Louis Pasteur — hva hans forskning viste

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I FRANKRIKE

KAN liv bli til gjennom uravl? På 1800-tallet fantes det noen vitenskapsmenn som trodde det. De mente at liv kunne oppstå av seg selv i livløst stoff, uten at en skaper var inne i bildet.

Men en vårkveld i april 1864 fikk en forsamling som var til stede i en møtesal på Sorbonne universitet i Paris, høre noe annet. I en glimrende forelesning som Louis Pasteur holdt for en kommisjon av vitenskapsmenn, motbeviste han punkt for punkt teorien om uravl.

Denne bedriften og senere oppdagelser gjorde ham til «en av verdens største vitenskapsmenn,» som The World Book Encyclopedia formulerer det. Men hvorfor gjorde denne mannen så stort inntrykk på sine samtidige, og hva var det som førte til at han ble verdensberømt? På hvilken måte har vi nytte av noen av hans oppdagelser i dag?

Tidlig forskning

Louis Pasteur ble født i 1822 i den lille byen Dôle i Øst-Frankrike. Faren, som var garver, hadde store planer for sønnen. Til tross for sine kunstneriske interesser og sitt ekte kunstneriske talent begynte Louis å studere naturvitenskap. Bare 25 år gammel tok han doktorgraden.

Hans tidlige forskning dreide seg om vinsyre, en kjemisk forbindelse som finnes i det bunnfallet som blir liggende igjen i vinfat. Resultatene av denne forskningen ble noen år senere brukt av andre forskere til å legge grunnlaget for den moderne organiske kjemi. Pasteur gikk så over til å studere gjærsopper.

Gjærsoppenes eksistens var kjent allerede før Pasteur begynte sin forskning. Men man trodde at de ble dannet som følge av gjæringsprosessen. Pasteur påviste imidlertid at gjærsoppene ikke var resultatet av gjæringen, men i stedet årsaken til den. Han viste at de forskjellige gjærsoppene forårsaket hver sin type gjæring. Den rapporten som han utgav om dette i 1857, blir fremdeles betraktet som «mikrobiologiens fødselsattest».

Fra da av intensiverte han sin forskning og gjorde nye oppdagelser på løpende bånd. På grunn av hans berømmelse henvendte eddikprodusentene i Orléans seg til ham og bad ham løse de mange tekniske problemene de hadde. Pasteur påviste at omdanningen av vin til eddik skyldtes det som nå kalles en mikroorganisme, som var til stede på væskens overflate. Etter å ha forsket på dette holdt han sin berømte «Forelesning om vineddik» for byens eddikprodusenter og rangspersoner.

Pasteurisering

På bakgrunn av sine studier av gjæringsprosessen kunne Pasteur dra den slutning at de fleste forurensningsproblemene i matvareindustrien skyldtes mikrober. Mikrobene var til stede i luften eller i beholdere som ikke var godt nok rengjort. Pasteur mente at matvarer ikke ville bli ødelagt av bakterier hvis hygienen ble bedret, og at væske ikke ville bli ødelagt hvis den ble holdt på 50—60 grader i noen minutter. Denne metoden ble først brukt på vin for å hindre unormal gjæring. De viktigste mikrobene ble drept uten at det ble særlige forandringer i vinens smak eller bouquet.

Pasteur tok patent på denne prosessen, som ble kalt pasteurisering. Den revolusjonerte matvareindustrien. I våre dager brukes den ikke lenger på vin, men den spiller fremdeles en rolle i konserveringen av en rekke slike produkter som melk og juice. Andre metoder, for eksempel sterilisering ved mye høyere temperatur, kan også brukes.

En annen stor industri som drog nytte av Pasteurs forskning, var ølindustrien. På denne tiden hadde franskmennene mange produksjonsproblemer og møtte sterk konkurranse fra tyskerne. Pasteur undersøkte saken og gav ølprodusentene mange gode råd. Han foreslo at de skulle konsentrere seg om vørterens renhet og den generelle renheten i luften omkring. Det gav umiddelbart gode resultater, og han tok en rekke patenter i tiden som fulgte.

