Vi betrakter verden
Bedre enn menneskelig inngripen
Ti år etter at en storm blåste 15 millioner trær over ende i Storbritannia i 1987, ble det konstatert at de skogsområdene som har fått være i fred for menneskelig inngripen, har hatt størst gjenvekst, melder avisen The Daily Telegraph. Der trær hadde gått over ende, var det mer lys som nådde bakken. Dette fikk ungtrær og busker til å vokse til en høyde av seks meter, og insekter, fugler og planter har også formert seg raskt. Stikk i strid med det som var ventet, hadde mange veltede eiketrær og barlindtrær ikke råtnet, og dette tømmeret, som nå er tørt, er blitt tre ganger så verdifullt. Naturverneren Peter Raine sier: «Velment opprydding [foretatt av mennesker] gjorde større skade enn selve stormen. Mange av de trærne som ble plantet den høsten, ble plantet i all hast, på en gal måte, og de døde.»
Arbeid, påkjenninger og hjerteinfarkt
Mentale påkjenninger på jobben er nest etter røyking det som gir størst risiko for hjerte-karsykdommer, melder avisen Frankfurter Rundschau. I en kommentar til en undersøkelse som er blitt utført i Berlin av den tyske forbundsrepublikkens institutt for arbeidervern og arbeidsmedisin, sa avisartikkelen: «De som er mest i faresonen, er arbeidstagere som har svært begrensede muligheter til å treffe avgjørelser, og som må utføre monotone arbeidsoppgaver. Hvis de også er under press i fritiden, for eksempel fordi de bygger hus eller pleier en syk slektning, øker risikoen for hjerteinfarkt nesten ni ganger.» Én sakkyndig sier at de ansatte bør få større frihet til å treffe avgjørelser. «Selv bare én drøftelse i måneden blant alle arbeiderne på en avdeling kan bedre situasjonen.»
’Verdens mest effektive framkomstmiddel’
Når du reiser kortere enn en mil i et bymessig strøk, kan du komme raskere fram med sykkel enn med bil, melder avisen The Island, som kommer ut i Colombo på Sri Lanka. Den internasjonale miljøvernorganisasjonen Jordens Venner kaller sykkelen «det mest effektive framkomstmidlet på jorden». Organisasjonen påpeker at en person på sykkel kan tilbakelegge så mye som 60 forurensningsfrie mil på den ernæringen som energimessig tilsvarer bare én liter bensin, sier avisartikkelen. Den tilføyer at sykkelbruk også gir helsemessige fordeler.
Mobbing er utbredt
En undersøkelse i regi av La Sapienza universitet i Roma viser at mange elever blir utsatt for mobbing i form av fornærmelser, skjellsord, mishandling, småtyverier, fysisk aggresjon og trusler. Dette er særlig utbredt i Roma, der over 50 prosent av både guttene og jentene hadde vært offer for mobbing i løpet av en tremåneders periode. Forskeren Anna Costanza Baldry uttalte: «Under mer dyptgående samtaler fortalte mange jenter at de hadde vært utsatt for til dels grove forulempninger som de ikke hadde meldt fra om, både fordi de er redde og . . . fordi de betrakter visse former for oppførsel som noe normalt,» sa den italienske avisen La Repubblica.
Mobbing forekommer ikke bare blant barn. Avisen The Irish Times melder at mange voksne blir mobbet på arbeidsplassen, for det meste av sine overordnede. «Verbal aggresjon, kritikk av folks arbeid og det å spre rykter om dem er de metodene som blir foretrukket av mobbere på arbeidsplassen,» sa den. «Det å ydmyke andre eller å fastsette urealistiske mål for den arbeidsmengden de skal utføre, er også vanlig.» Mobbing knyttes til slike psykiske reaksjoner som «angst, irritabilitet, depresjon, paranoia, stress, tap av selvtillit, tap av selvrespekt og det at man trekker seg inn i seg selv,» sier avisen. I ekstreme tilfeller kan denne formen for mobbing føre til «nervøst sammenbrudd eller til og med selvmord».
Keisersnitt eller normal fødsel?
