Kapittel 3

Ha et fast grep på Guds Ord

1. a) Hvordan erfarte det gamle Israel at Guds Ord er sannferdig? b) Hvorfor har det betydd mye for oss?

«DERE skal da vite og aldri la det gå dere av I minne at ikke ett av de gode løfter [Jehova] gav dere, har slått feil. Alt har gått i oppfyllelse.» Josva kom med denne påminnelsen til de eldste i Israel etter at de hadde bosatt seg i det lovte land. Men israelittene la seg ikke alltid Guds Ord på hjerte og fulgte det ikke bestandig. Hva førte det til? Bibelen viser at akkurat som Jehova holdt sine løfter om å velsigne folket, holdt han også fast ved det han hadde sagt om hvilke følger det ville få hvis de var ulydige. (Jos. 23: 14—16) Beretningen om dette og hele resten av den bibelske beretning er blitt bevart til gagn for oss — for at «vi skal ha håp» og ikke gjøre noe som vil føre til at vi mister vårt håp. — Rom. 15: 4.

2. a) I hvilken forstand er Bibelen «inspirert av Gud»? b) Hva er vi derfor forpliktet til?

² Selv om cirka 40 mennesker ble brukt som «sekretærer» til å nedskrive Bibelen, er det Jehova som er dens Forfatter. Betyr det at han på en aktiv måte ledet nedskrivningen av alt det som står i den? Ja. Som apostelen Paulus sa: «Hele skriften er inspirert av Gud.» Ettersom vi er overbevist om det, oppfordrer vi folk overalt til å gi akt på Bibelen og bruke den som rettesnor i sitt liv, akkurat som vi bestreber oss på å gjøre det. — 2. Tim. 3: 16, NW; 1 Tess 2: 13.

Hva vil hjelpe andre til å verdsette Guds Ord?

3. Hva er det beste vi kan gjøre for å hjelpe mange av dem som ikke er overbevist om at Bibelen er Guds Ord?

³ Mange av dem vi snakker med, deler naturligvis ikke vår overbevisning om at Bibelen virkelig er Guds Ord. Hvordan kan vi hjelpe dem? Den beste måten er ofte å slå opp i Bibelen og vise dem hva som står i den. «Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer.» (Hebr. 4: 12) «Guds ord» er hans løftes ord, som er nedskrevet i Bibelen. Det er ikke død historie, men er levende og nærmer seg sin sikre oppfyllelse. Når folk kommer i kontakt med det, blir det åpenbart om de i sitt hjerte virkelig er motivert for å oppfylle dets krav. Det øver langt større innflytelse enn noe av det vi kunne si.

4. Hvilke enkle forklaringer av bibelske sannheter har fått mange til å forandre syn så Bibelen? Hvorfor?

⁴ For mange har det vært et vendepunkt bare å se Guds navn i Bibelen. Andre har bestemt seg for å studere Bibelen når de har fått se hva den sier om meningen med livet, hvorfor Gud tillater det onde, betydningen av vår tids begivenheter eller det realistiske håp som er knyttet til Guds rike. I land hvor folk har religiøse skikker som gjør at de blir plaget av onde ånder, har det Bibelen sier om hva som er årsaken til dette, og hvordan en kan bli kvitt plagene, vakt interesse. Hvorfor gjør dette så sterkt inntrykk på folk? Fordi Bibelen er den eneste kilde til pålitelige opplysninger om disse viktige spørsmålene. — Sal. 119: 130.

5. Hva kan være grunnen når noen sier at de ikke tror på Bibelen? Hvordan kan vi hjelpe dem?

⁵ Men sett at vi treffer en som sier rett ut at han ikke tror på Bibelen. Bør vi dermed avslutte samtalen? Ikke hvis vedkommende er villig til å resonnere. Vi bør føle oss forpliktet til å forsvare Guds Ord på en overbevisende måte. Det kan være at vedkommende betrakter Bibelen som kristenhetens bok. Grunnen til at han stiller seg negativ til Bibelen, kan være kristenhetens hykleri, dens innblanding i politikk eller dens hyppige pengeinnsamlinger. Hvorfor ikke spørre om det er grunnen? Det kan være at han blir interessert, når han får høre at Bibelen fordømmer kristenhetens verdslige veier og viser at det er stor forskjell mellom kristenheten og den sanne kristendom. — Jevnfør Matteus 15: 7—9; Jakob 4: 4; Mika 3: 11, 12.