Liv kommer fra liv

Helt siden oldtiden hadde lærde menn kommet med de mest fantasifulle forklaringer på hvorfor det dukker opp insekter, ormer og andre dyr i råtnende materie. På 1600-tallet var det for eksempel en belgisk kjemiker som skrøt av at han hadde frambrakt mus ved å stappe en skitten jakke ned i en krukke med hvete!

På Pasteurs tid foregikk det en opphetet debatt i det vitenskapelige miljøet. Det var litt av en utfordring å imøtegå tilhengerne av teorien om uravl. Men det Pasteur hadde lært under sin forskning på gjæringsprosessen, gjorde ham trygg i sin overbevisning. Derfor foretok han eksperimenter som skulle motbevise teorien om uravl én gang for alle.

Et av hans mest berømte eksperimenter innbefattet bruken av flasker som har en hals som er formet som en svanehals. En næringsvæske som oppbevares i en åpen flaske og dermed kommer i kontakt med luften omkring, blir raskt forurenset av bakterier. Men når den samme næringsvæsken oppbevares i en flaske med buet hals, blir den ikke forurenset. Hva kommer det av?

Pasteurs forklaring var enkel: Når bakteriene i luften passerer gjennom flaskehalsen, blir de avsatt på glassets overflate, slik at luften er steril idet den når fram til væsken. De bakteriene som dukker opp i en åpen flaske, oppstår ikke spontant i næringsvæsken, men blir overført med luften.

For å vise hvor stor rolle luften spiller når det gjelder overføring av mikrober, drog Pasteur til Mer de Glace, en isbre i de franske alpene. I 1800 meters høyde åpnet han noen forseglede flasker og lot innholdet komme i kontakt med luften. Av 20 flasker var det bare én som ble forurenset. Så drog han til foten av Jurafjellene og gjentok eksperimentet. Her, i en mye lavere høyde, var det åtte flasker som ble forurenset. På den måten beviste han at den renere luften i store høyder gav mindre risiko for forurensning.

Ved hjelp av slike eksperimenter demonstrerte Pasteur på en overbevisende måte at liv bare kan komme fra allerede eksisterende liv. Det oppstår aldri av seg selv.

Kamp mot smittsomme sykdommer

Siden gjæring forutsetter en forekomst av mikrober, mente Pasteur at det samme måtte være tilfellet når det gjaldt smittsomme sykdommer. Da han undersøkte sykdommer hos silkeormer, sykdommer som skapte alvorlige økonomiske problemer for silkeprodusentene i Sør-Frankrike, fikk han beviser for at antagelsen stemte. I løpet av få år oppdaget han årsaken til to sykdommer og kom med detaljerte forslag til hvordan man kunne velge ut sunne og friske silkeormer, slik at det ikke skulle oppstå epidemier.

Mens han studerte hønsekolera, la han merke til at en bakteriekultur som bare var noen få måneder gammel, ikke gjorde hønene syke, men i stedet beskyttet dem mot sykdommen. Dermed hadde han i virkeligheten oppdaget at han kunne gjøre dem immune med en svekket form av bakterien.

Pasteur var ikke den første som brukte vaksinasjon. Engelskmannen Edward Jenner hadde brukt det før ham. Men Pasteur lanserte noe nytt da han baserte seg på en svekket form av det faktiske smittestoffet i stedet for en beslektet mikrobe. Han klarte også å framstille en vaksine mot miltbrann, en smittsom sykdom som rammer slike varmblodige dyr som kuer og sauer.

Etter dette gikk han over til å kjempe sin siste og mest berømte kamp, kampen mot hundegalskap (rabies). Selv om han ikke var klar over det, møtte han her en verden som var svært forskjellig fra bakterienes verden. I arbeidet med hundegalskap stod han overfor viruser, som han ikke kunne se i et mikroskop.

