, skrive og stave, kan være dyslektikere. Barn som har dysleksi, skriver ofte bokstavene speilvendt. Tenk deg hvor frustrert Julie og Vanessa ble da lærerne deres feilaktig stemplet dem som dumme, trege og late!

I Storbritannia har hver tiende person dysleksi. Når folk ikke viser noen forståelse for de problemene dyslektikere møter, blir bare situasjonen enda mer frustrerende. — Se rammen på side 14.

Hva er det som forårsaker dysleksi?

Dårlig syn er ofte årsak til lærevansker. Da er det bare å korrigere synet, så forsvinner dysleksien. Noen få av dem som har problemer med å lære å lese, oppdager at de fokuserer bedre på ordene når de legger et tynt, farget plastark over teksten. For andre er det ingen hjelp i dette.

Fordi dysleksi ofte rammer flere i en familie, er det noen som gir en genetisk forklaring. Ja, bladet New Scientist fortalte nylig om et forskningsprosjekt der man «utnyttet den kjente forbindelsen mellom de genene som har å gjøre med autoimmune sykdommer, som migrene og astma, og de genene som forårsaker dysleksi». Fordi det er større hyppighet av autoimmune sykdommer hos dyslektikere og deres slektninger enn hos andre, mener noen forskere at genene for dysleksi må finnes i det genmaterialet som huser disse sykdomsframkallende genene. Atferdsforskeren Robert Plomin bemerker imidlertid at forskerne «bare har identifisert et kromosomområde, ikke et gen for lesevansker».

Den delen av hjernen som har med kroppsholdning, balanse og koordinering å gjøre, kalles cerebellum, lillehjernen. Noen forskere mener at lillehjernen også spiller en viss rolle når vi bearbeider tanker og språklige uttrykk. Interessant nok har forskere ved Sheffield universitet i England utviklet en dysleksitest der en undersøkelse av balanse og koordinering inngår. De resonnerer som så at friske deler av hjernen kompenserer for feil i lillehjernen. Barn har sjelden særlige problemer med å holde balansen når de blir bedt om å stå stille med den ene foten foran den andre og armene utstrakt. Men med bind for øynene vil dyslektiske barn svaie mye mer enn andre, fordi de i høy grad benytter synet som en hjelp til å holde balansen.

Andre forskere peker på at hjernen hos dyslektiske barn skiller seg litt ut rent anatomisk. Normalt er bakre del av hjernens venstre halvdel en anelse større enn tilsvarende del på høyre hjernehalvdel, mens de ser like store ut hos et barn som har dysleksi. Det er også noen som mener å ha funnet et avvik i den måten nevronene er ordnet på i områder i hjernen som har med språk å gjøre.

Uansett hva som er den fysiske årsaken til dysleksi, kan vi spørre: Hvordan kan man best hjelpe dem som har dette problemet?

Hjelp fra foreldrene

Noen foreldre som har et barn som har dysleksi, har skyldfølelse og klandrer seg selv når de ser hvor vanskelig barnet har det. Hvis du føler det slik, bør du fordrive tungsinnet ved å erkjenne at ingen er fullkommen, og at vi alle er forskjellige. Det er en god start å innse at barnet har behov for hjelp, akkurat som en som er fargeblind, trenger hjelp til å leve med sitt problem. Som far eller mor har du så avgjort en viktig rolle å spille i forbindelse med barnets skolegang.

Selv om man hittil ikke har funnet noen måte å forebygge eller helbrede dysleksi på, er det mulig å avhjelpe problemet til en viss grad. Hvordan? Professor T. R. Miles, som har skrevet en bok som heter «Understanding Dyslexia», anbefaler at foreldre først og fremst finner ut nøyaktig hva det er barnet synes er vanskelig. Først da vil de kunne gjøre en realistisk vurdering av hvilke begrensninger barnet har, og hvor store forventninger man kan ha. «Man bør forvente at barnet gjør det så bra som det er i stand til, men heller ikke mer,» anbefaler boken Reading and the Dyslexic Child. Ved å være forståelsesfull og oppmuntrende, og særlig ved å sørge for passende undervisning, kan foreldrene redusere virkningene av dysleksien til et minimum og samtidig avhjelpe det stresset som barnet føler.

