Kapittel 9
Den makt oppstandelseshåpet har
1. Hvilke enestående framtidsutsikter kan vi ha på grunn av oppstandelsen?
HVIS det ikke var en oppstandelse, ville det ikke være noe håp om et framtidig liv for de døde. Men Jehova har i sin ufortjente godhet gjort det mulig for milliarder av mennesker som har dødd, å oppnå evig liv, en mulighet som ikke kan verdsettes høyt nok. Det gjør at vi også kan ha det gledebringende håp å bli gjenforent med dem av våre kjære som er døde. — Jevnfør Markus 5: 35, 41, 42; Apostlenes gjerninger 9: 36—41.
2. a) Hvordan har oppstandelsen vist seg å være viktig for gjennomføringen av Jehovas hensikt? b) Spesielt når er oppstandelseshåpet til stor styrke for oss?
2 På grunn av oppstandelsen kan Jehova uten at det blir til varig skade for hans trofaste tjenere, la Satan gå så langt han vil i sine forsøk på å bevise at han hadde rett da han kom med sin ondsinnete anklage: «En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv.» (Job 2: 4) Fordi Jesus ble oppreist fra de døde, kunne han fremstille verdien av sitt menneskelige offer for sin Fars himmelske trone, slik at vi kan vinne livet. Ved oppstandelsen blir de som er Kristi medarvinger, forent med ham i det himmelske rike. Og for alle oss som har tro, gir håpet om en oppstandelse kraft over det normale når vi blir utsatt for prøvelser som innebærer at vi blir stilt ansikt til ansikt med døden.
Grunnleggende for den kristne tro
3. a) Hvordan kan det sies at læren om oppstandelsen er en «grunnleggende lære»? b) Hva betyr oppstandelsen for verden i sin alminnelighet?
3 Læren om en oppstandelse er, som det sies i Hebreerne 6: 1, 2 (NW), en «grunnleggende lære». Den er en del av det grunnlaget for troen som vi må ha for å kunne bli modne kristne. Men den er fremmed for tankegangen i verden i sin alminnelighet. Stadig flere mennesker mangler åndelighet og er bare opptatt av nytelser. De betrakter bare dette liv som det virkelige liv. (1. Kor. 15: 32) De som tilhører de tradisjonelle religionssamfunn, både i og utenfor kristenheten, tror at vi har en udødelig sjel. Hvis vi hadde det, ville det være unødvendig med en oppstandelse. Den som forsøker å få disse to læresetningene til å stemme overens, finner ikke at dette er trosstyrkende, men at det snarere virker forvirrende. Hvordan kan vi hjelpe dem som er villige til å lytte? — Apg. 17: 32.
4. a) Hva trenger vi å drøfte med en person før han kan forstå betydningen av oppstandelsen? b) Hvilke skriftsteder ville du bruke for å forklare hva sjelen er? De dødes tilstand? c) Men hva kan være til hjelp hvis noen bruker en bibeloversettelse som ser ut til å fordunkle disse sannhetene?
4 Før slike mennesker kan forstå hvilken vidunderlig foranstaltning oppstandelsen er, må de bli klar over hva sjelen er, og hvilken tilstand de døde er i. Ofte kan bare noen få skriftsteder være tilstrekkelig til å bringe klarhet i disse tingene for en som hungrer etter sannheten. (1. Mos. 2: 7, EN; 1. Kor. 15: 45; Esek. 18: 4, GN; Jak. 5: 20; Sal. 146: 3, 4) Men enkelte moderne bibeloversettelser og parafraser av Bibelen fordunkler disse sannhetene. Det kan derfor være nødvendig å undersøke hvilke uttrykk som ble brukt på de språkene Bibelen opprinnelig ble skrevet på.
5. Hvordan kan du hjelpe en slik person til å forstå hva sjelen er?
5 New World Translation er særlig verdifull hva dette angår, ettersom den konsekvent gjengir det hebraiske ordet neʹphesh og det tilsvarende greske ordet, psykjé, med «sjel». I andre moderne bibeloversettelser blir disse ordene ikke alltid gjengitt med «sjel», men også med slike ord som «skapning», «han» og «liv», og slike uttrykk som «min neʹphesh» og «din neʹphesh» blir kanskje gjengitt med henholdsvis «jeg» og «du». Når en som oppriktig ønsker å få klarhet i dette spørsmålet, sammenligner det som står i disse biblene, med det som står i enkelte eldre bibeloversettelser eller i New World Translation, vil han bli hjulpet til å forstå at de uttrykkene på originalspråkene som blir gjengitt med «sjel», sikter til 1) personer, 2) dyr og 3) det liv slike har. Men disse uttrykkene overbringer aldri den tanke at en sjel er noe usynlig, uhåndgripelig som forlater kroppen ved døden, og som fortsetter en bevisst tilværelse et eller annet sted.
6. a) Hvordan gjør enkelte moderne bibeloversettelser leserne forvirret med hensyn til betydningen av sheol, hades og Gehenna? b) Hvordan ville du ved hjelp av Bibelen forklare hvilken tilstand de som er i henholdsvis sheol eller hades og Gehenna, befinner seg i?