6. a) Hva er det som har overbevist deg om at Bibelen er Guds Ord? b) Hvilke andre trekk ved Bibelen kan vi bruke for å hjelpe folk til å forstå at vi har fått den fra Gud?

⁶ For andre kan en samtale om bevisene for at Bibelen er inspirert, være til stor hjelp. Hva er det som har overbevist deg om at vi har fått Bibelen fra Gud? Er det det Bibelen selv sier om sin opprinnelse? (2. Tim. 3: 16, 17, NW; jevnfør EN; Åp. 1: 1) Eller er det Bibelens mange profetier som gir en detaljert beskrivelse av framtidige hendelser, og som derfor må skrive seg fra en overmenneskelig kilde? (2. Pet. 1: 20, 21; Jes. 42: 9) Er det kanskje det at Bibelen har en indre harmoni, trass i at den ble nedskrevet av mange menn i løpet av en periode på 1610 år? Er det det faktum at den i motsetning til andre skrifter fra samme tid er vitenskapelig korrekt? Er det skribentenes oppriktighet? Eller er det det forhold at den er blitt bevart helt fram til vår tid, trass i ondsinnete forsøk på å ødelegge den? Du kan bruke det som har gjort inntrykk på deg, for å hjelpe andre.

Vår personlige bibellesning

7, 8. a) Hva bør vi selv gjøre når vi tror på Bibelen? b) Hva er nødvendig i tillegg til at vi leser Bibelen, og hvordan viser Bibelen det? c) Hvordan har du fått forståelse av hva som er Jehovas hensikter?

⁷ Foruten at vi hjelper andre til å tro på Bibelen, må vi også selv ta oss tid til å lese den regelmessig. Gjør du det? Bibelen er den viktigste av alle de bøker som noen gang er blitt skrevet. Det betyr naturligvis ikke at vi ikke trenger å lese noe annet hvis vi leser Bibelen. Bibelen advarer oss mot å ’isolere oss’. Vi må derfor ikke tro at vi kan finne svarene på alle spørsmål bare ved å studere for oss selv. (Ordsp. 18: 1, NW) Både personlig studium av Bibelen og regelmessig møtedeltagelse er nødvendig for at vi skal kunne være likevektige kristne. — Hebr. 10: 24, 25.

⁸ Til gagn for oss forteller Bibelen at en engel ledet den kristne evangelisten Filip til en etiopisk embetsmann som leste i Jesajas profeti. Filip spurte ham: «Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» svarte etioperen ydmykt, «når ingen forklarer det for meg?» Han oppfordret Filip til å forklare det stykket i Skriften som han holdt på å lese. Vi må være klar over at Filip ikke var en bibelleser som her gav uttrykk for sin egen, uavhengige oppfatning av det som stod i Skriften. Nei, beretningen viser at han hadde stått i nær forbindelse med apostlene i Jerusalem, og at han tilhørte Jehovas synlige organisasjon. Han kunne derfor hjelpe etioperen til å høste gagn av den veiledning som Jehova skaffet til veie gjennom denne organisasjonen. (Apg. 6: 5, 6; 8: 5, 14, 15, 26—35) Det forholder seg på samme måte i dag. Hvem av oss har vel av seg selv fått en klar og korrekt forståelse av Jehovas hensikter? Vi trengte og trenger fremdeles den hjelp som Jehova i sin kjærlighet gir gjennom sin synlige organisasjon.