Den 6. juli 1885 tok en kvinne med seg sønnen sin til Pasteurs laboratorium. Gutten var nettopp blitt bitt av en hund som hadde rabies. Kvinnen bønnfalt Pasteur om å hjelpe sønnen hennes, men han nølte. Han var ikke lege og risikerte derfor å bli tiltalt for kvakksalveri. Dessuten hadde han ennå ikke prøvd metodene sine på mennesker. Til tross for det bad han sin medarbeider, dr. Grancher, om å vaksinere gutten. Det viste seg å være vellykket. Av i alt 350 personer som ble behandlet på under et år, var det bare én — brakt til behandling for sent — som ikke overlevde.

I mellomtiden befattet Pasteur seg med hygienen på sykehusene. Hvert år var det mange kvinner som døde på fødselsstiftelsen i Paris på grunn av barselfeber. Pasteur foreslo aseptiske metoder og streng hygiene, spesielt vask av hendene. Senere undersøkelser som ble foretatt av den engelske kirurgen Joseph Lister og andre, beviste at Pasteur hadde trukket riktige slutninger.

Verdifull forskning

Pasteur døde i 1895. Han hadde da utført mye verdifull forskning, og trekk ved den har vi fremdeles nytte av i dag. Derfor er han blitt kalt en «menneskehetens velgjører». Navnet hans forbindes fremdeles med de vaksinene og framgangsmåtene som det er alminnelig anerkjent at det var han som lanserte.

L’Institut Pasteur, et institutt som ble opprettet i Paris i Pasteurs levetid for å behandle hundegalskap, er i dag et høyt ansett senter for studiet av smittsomme sykdommer. Det er særlig kjent for sitt arbeid med å utvikle vaksiner og medisiner, og berømmelsen steg til nye høyder i 1983, da en gruppe forskere under ledelse av professor Luc Montagnier ble de første som greide å isolere AIDS-viruset.

Debatten om uravl, som Pasteur deltok i og gikk seirende ut av, bestod ikke bare i akademisk ordkløveri. Den hadde ikke bare interesse for noen få vitenskapsmenn og intellektuelle. Nei, den hadde langt større betydning — den berørte fakta som har med Guds eksistens å gjøre.

François Dagognet, en fransk filosof som har spesialisert seg på vitenskapelige emner, påpeker at Pasteurs «motstandere, både materialister og ateister, trodde det var mulig å bevise at en encellet organisme kunne oppstå av molekyler som ble spaltet. I så fall kunne de se bort fra Gud når det gjaldt skapelsen. Men etter Pasteurs oppfatning fantes det ingen reell overgang fra død til liv».

Fram til i dag støtter alt bevismateriale fra eksperimenter, historie, biologi, arkeologi og antropologi fremdeles det Pasteur påviste — at liv bare kan komme fra allerede eksisterende liv, ikke fra livløst stoff. Og kjensgjerningene viser også tydelig at livsformer formerer seg ’etter sitt slag,’ slik den bibelske beretningen i 1. Mosebok sier. Avkommet er alltid av samme «slag», eller type, som foreldrene. — 1. Mosebok 1: 11, 12, 20—25.

Enten Louis Pasteur var klar over det eller ikke, frambrakte hans forskning et solid bevismateriale som svekket evolusjonsteorien og støttet den tanke at det må stå en skaper bak livet på jorden. Hans forskning gjenspeilte det den ydmyke salmisten erkjente: «Kjenn at Jehova er Gud. Det er han som har dannet oss, og ikke vi selv.» — Salme 100: 3.

[Bilder på side 25]

Apparatet ovenfor ble brukt til å pasteurisere vin, slik at uønskede mikrober ble drept; det er spesielt markert på tegningen nedenfor

[Bilde på side 26]

Pasteurs eksperimenter motbeviste teorien om uravl

[Bilderettigheter på side 24]

Alle bilder på sidene 24—26: © Institut Pasteur