Brasilianske leger og mødre foretrekker ofte keisersnitt framfor normal fødsel. Legen finner at «han kan ta seg av flere fødsler, kan tjene flere penger på kontoret og ikke behøver å arbeide i helgen,» melder bladet Veja. Mødre «velger å ikke gjennomgå den normale fødselsprosessen fordi de vil unngå smerter (det medfører imidlertid mye større smerter å komme seg etter en fødsel som har foregått ved keisersnitt), og de tror at denne framgangsmåten er estetisk fordelaktig for kroppen (noe som ikke stemmer)». På offentlige sykehus foregår en tredjedel av alle fødsler ved keisersnitt, og på noen private sykehus er andelen helt oppe i 80 prosent. «Barnefødsler er blitt et kommersielt produkt,» sier dr. João Luiz Carvalho Pinto e Silva, leder for avdelingen for fødselsvitenskap ved Campinas universitet. «Folk glemmer ofte at et keisersnitt, i motsetning til en normal fødsel, er et kirurgisk inngrep. Et keisersnitt fører til større blodtap, bedøvelsestiden er lengre, og risikoen for infeksjoner øker.» Ifølge legen «bør keisersnitt bare komme på tale i tre situasjoner: når pasientens eller barnets liv er i fare, når det ikke finnes tegn til veer, og når det plutselig oppstår komplikasjoner,» sier Veja.
Avtagende religiøsitet i Hellas
Aten-avisen Ta Nea offentliggjorde nylig resultatene av en undersøkelse om religionens stilling i Hellas. Avisen gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 1963, og en sammenligning viser at religiøsiteten har avtatt der i landet. For en generasjon siden sa 66 prosent at de gikk i kirken minst to—tre ganger i måneden, mens tallet i den nye undersøkelsen var under 30 prosent. Over to tredjedeler av de 965 voksne som ble utspurt i Aten og omegn, sa at kirken «i liten grad» eller «slett ikke» var til nytte for samfunnet, melder nyhetsbyrået Reuter. I en artikkel i Ta Nea snakket den anerkjente greske meningsmåleren Elias Nikolakopoulos om «en gradvis sekularisering av det greske samfunnet», og han bemerket at kirken i Hellas nå møter «reserverthet og motvilje».
La reklametrykksakene bli næring for tomater
Hva skal et postkontor gjøre når det hver måned hoper seg opp 500 tonn reklametrykksaker som ikke kan leveres? Postkontoret Dallas-Fort Worth i Texas har begynt å la mye av dette bli omdannet til kompost, og komposten blir brukt til dyrking av tomater og ringblomster, melder avisen The New York Times. Resultatene har vært lovende. De bakteriene som omdanner de makulerte reklametrykksakene til kompost, blir fôret med dovent øl og doven brus, avfallsprodukter fra bryggerier og tapperier. Ølet og brusen inneholder sukker, som bakteriene nyttiggjør seg. Joel Simpson, viseadministrerende direktør for den kompostbedriften som utfører eksperimentet, sier: «De samme tingene som gjør oss fete, gjør disse bakteriene fete og glade.»
Hjelp til personer med hudlidelser
«Mange som plages av hudlidelser, lar være å søke behandling på grunn av flauhet og kan ’lide i stillhet’ i årevis,» melder The Irish Times. Legen Gillian Murphy beskriver deres situasjon slik: «Jeg har pasienter med psoriasis som opplever at huden bokstavelig talt faller av når de tar av seg klærne, og de føler seg så urene og flaue at de ikke vil bo på hotell eller gå til frisøren.» Bill Cunliffe, som er professor i dermatologi ved Leeds universitet, tilføyer: «Kviser berører folk både fysisk og mentalt. Det finnes en utbredt forestilling om at kviser er noe skittent og smittsomt. Hvis to personer med de samme kvalifikasjonene møter opp til et jobbintervju, er det den som ikke har kviser, som får jobben.» Cunliffe sier at han har hatt pasienter som er så ulykkelige på grunn av kvisene sine at de har prøvd å ta livet av seg. Leger som deltok på en kongress i Dublin om hudlidelser og kjønnssykdommer, understreket at det er nødvendig å søke behandling tidlig. «Dette er et forferdelig problem for enkelte,» sa en av legene, «men det er viktig å huske at det finnes svært gode behandlingsmetoder.»
Foreldres prating — mer enn beroligende lyder?
Foreldre som lekent småprater med spedbarna sine, kan formidle mye mer enn øm hengivenhet, sier noen forskere. Patricia Kuhl ved Washington universitet og hennes medarbeidere har studert foreldres prating på tre forskjellige språk — russisk, svensk og engelsk. Det ser ut til at foreldrenes spesielle måte å snakke til spedbarnet på, ikke bare vekker dets oppmerksomhet, men også gir det et grunnlag for å lære det språket. Bladet Science sier: «Seks måneder gamle lærer spedbarn å kategorisere vokallyder, og de legger merke til forskjeller som er betydningsfulle på deres morsmål, for eksempel skillet mellom ’e’ og ’a’, mens de ignorerer betydningsløse variasjoner.»