Hjelp fra lærere

Husk at dysleksi er en type lærevansker. Lærerne må derfor bruke tid på dyslektikerne i klassen og gjøre seg spesielle anstrengelser for å hjelpe disse. Reduser den frustrasjonen barna føler, ved ikke å ha urealistiske forventninger. Når alt kommer til alt, kan jo en dyslektiker til og med i voksen alder ha store problemer med å lese høyt.

Gi ikke opp. Ros heller barna for de framskritt de måtte gjøre — og selvsagt for alle de anstrengelser de gjør seg. Unngå på den annen side å gi ros helt ukritisk. Når en lærer ser tegn til framgang hos en elev som har dysleksi, anbefaler professor Miles at han sier noe slikt som: «Ja, du har gjort noen feil, det er sant. Men jeg synes nå likevel at du har gjort det bra; det er framgang å spore i forhold til forrige uke, og i betraktning av det problemet du har, er resultatet tilfredsstillende.» Hvis det derimot ikke er noen framgang å spore, anbefaler han at man sier: «Ja, det virker som om det og det fremdeles er vanskelig for deg. La oss nå se om vi kan finne fram til en bedre måte å hjelpe deg på.»

Vokt deg for å komme med nedsettende bemerkninger om hvordan barnet leser. Prøv å hjelpe ham til å like bøkene og lesingen. Hva kan man gjøre? Både foreldre og lærere kan foreslå at barnet holder et eller annet, for eksempel en liten linjal, under den linjen som det skal lese, ettersom en som leser meget langsomt, har en tendens til å miste konsentrasjonen. Hvis det virker som om problemet bunner i at barnet leser bokstavene i gal rekkefølge, kan du vennlig spørre: «Hva er den første bokstaven?»

Forestill deg bare hvor nedslående det må være for et barn som har dysleksi, stadig vekk å få høre av matematikklæreren at svaret er feil. Det er klart at det er mye bedre å gi barnet litt lettere oppgaver, slik at frustrasjonen ved å gjøre feil blir erstattet med den tilfredsheten det gir å løse en oppgave riktig.

«Nøkkelen til framgang for en dyslektiker er å lære med alle sanser,» sier en spesiallærer. Hjelp barnet til å lære å lese og stave ordene riktig ved å aktivisere synet, hørselen og følesansen samtidig. «Eleven må se oppmerksomt, lytte oppmerksomt, være oppmerksom på håndbevegelsene sine når han skriver, og være oppmerksom på munnbevegelsene sine når han snakker,» forklarer professor Miles. Da vil et dyslektisk barn kunne forstå sammenhengen mellom den formen en bokstav har, uttalen av denne bokstaven og de håndbevegelsene som skal til for å skrive den. Du kan hjelpe barnet til å skjelne mellom de bokstavene som virker forvirrende, ved å lære det å begynne på forskjellig sted på hver bokstav når det skriver. «Ideelt sett bør hvert barn få en times spesialundervisning hver dag med en lærer for hver elev,» anbefaler boken Reading and the Dyslexic Child. Dessverre vil omstendighetene ofte ikke tillate dette. Men en dyslektiker kan også hjelpe seg selv.

Selvhjelp

Hvis du er dyslektiker, bør du prøve å legge mest mulig av lesingen til de tidspunktene da du er mest opplagt. Forskere har merket seg at elever som er dyslektikere, oppnår gode resultater når de fortsetter å lese i cirka halvannen time, men at kvaliteten på arbeidet deretter synker. «Regelmessige, daglige studier av begrenset varighet er trolig mer nyttig enn intense studier en gang iblant,» sier brosjyren Dyslexia at College. Det kommer nok til å ta lengre tid for deg enn for mange andre å lære å lese godt og å stave riktig. Men ikke gi opp!

