Hva Bibelen sier

Hvorfor utstøtelse er en kjærlig ordning

EKSKOMMUNIKASJON — selve tanken vekker blandede følelser hos mange religiøse mennesker.a De fleste vil være enige i at et religionssamfunn må øve en viss form for tukt. Men mange betrakter ekskommunikasjon som en levning fra fortiden — en streng form for tukt som minner om heksejakt og inkvisisjon.

Noe som forverrer problemet, er den stadig større påvirkning som kommer fra den verdslige verden. Som følge av den har de fleste av kristenhetens religionssamfunn antatt et mer tolerant syn på synd. Det er derfor ikke så rart at en episkopal prest sa: «Ekskommunikasjon er en del av vår tradisjon, men jeg tror ikke at noen er blitt ekskommunisert i dette århundret.»

Mange blir kanskje overrasket over å høre at Jehovas vitner tar utstøtelse (det samme som ekskommunikasjon) alvorlig. Riktignok er det ikke med lett hjerte at de utstøter noen, men et slikt tiltak er likevel kjærlig. Hvordan det?

Guds navn blir opphøyd

Jehova er en hellig Gud. Han tolererer ikke overlagt synd hos dem som hevder at de tilber ham. Apostelen Peter skrev til de kristne: «Dere selv [skal] bli hellige i all deres ferd, for det står skrevet: ’Dere skal være hellige, for jeg er hellig.’» (1. Peter 1: 15, 16) Det å utstøte syndere som ikke angrer, bidrar derfor til å opphøye Guds hellige navn; det er et uttrykk for kjærlighet til dette navnet. — Jevnfør Hebreerne 6: 10.

Betyr det at en kristen som gir etter for en svakhet eller snubler og begår en alvorlig synd, automatisk blir utstøtt av menigheten? Nei, slett ikke! Jehova er ikke en hardhjertet diktator. Han er barmhjertig og forståelsesfull. Han tar i betraktning at vi er ufullkomne. (Salme 103: 14) Han er klar over at «alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet». (Romerne 3: 23) Derfor har han sørget for at det blir gitt kjærlig, åndelig hjelp innen menigheten, slik at en kristen som begår et feiltrinn eller til og med en alvorlig synd, kan ’bli brakt i den rette tilstand’ i en mildhetens ånd. (Galaterne 6: 1) Ved å ta imot veiledning fra Guds Ord og ved å vise dyptfølt sorg og ekte anger kan en som har veket av fra rettferdighetens sti, «bli helbredet» åndelig sett. — Jakob 5: 13—16.

Hva så om en døpt kristen begår alvorlige overtredelser og alle forsøk på å reise ham opp mislykkes? Med andre ord: Hva om han hardnakket nekter å forandre sin syndige handlemåte?

Til beskyttelse for menigheten

Bibelen gir de kristne dette påbudet: «Dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske.» — 1. Korinter 5: 11.

Er denne bibelske loven unødig streng og nedverdigende? Tenk over følgende: Det at en forherdet forbryter blir satt i fengsel for å ha brutt loven, blir det betraktet som unødig strengt eller hardhjertet? Nei, for allmennheten har rett til å beskytte seg mot dem som truer fellesskapets fred og trygghet. I virkeligheten er forbryteren utstøtt av det lovlydige samfunn så lenge han er i fengsel.

På lignende måte har den kristne menighet rett til å utstøte overtredere som ikke angrer. Hvorfor? Fordi menigheten skal være som en trygg havn som er fri for umoralske personer og andre som praktiserer synd med overlegg.

Ettersom apostelen Paulus visste at «én synder kan ødelegge mye godt», gav han sine trosfeller dette påbudet: «Fjern den onde mannen fra deres midte.» (Forkynneren 9: 18; 1. Korinter 5: 13) Et slikt tiltak hindrer overtrederen i å spre forderv i menigheten, og det beskytter også menighetens gode omdømme. — Jevnfør 1. Timoteus 3: 15.

Til beskyttelse for enkeltpersoner

En utstøtelse er også til beskyttelse for de enkelte medlemmene av menigheten. For å bruke en illustrasjon: Tenk deg at du bråvåkner av den skingrende lyden fra et bilhorn eller en bilalarm. Lyden er så gjennomtrengende at den er vanskelig å ignorere, ja, den gjør deg rent ut forskrekket! Det forholder seg på samme måte når noen blir utstøtt av menigheten; forhåpentligvis vil et slikt tiltak fange oppmerksomheten til alle hjordens medlemmer. Det vekker sterke følelser. Det kan ikke ignoreres. Hvordan kan dette være til beskyttelse?

«Da det ble opplyst i Rikets sal at det var en som var blitt utstøtt, ble jeg først sjokkert,» sier et vitne. «Deretter følte jeg ydmykhet. Jeg innså at også jeg kunne falle.» Som denne uttalelsen viser, kan en utstøtelse tilskynde andre til å vurdere sin egen livsførsel. — 1. Korinter 10: 12.

Vi kan bli hjulpet til å granske vår egen stilling innfor Gud hvis vi stiller oss selv slike spørsmål som: «Finnes det noen områder i livet mitt hvor jeg er åndelig sårbar?» På den måten kan vi fortsette å ’arbeide på vår egen frelse med frykt og beven’. — Filipperne 2: 12.

Å vende tilbake til Gud

«Hvor hardt det enn var å bli tuktet, så var det nødvendig og sårt tiltrengt, og det viste seg dessuten å være livreddende,» sa en kristen søster som var utstøtt i en viss periode. Dette framhever et annet viktig trekk ved det å praktisere utstøtelse. Et slikt tiltak kan tilskynde en overtreder som tidligere ikke angret, til å ta de første skrittene på veien tilbake til Gud.

Apostelen Paulus sa: «Den Jehova elsker, den tukter han.» (Hebreerne 12: 6) Og selv om det er sant at ’ingen tukt i øyeblikket synes å være til glede, men til sorg, gir den etterpå dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet’. — Hebreerne 12: 11.

Det var nettopp det som skjedde med Richard. Etter at han hadde vært utstøtt i nesten to år, angret han, sluttet å leve på en måte som var til vanære for Gud, og ble tatt inn i menigheten igjen. Når han nå ser tilbake på det han har opplevd, sier han: «Jeg innser at det var nødvendig å utstøte meg, og at jeg fullt ut fikk det jeg fortjente. Det måtte bare gjøres, og det hjalp meg til å forstå hvor alvorlig min handlemåte egentlig var, og hvor viktig det var at jeg søkte Jehovas tilgivelse.»

Det er ikke alltid så lett å bli tuktet. Å ta imot tukt krever ydmykhet, men de som tar lærdom av en slik erfaring, høster rik frukt.

Utstøtelse er følgelig en kjærlig ordning fordi det å gå til et slikt skritt opphøyer Guds hellige navn og beskytter menigheten mot syndens fordervende innflytelse. Det er også et uttrykk for kjærlighet overfor overtrederen på den måten at han blir oppmuntret til å angre og ’vende om, for å få sine synder strøket ut, så tider med ny styrke kan komme fra Jehovas person’. — Apostlenes gjerninger 3: 19.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 26]

The New Testament: A Pictorial Archive from Nineteenth-Century Sources av Don Rice/Dover Publications, Inc.