En mann som valgte å adlyde Gud

I DEN mørke tiden i 1937 da motstridende ideologier førte til anspente forhold i mange land i Europa, stod de sanne kristne overfor vanskelige valg. Skulle de adlyde Gud eller mennesker? (Apostlenes gjerninger 5: 29) Unge menn i vernepliktig alder visste at lydighet mot Gud kunne koste dem livet.

Antonio Gargallo var en 19-årig spanier som stod overfor et slikt valg. Borgerkrigen i Spania hadde allerede vart i omkring et år da han ble innkalt til militærtjeneste av general Francos opprørsstyrker. Året før var Antonio blitt døpt som et av Jehovas vitner, og han hadde lest Bibelens veiledning om at Guds tjenere skal være nøytrale og ikke engang lære å føre krig. (Jesaja 2: 4; Johannes 17: 16) Fordi Antonio ikke ville være soldat og drepe sine landsmenn, forsøkte han å flykte til Frankrike. Men han ble pågrepet og ført til en militær kaserne i Jaca i Huesca, i nærheten av grensen til Frankrike.

En militærdomstol stilte ham overfor et brutalt valg: Bær våpen eller bli henrettet. Antonio valgte å adlyde Gud. Like før han ble henrettet, skrev han dette brevet til sin mor og sin søster, som ikke var Jehovas vitner:

«Jeg er blitt arrestert, og uten at det er blitt holdt noen rettssak, er jeg blitt dømt til døden. I kveld slutter jeg å leve på jorden. Bli ikke triste og gråt ikke . . . , for jeg har adlydt Gud. Jeg mister uansett svært lite, for hvis det er Guds vilje, vil jeg få et nytt og bedre liv. . . . Jeg føler meg svært rolig, nå som min siste time nærmer seg. Ta imot en siste klem fra deres sønn og bror, som virkelig elsker dere.»a

Tre soldater rapporterte at Antonio sang lovsanger til Jehova på vei til henrettelsen. Slike ofre blir lagt merke til av Gud og hans Sønn. Vi kan være helt sikker på at trofaste kristne, deriblant Antonio, vil få sin belønning gjennom en oppstandelse. — Johannes 5: 28, 29.

[Fotnote]