Benytt en bærbar skrivemaskin, eller enda bedre, en datamaskin med et tekstbehandlingsprogram som gir deg muligheten til å kontrollere stavemåten til de ordene du skriver. Lær deg også hvordan du kan ordne og håndtere forskjellige papirer og opplysninger. — Se rammen på side 13.

Du kan kose deg med en god bok ved å høre på bøker som er innlest på kassett. Ja, dette bladet og dets søsterorgan, Vakttårnet, kommer nå ut regelmessig på kassett på flere språk, og dessuten finnes hele Bibelen innlest på kassett.

Hvis du etter å ha lest det som står i rammen ovenfor, mener at du er dyslektiker, bør du ikke skjule problemet. Du bør akseptere det og ta det i betraktning. La oss for eksempel tenke oss at du skal i en konferanse i forbindelse med en jobb. I likhet med mange andre synes du kanskje at det er vanskelig å uttrykke seg klart og konsist i en slik stressende situasjon. Hvorfor ikke øve deg på forhånd?

Det er ikke lett å avhjelpe de vanskelighetene som dysleksien skaper. Men som det fantastiske organ hjernen er, vil den til en viss grad kompensere for problemet, så det er sannsynlig at situasjonen bedrer seg etter hvert. Både Julie, Vanessa og David har gått inn for å overvinne frustrasjonen. Det kan også du gjøre. Innse at det bestemte problemet du har, ikke behøver å hindre deg i å lære. Fortsett å gjøre ditt beste for å lære å lese, skrive og stave riktig. Dette vil hjelpe deg til å overvinne den frustrasjonen som dysleksien skaper.

[Fotnote]

[Ramme på side 13]

Tips med tanke på personlig organisering

Gjør bruk av følgende:

• egen oppslagstavle

• en almanakk til planlegging

• brevkurv for inngående saker

• egen arkivmappe

• dagbok

• adressebok

[Ramme på side 14]

Hvordan finne ut om et barn har dysleksi

Hvis du svarer bekreftende på tre—fire av de følgende spørsmålene for hvert alderstrinn, kan det barnet det dreier seg om, ha en viss grad av dysleksi.

Barn inntil åtte år:

Var barnet sent ute med å lære å snakke?

Har det fremdeles påfallende store problemer med å lese eller med å stave riktig? Overrasker det deg?

Har du inntrykk av at barnet er oppmerksomt og oppvakt i forbindelse med spørsmål som ikke har med lesing og skriving å gjøre?

Skriver barnet bokstaver og tall speilvendt?

Har barnet i forbindelse med regneoppgaver hatt behov for å benytte klosser, telle på fingrene eller sette merker på papiret lenger enn sine jevnaldrende? Har det uvanlig store problemer med gangetabellen?

Har det vanskeligheter med å skjelne mellom høyre og venstre?

Er barnet uvanlig klossete? (Det er ikke alle dyslektiske barn som er klossete.)

Barn i alderen åtte til tolv år:

Gjør barnet påfallende stavefeil? Utelater det av og til bokstaver, eller hender det at det setter bokstavene i feil rekkefølge?

Gjør barnet åpenbare slurvefeil når det leser høyt?

Virker det som om barnet oppfatter det det leser, langsommere enn det man gjerne forventer av et barn på dets alder?

Har barnet problemer med å skrive av fra tavlen på skolen?

Hopper barnet over ord eller hele linjer når det leser høyt, eller leser det den samme linjen to ganger? Misliker barnet å lese høyt?

Volder gangetabellen fortsatt store problemer?

Er retningssansen dårlig, og blir høyre og venstre blandet sammen?

Mangler barnet selvtillit, og har det liten selvrespekt?

[Rettigheter]

— Awareness Information, utgitt av British Dyslexia Association, og Dyslexia, utgitt av Broadcasting Support Services, Channel 4 Television, London.

[Bilde på side 12]

Det er lettere å konsentrere seg hvis man holder en linjal eller lignende under linjen