De unge spør . . .

Hvorfor må jeg leve uten foreldrene mine?

«Hvordan var livet uten foreldrene mine? Jeg må si at det på mange måter var ganske trist. Det er svært vanskelig å vokse opp uten foreldrenes hengivenhet og kjærlighet.» — Joakim.

«Den største utfordringen for meg var de dagene da foreldrene skulle komme og signere karakterboken. Jeg følte meg svært trist og ensom. Jeg føler det fortsatt slik noen ganger.» — Abelina, 16 år.

DET er en av vår tids tragedier — millioner av unge vokser opp uten foreldre. I Øst-Europa er tusener blitt foreldreløse på grunn av krig. I Afrika har AIDS-epidemien forårsaket lignende tilstander. Noen barn er rett og slett blitt forlatt av foreldrene sine. Familier er blitt skilt fra hverandre som følge av krig eller naturkatastrofer.

Slike situasjoner var vanlige også i bibelsk tid. Den farløses vanskelige situasjon blir for eksempel nevnt gjentatte ganger i Bibelen. (Salme 94: 6; Malaki 3: 5) Krig og andre tragiske omstendigheter skilte familier fra hverandre også på den tiden. Bibelen forteller for eksempel om en liten pike som ble revet vekk fra foreldrene sine da hun ble tatt til fange av syriske røverflokker. — 2. Kongebok 5: 2.

Kanskje du er en av de millioner av unge som er foreldreløse. Hvis du er det, vet du godt hvor vanskelig en slik situasjon kan være. Hvorfor har dette skjedd med deg?

Det er ikke din skyld

Lurer du noen ganger på om det er Gud som straffer deg? Eller kanskje du føler sinne overfor foreldrene dine for at de har dødd — som om de gjorde det med vilje. Først og fremst kan du være forvisset om at Gud ikke er sint på deg. Foreldrene dine valgte heller ikke med overlegg å forlate deg. Døden er ufullkomne menneskers tragiske lodd, og noen ganger rammer den foreldre mens barna deres fortsatt er unge. (Romerne 5: 12; 6: 23) Jesus Kristus opplevde selv at hans kjære fosterfar, Josef, døde.a Det skjedde så visst ikke på grunn av at Jesus hadde begått noen synd.

Husk også at vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1—5) Vold, krig og kriminalitet har kostet millioner av mennesker livet i dette århundret. Andre er blitt offer for «tid og uforutsett hendelse», som kan ramme alle. (Forkynneren 9: 11) Selv om dine foreldres død er smertefull for deg, var det rett og slett ikke din feil. I stedet for å plage deg selv med selvbebreidelse eller bli overmannet av sorg bør du heller finne trøst i Guds løfte om en oppstandelse.b Jesus forutsa: «Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Abelina, som ble nevnt innledningsvis, sier: «Min kjærlighet til Jehova og håpet om oppstandelsen har vært til stor hjelp.»

Men hva om foreldrene dine fortsatt lever, men har forlatt deg? Gud krever av foreldre at de oppdrar og forsørger sine barn. (Efeserne 6: 4; 1. Timoteus 5: 8) Dessverre er det noen foreldre som har vist en sjokkerende mangel på «naturlig hengivenhet» for sitt avkom. (2. Timoteus 3: 3) I andre tilfeller forlater foreldre barna sine på grunn av ekstrem fattigdom, narkotikamisbruk, fengselsopphold eller alkoholisme. Det skal innrømmes at det også finnes foreldre som forlater barna sine av ren og skjær selviskhet. Men uansett hva grunnen er, er det svært vondt å bli skilt fra foreldrene sine. Men det betyr ikke at det er noe galt med deg, eller at du bør plage deg selv med skyldfølelse. Det er foreldrene dine som må stå til ansvar overfor Gud for hvordan du er blitt behandlet. (Romerne 14: 12) Hvis foreldrene dine var tvunget til å skilles fra deg på grunn av omstendigheter som var utenfor deres kontroll, for eksempel sykdom eller en naturkatastrofe, er det selvfølgelig ingen som kan klandres for det. Håpet om å bli gjenforent er alltid til stede, selv om det til sine tider kanskje ikke føles så realistisk. — Jevnfør 1. Mosebok 46: 29—31.

