FORSIDETEMA: KJØPER VI ALTFOR MYE?
Hvorfor kjøper vi?
I en global undersøkelse som ble offentliggjort i 2012, svarte halvparten av de spurte at de ofte kjøper ting de egentlig ikke trenger. To tredjedeler syntes det var foruroligende at folk kjøper for mye. Det er god grunn til bekymring. Mange er blitt fanget i en gjeldsspiral. Forskere sier at et høyt pengeforbruk ikke gjør oss mer tilfredse, men at det tvert imot fører til mer stress og mindre glede! Hvorfor kjøper vi da så mye?
SOM forbrukere blir vi bombardert med reklame. Hva er hensikten? At vi skal tro at det vi ser, er noe vi trenger. Reklamebransjen vet at forbrukerne i høy grad lar seg styre av følelser. Den går derfor inn for at reklamen og selve handleopplevelsen skal appellere mest mulig til følelsene.
Boken Why People Buy Things They Don’t Need sier: «Når en forbruker planlegger et nytt kjøp, forestiller han seg ofte i fantasien i detalj hvordan han leter etter en ting, finner den og blir eier av den.» Enkelte eksperter tror at noen blir så begeistret når de er ute og handler, at de faktisk kan få et adrenalinkick. Markedsføringseksperten Jim Pooler sier: «Hvis selgeren merker denne sinnsstemningen, kan han utnytte kundens oppstemthet og svekkede motstandskraft til sin fordel.»
Hvordan kan du beskytte deg mot å bli et offer for dyktige markedsførere? Sett følelser til side og sammenlign løftene med virkeligheten.
LØFTET: «God livskvalitet»
Det er naturlig å ønske seg et bedre liv. Reklamen bombarderer oss med budskaper om at alt vi ønsker oss – bedre helse, trygghet, mindre stress og nærere relasjoner – kan oppnås ved at vi kjøper de rette tingene.
VIRKELIGHETEN:
Etter hvert som vi får flere og flere ting, kan livskvaliteten vår i virkeligheten bli dårligere. Man trenger mer tid og penger for å ta vare på flere materielle eiendeler. Gjeld øker stressnivået, og det blir mindre tid til familie og venner.
Prinsipp: «Selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» – Lukas 12:15.
LØFTET: «Status og prestisje»
Det er få som vil innrømme at de kjøper ting for å imponere andre. Jim Pooler sier imidlertid: «Når folk handler, viser de tydelig ved sin atferd at de konkurrerer med venner, naboer, kolleger og slektninger.» Derfor viser reklamen ofte produkter som blir brukt av vellykkede, rike mennesker. Det budskapet slike annonser formidler til forbrukerne, er: «Slik kan du også bli!»
VIRKELIGHETEN:
Det å definere sitt egenverd ved å sammenligne seg med andre skaper en uendelig sirkel av utilfredshet. Så snart man har nådd ett ambisjonsnivå, streber man straks etter et høyere.
Prinsipp: «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv.» – Forkynneren 5:10.
LØFTET: «Bedre image»
Boken Shiny Objects forklarer: «Ved den måten vi bruker og viser fram våre materielle eiendeler på, viser vi andre hvem vi er (eller gjerne vil være).» Dette er noe markedsførere vet, og de går inn for å knytte merker – særlig luksusmerker – til bestemte verdier og en bestemt livsstil.
Hvordan ser du på deg selv, og hvordan vil du at andre skal se på deg? Som stilig? moteriktig? atletisk? Uansett hvordan du vil at ditt image skal være, lover reklamen at du bare ved å kjøpe det rette merket kan bli den du ønsker å bli.
VIRKELIGHETEN:
Ikke noe produkt vi kan kjøpe, kan forandre på hvem vi egentlig er, eller gi oss ønskverdige egenskaper, for eksempel ærlighet og personlig integritet.
Prinsipp: «La ikke deres pryd være den ytre, som består i . . . gullsmykker eller . . . ytterkledninger, men la den være hjertets skjulte menneske.» – 1. Peter 3:3, 4.