9. Hvilke programmer for bibellesning kan vi alle ha utbytte av?

⁹ For å hjelpe oss til å bruke og forstå Bibelen tilveiebringer Jehovas organisasjon mye godt stoff om bibelske emner i Vakttårnet og lignende publikasjoner. I tilknytning til den teokratiske tjenesteskolen i Jehovas vitners menigheter har vi dessuten en fast plan for bibellesning. Noen av Jehovas vitner har et eget program for bibellesning i tillegg til dette. Vi kan ha stort utbytte av å granske skriftene. (Sal. 1: 1—3; 19: 8, 9) Har du personlig lest hele Bibelen? Hvis ikke, bør du sette deg som mål å gjøre det. Selv om du ikke forstår alt det du leser, vil det være av stor verdi for deg å få et overblikk over det den inneholder. Hvis du tar deg tid til å lese cirka fire sider om dagen, vil du ha lest hele Bibelen i løpet av et år.

10. a) Når leser du Bibelen? b) Hvorfor er det viktig å gjøre det regelmessig?

¹⁰ Når kan du lese Bibelen på denne måten? Hvis du kan sette av 10—15 minutter til bibellesning hver dag, vil det være fint. Hvis ikke, bør du i hvert fall sette av faste tider til bibellesning hver uke og holde deg til den planen du har satt opp. Å lese Bibelen bør være en vane som følger oss gjennom hele livet, og som er like viktig for oss som å spise. Det er en kjent sak at hvis vi spiser lite, går det ut over helsen. Hvis vi tilegner oss lite åndelig føde, går det ut over vår åndelige helse. Livet vårt avhenger av at vi regelmessig tar til oss av «hvert ord som kommer fra Guds munn». — Matt. 4: 4.

11. Hvilket mål bør vi ha når vi leser Bibelen?

¹¹ Hvilket mål bør vi ha når vi leser Bibelen? Det ville være galt å ha som mål bare å lese igjennom et visst antall sider eller bare å oppnå evig liv. For at vi skal kunne ha varig gagn av bibellesningen, må vi ha de rette motiver— kjærlighet til Gud, et ønske om å lære ham bedre å kjenne, om å forstå hans vilje og om å tilbe ham på den måten han godkjenner. (Joh. 5: 39—42) Vi bør ha samme innstilling som den bibelskribenten som sa: «[Jehova], vis meg dine veier, og lær meg dine stier!» — Sal. 25: 4.

12. a) Hvorfor er det nødvendig å tilegne seg «nøyaktig kunnskap», og hva kan være nødvendig for å tilegne seg det? b) Fra hvilke synsvinkler kan vi analysere det vi leser i Bibelen, slik det fremgår av side 27? c) Belys disse fem punktene, ett om gangen, ved å besvare spørsmålene under dem. Bruk Bibelen.

¹² Samtidig bør vi ha et ønske om å tilegne oss «nøyaktig kunnskap» (NW). Hvordan skal vi ellers kunne anvende Guds Ord på rette måte i vårt eget liv eller forklare det for andre? (Kol. 3: 10; 2. Tim. 2: 15) For å tilegne oss nøyaktig kunnskap må vi lese nøye og grundig. Hvis det er noe som det ikke er så lett å forstå, må vi kanskje lese det flere ganger for å få tak i det. Vi vil også ha utbytte av å ta oss tid til å meditere over det vi leser, til å tenke over det fra forskjellige synsvinkler. På side 27 i denne boken er det nevnt fem verdifulle synsvinkler. Vi kan med fordel analysere noe vi leser i Bibelen, fra én eller flere av disse synsvinklene. Du vil se hvordan du kan gjøre det, når du besvarer spørsmålene på de neste sidene.

1) Det hender ofte at det stykket du leser i Bibelen, sier noe om hva slags person Jehova er.

Hvilken virkning bør det ha på vårt syn på Jehova når vi mediterer over det Bibelen forteller om hans skaperverk? (Sal. 139: 13, 14; fra Job, kapitlene 38 til 42, kan du spesielt merke deg 38: 1, 2; 39: 35; 40: 3 og deretter 42: 1—6.)

