De bruker fortsatt hest i jordbruket
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I AUSTRALIA
I VÅR høyteknologiske tidsalder er det kanskje mange som synes det er vanskelig å tro at det fortsatt finnes noen som bruker hest i jordbruket. Men det finnes altså gårder som bruker store og sterke hester som trekkraft istedenfor traktorer.
Det er riktignok et fåtall som bruker hest på gården i dag. Men det har sine fordeler å gjøre det.
Hest i jordbruket
Fra de tidligste tider er hesten blitt brukt som lastedyr. Den blir nevnt i annalene til sumererne, hetittene, egypterne og kineserne. Men i mange hundre år ble det bare gjort begrenset bruk av hesten i jordbruket. Det var fordi oksen gikk for å være billigere i drift og kunne gi mat på bordet når den ikke klarte å arbeide lenger. Men hesten er raskere enn oksen.
Ved inngangen til forrige århundre hadde man gått over til å bruke hest i jordbruket i mange vestlige land. En publikasjon sier at dette delvis kom av at det ble ’oppfunnet mer avanserte landbruksredskaper som var bedre tilpasset hestens raske, jevne gange enn oksens langsommere bevegelser’.
Etter hvert fant forskjellige raser veien til jordbruket. Det gjaldt for eksempel clydesdalehesten i Skottland, den røde suffolkhesten og shirehesten i England og percheronhesten, hovedsakelig i Frankrike. Disse langsomme, men kraftige hestene ble krysset med lettere hester for at man skulle få en hest med litt mindre styrke, men med høyere tempo. Dyr som er avlet fram på denne spesielle måten, ble kalt trekkhester fordi de egnet seg godt til å dra tunge lass.
Hesten sammenlignet med traktoren
Man har selvfølgelig ikke avlet fram noen hest som har like stor trekkraft som en moderne traktor. Men du blir kanskje overrasket over å få vite hvor sterk hesten er. I 1890 drog to clydesdalehester en fullastet vogn med låste hjul. Og i 1924 utførte to engelske shirehester en like imponerende bragd da de drog et lass som man anslår veide 50 tonn!
Trekkhester er også intelligente, og de tar initiativ. Et hestespann som pløyer et jordstykke, klarer for eksempel å holde retningen nesten helt på egen hånd hvis den hesten som fører an, er dyktig. Den kan følge furen hele dagen. Man tror at et spann kan pløye usedvanlig rette furer fordi hestene går med skylapper og ikke kan se bakover, slik traktorkjørere har lett for å gjøre.
Hester kan dessuten være mer anvendelige enn en traktor under innhøstingen. Fordi hestene kan vendes nøyaktig 90 grader — og også 180 grader, om det skulle bli nødvendig — blir ikke noen del av åkeren hoppet over under arbeidet.
Hestespann i aksjon
Et hestespann som følger ordre, er et imponerende syn. Et spann er lært opp til å adlyde bestemte kommandoer, selv om de eksakte ordene og uttrykkene kan variere, alt etter hvem som kjører spannet. Hestene blir fortrolig med den enkelte kjørerens ordbruk og tonefall. En karakteristisk smatting eller plystring sammen med noen oppmuntrende tilrop kan være signalet til at hestene skal sette i gang.
Det er spennende å se på når ti hester går i spann, lystrer ordre og vender 90 grader. For å svinge mot venstre må den hesten som er lengst til venstre, ta noen små skritt bakover, mens resten av spannet går i en kvart sirkel rundt den. Hvis de skal svinge til høyre, er det den hesten som er lengst til høyre, som må ta noen skritt bakover. På steder med tørt klima er det litt av et syn å se hestene forsvinne i en støvsky og så komme til syne igjen som et spann av dundrende hester etter at vendingen er fullført.
Hver hest har sitt eget navn og lystrer det, alt etter hvilket tonefall den som kjører spannet, bruker. Hvis en av hestene saktner farten, er det som regel nok å si navnet i en skarp, irettesettende tone. Under innlæringen må hestene ofte lære seg at et slikt tonefall hører sammen med et rapp fra en kjepp eller en pisk. Når de først har lært det, er det sjelden eller aldri nødvendig å gi dem et rapp.
En typisk arbeidsdag
Bonden står kanskje opp klokken fem om morgenen for å fôre hestene og selv spise frokost mens hestene eter. Hestene lærer seg å drikke godt før arbeidsdagen begynner, for de får ikke noe mer å drikke før midt på dagen. Hver hest blir striglet før selen blir lagt på den. Det forebygger hudirritasjon og gjør godt. Som regel stiller hestene seg opp og venter tålmodig på tur. Så blir det lagt sele på dem, og de blir spent for. Alt dette kan ta opptil en time eller mer; det kommer an på hvor stort spannet er. Man gjør også i stand de muleposene som hestene skal spise av midt på dagen. Det er ikke bare kjøreren som fortjener en matpause!
Hestene arbeider i åtte—ti timer uten å kny. Hvis seletøyet og utstyret er godt avpasset, kan hestene avslutte dagen uten gnagsår på skuldrene. Når kvelden faller på, er både bonden og hestene glad for å komme hjem for å spise i ro og mak, slukke tørsten og få seg en velfortjent hvil.
De som fremdeles bruker hest i jordbruket, er kanskje snare til å si at dette er langt triveligere enn å høre på bråket fra maskiner hele dagen. Freden og roen får bonden til å føle at han er en del av naturen. Han får nyte skaperverket rundt seg — lyden av fugler som pirker i jorden for å inspisere de nypløyde furene; lukten av fuktig gress; sprakingen fra den frosne jorden når plogen skjærer gjennom den en kald morgen — små ting som det er vanskelig å merke i duren fra en traktor.
Det skal innrømmes at en traktor kan arbeide 24 timer i døgnet, noe en hest ikke kan. Det er også sant at man med en traktor kan bearbeide et større jordstykke om gangen, og at den krever mindre stell. Men det er ingen traktor som har fått et nydelig lite avkom, og dette er bare én av de gledene som gjør at ingenting kan sammenlignes med det å arbeide med hester. Man kan også ha en hyggelig «prat» med hestene mens de arbeider. Og de svarer ved sin lydighet, idet de spisser ørene for at de skal oppfatte hvert ord som blir sagt til dem.
Gårdsarbeid er krevende og kan til tider være trettende. Men de som fremdeles pløyer på gammeldags vis, ved å bruke hest, kan erfare en rekke gleder som følge av at de arbeider sammen med disse sterke, hardt arbeidende dyrene som Gud har skapt.
[Bilde på side 26]
Hester kan være mer anvendelige enn en traktor