En traumatisk opplevelse

I mellomtiden står du kanskje overfor en rekke alvorlige problemer. En undersøkelse som ble foretatt av FNs barnefond og kalt «Barn i krig», viser følgende: «Barn som er overlatt til seg selv, er de mest sårbare barn — de som . . . møter de største hindringene for å overleve. De mangler støtte for å kunne utvikle seg normalt, og de blir misbrukt. Det å bli skilt fra foreldrene kan være et av de mest traumatiske tap et barn kan lide.» Kanskje du forsøker å bekjempe en følelse av nedtrykthet og frustrasjon.

Tenk på tilfellet med Joakim, som ble nevnt tidligere. Foreldrene hans ble skilt og forlot ham og søsknene hans. Han var bare ett år på det tidspunktet og ble oppdratt av sine eldre søstre. Han forteller: «Jeg pleide å spørre om hvorfor vi ikke hadde foreldre, slik vennene mine hadde. Og når jeg så en far som lekte med sønnen sin, ønsket jeg at han var faren min.»

Få noen til å hjelpe deg

Selv om det kan være vanskelig å vokse opp uten foreldre, betyr ikke det at du vil komme til å mislykkes i livet. Med hjelp og støtte kan du ikke bare overleve, men faktisk også trives. Det er kanskje vanskelig for deg å tro dette nå, spesielt hvis du føler deg svært nedtrykt og trist. Men du bør være klar over at slike følelser er normale, og at de ikke vil plage deg for alltid. I Forkynneren 7: 2, 3 står det: «Bedre er det å gå til sørgehuset enn å gå til gjestebudshuset . . . Bedre er gremmelse enn latter, for når ansiktet er bedrøvet, blir hjertet bedre.» Ja, det er normalt og sunt å gråte og sørge når en fryktelig tragedie har funnet sted. Det kan også være til hjelp for deg at du betror deg til en forståelsesfull venn eller en voksen i menigheten som du kan snakke med om den smerten du føler.

Det kan kanskje være fristende å isolere seg. Men Ordspråkene 18: 1 advarer: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» Det er bedre å søke hjelp hos noen som er vennlige og forståelsesfulle. Ordspråkene 12: 25 sier: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd, men et godt ord får det til å fryde seg.» Du kan bare få høre slike ’gode ord’ hvis du forteller noen om din «engstelse».

Hvem kan du snakke med? Søk støtte innen den kristne menighet. Jesus lover at du der kan finne «brødre og søstre og mødre» som vil være glad i deg og bry seg om deg. (Markus 10: 30) Joakim forteller: «Det å være sammen med kristne brødre fikk meg til å se annerledes på livet. Det at jeg var regelmessig til stede på møtene, fikk meg til å elske Jehova høyere og ønske å tjene ham. Modne brødre gav familien min åndelig hjelp og veiledning. I dag er noen av søsknene mine heltidstjenere.»

Husk også at Jehova er «en far for farløse gutter». (Salme 68: 5, 6) I bibelsk tid oppfordret Gud sitt folk til å behandle foreldreløse på en rettferdig og barmhjertig måte. (5. Mosebok 24: 19; Ordspråkene 23: 10, 11) Og han har den samme omsorg i dag for unge mennesker som ikke har foreldre. Så vend deg til Gud i bønn i tillit til at han bryr seg om deg og vil besvare dine bønner. Kong David skrev: «Hvis min egen far og min egen mor forlot meg, ja, da ville Jehova selv ta meg opp. Håp på Jehova; vær modig og la ditt hjerte være sterkt.» — Salme 27: 10, 14.

Men en ungdom som er foreldreløs, møter likevel mange utfordringer i dagliglivet. Hvor skal du bo? Hvordan skal du klare deg økonomisk? En senere artikkel vil drøfte hvordan noen av disse utfordringene kan takles.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 24]

«Min kjærlighet til Jehova og håpet om oppstandelsen har vært til stor hjelp»

[Bilde på side 24]

Noen ganger føler du deg kanskje svært ensom

[Bilder på side 25]

I menigheten finnes det venner som kan hjelpe og oppmuntre deg