Les hva Jesus sa i Johannes 14: 9, 10. Hvilken slutning kan vi på bakgrunn av dette trekke om Jehova når vi for eksempel leser Lukas 5: 12, 13?

2) Tenk over hvordan beretningen bidrar til å utdype Bibelens tema, nemlig opphøyelsen av Jehovas navn ved Riket under Jesus Kristus, som er den lovte Ætt.

Hvilken forbindelse har plagene over Egypt med dette temaet? (Se 2. Mosebok 5: 2; 9: 16; 12: 12.)

Hva med beretningen om moabittinnen Rut? (Rut 4: 13—17; Matt. 1: 1, 5)

Hvordan passer Gabriels budskap til Maria om at hun skulle føde Jesus, inn i denne sammenheng? (Luk. 1: 26—33)

Hvilken betydning har det at Jesu disipler ble salvet med den hellige ånd på pinsedagen? (Apg. 2: 1—4; 1. Pet. 2: 4, 5, 9; 2. Pet. 1: 10, 11)

3) Sammenhengen viser hva enkelte vers betyr.

Hvem er ordene i Romerne 5: 1 og 8: 16 rettet til? (Se Romerne 1: 7.)

Viser sammenhengen at 1. Korinter 2: 9 gjelder livet på jorden i Guds nye ordning? Hvem var det ifølge versene 6—8 som ikke så og hørte det Paulus skrev om?

4) Spør deg selv hvordan du kan anvende det du leser, på deg selv.

Er beretningen om at Kain drepte Abel, bare av historisk interesse, eller kan vi også lære noe av den? (1. Mos. 4: 3—12; 1. Joh. 3: 10—15; Hebr. 11: 4)

Hvordan bør vi reagere når vi leser (fra 2. til 5. Mosebok) om det Israel opplevde i ørkenen? (1. Kor. 10: 6—11)

Kan det som er skrevet om hvordan de salvede kristne bør oppføre seg, også anvendes på dem som har håp om å leve evig her på jorden? (Jevnfør 4. Mosebok 15: 16; Johannes 10: 16.)

Er det nødvendig for oss å tenke over hvordan vi i større utstrekning kan anvende bibelsk veiledning som vi allerede kjenner, når vi står i et godt forhold til den kristne menighet? (2. Kor. 13: 3; 1. Tess. 4: 1)

5) Tenk over hvordan du kan bruke det du leser, til hjelp for andre.

Hvem kan vi hjelpe med beretningen om hvordan Jairus’ datter ble oppreist fra de døde? (Luk. 8: 41, 42, 49—56)

13. Hvilke resultater kan vi vente å oppnå når vi fortsetter å lese Bibelen og studerer sammen med Jehovas organisasjon?

¹³ Hvor stort utbytte vil vi ikke ha av å lese Bibelen på denne måten! Ja, det kan være en utfordring, en livslang oppgave, å lese Bibelen. Men når vi gjør det, vil vi bli stadig sterkere åndelig sett. Vi vil bli nærere knyttet til vår kjærlige Far, Jehova, og til våre kristne brødre. Det vil hjelpe oss til å ha «et fast grep på livets ord». — Fil. 2: 16, NW.

Repetisjonsspørsmål

● Hvorfor ble Bibelen skrevet, og hvorfor er den blitt bevart fram til vår tid?

● Hvordan kan vi hjelpe andre til å tro på den?

● Hva er fordelene ved å lese Bibelen regelmessig? Fra hvilke fem synsvinkler kan vi analysere det vi leser?

[Ramme/bilde på side 27]

Når du leser Bibelen, bør du tenke over —

hva hvert stykke forteller deg om Jehovas personlighet

hvilken sammenheng det har med Bibelens hovedtema

hva sammenhengen har å si for meningen

hvordan det bør berøre ditt liv

hvordan du kan bruke det for å hjelpe andre