6 New World Translation er på lignende måte konsekvent når den bare translittererer det hebraiske ordet sheol og de greske ordene hádes og géenna. Men enkelte moderne oversettelser og parafraser av Bibelen forvirrer leseren ved å gjengi BÅDE hádes og géenna med «helvete», samtidig som de bruker uttrykkene «graven» og «dødsriket» som en gjengivelse av sheol og hádes. (Den vanlige norske oversettelsen gjengir imidlertid géenna med «helvete» og sheol og hádes med «dødsriket».) Ved å bruke en oversettelse som bare translittererer sheol og hádes, vil en se at disse uttrykkene tilsvarer hverandre. (Sal. 16: 10; Apg. 2: 27) Bibelen gjør det klart at sheol eller hades, menneskehetens felles grav, er knyttet til døden, ikke til livet. (Sal. 89: 49; Åp. 20: 13) Den viser også at det er mulig å komme tilbake derfra ved en oppstandelse. (Job 14: 13; Apg. 2: 31) Som en kontrast til dette blir det ikke holdt fram noe håp om framtidig liv for dem som kommer til Gehenna, og det står naturligvis ikke noe om at sjelen har en bevisst tilværelse der. — Matt. 18: 9; 10: 28.
7. Hvordan kan det at en person har en rett forståelse av oppstandelsen, påvirke hans holdning og det han gjør?
7 Når en får klarhet i disse spørsmålene, forstår en virkelig at Kristi død og oppstandelse har stor betydning. En person kan nå bli hjulpet til å forstå hva oppstandelsen kan bety for ham, og han kan bli hjulpet til å verdsette hvor stor kjærlighet Jehova har vist ved å treffe en slik enestående foranstaltning. Den sorg de som har mistet noen av sine kjære, føler, kan bli erstattet av en gledebringende forventning om å bli gjenforent med dem i Guds nye ordning. De kristne i det første århundre var klar over at Jesu Kristi oppstandelse var en hjørnestein i den kristne tro. De vitnet nidkjært for andre om den og det håp den gav. De som verdsetter denne dyrebare sannhet i dag, er på lignende måte ivrige etter å dele den med andre. — Apg. 5: 30—32; 10: 40—43; 13: 32—39; 17: 31.
’Nøkkelen til hades’ blir brukt
8. Hva betyr det at Jesus bruker «nøklene til døden og til hades», for hans åndssalvede etterfølgere?
8 Alle som skal bli forent med Kristus i hans himmelske rike, må til slutt dø. Men de kjenner godt til den forsikring han gav da han sa til apostelen Johannes: «Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket [gresk: hádes].» (Åp. 1: 18) Fordi Jesus har disse nøklene, kan han oppreise sine trofaste etterfølgere fra de døde. Når han gjør det, gir han de åndssalvede medlemmene av sin menighet den dyrebare gave som består i udødelig, himmelsk liv, akkurat som hans Far gav ham denne gaven. — Rom. 6: 5; Fil. 3: 20, 21.
9. Når finner oppstandelsen av de trofaste, salvede kristne sted?
9 Når skulle trofaste, salvede kristne få del i denne oppstandelsen? Den har allerede begynt. Apostelen Paulus forklarer at de skulle bli oppreist ’under Kristi nærvær’, som begynte i 1914. ( 1. Kor. 15: 23, NW) Når de nå fullfører sitt jordiske løp, behøver de ikke å vente i døden på at deres Herre skal komme tilbake. Så snart de dør, blir de oppreist i ånden. Deres lykke er stor, for «deres gjerninger følger med dem». — 1. Kor. 15: 51, 52, NW; Åp. 14: 13.
10. Hvilken annen oppstandelse vil finne sted, og når vil den begynne?
10 Men det er ikke bare de som vil få en oppstandelse. Det forhold at den oppstandelse de får del i, blir omtalt som «den første oppstandelse», viser at en annen oppstandelse vil følge etter den. (Åp. 20: 6) De som høster gagn av denne senere oppstandelse, vil ha den gledebringende mulighet å oppnå evig liv på en paradisisk jord. Når vil denne oppstandelsen finne sted? Åpenbaringsboken viser at den vil finne sted etter at den «jord og himmel» som utgjør den nåværende, onde tingenes ordning, er blitt fjernet. — Åp. 20: 11, 12.
11. Hvem vil være blant de trofaste som blir oppreist til liv på jorden og hvilke spennende muligheter vil det by nå?
11 Hvem vil denne oppstandelsen omfatte? Den vil omfatte trofaste Jehovas tjenere fra de tidligste tider. Blant disse vil det være menn som på grunn av sin sterke tro på oppstandelsen «avslo å bli frigitt» ved å inngå en eller annen form for kompromiss. De ønsket ikke å gi avkall på sin ulastelighet overfor Gud for å unngå å lide en voldsom død. (Hebr. 11: 35) For en glede det vil være å bli kjent med dem og høre dem selv fortelle forskjellige detaljer angående begivenheter som bare er ganske kort omtalt i Bibelen! Blant dem som vil få en oppstandelse, er for eksempel Abel, det første trofaste vitne for Jehova. Enok og Noah, som fryktløst forkynte Guds advarselsbudskap før vannflommen, vil også bli oppreist. Det samme vil Abraham, som hadde engler som gjester. En annen av dem som vil bli oppreist, er Moses, som loven ble gitt til på Sinai berg. Blant de oppstandne vil det også være modige profeter, slike som Jeremia, som var vitne til ødeleggelsen av Jerusalem i år 607 f. Kr. En annen av de oppstandne vil være døperen Johannes, som hørte Gud selv omtale Jesus som sin Sønn. Mange trofaste som har dødd i de siste dager for den nåværende ordning, vil også bli oppreist. — Hebr. 11: 4—38; Matt. 11: 11.
12. a) Hvor mange av de døde i hades vil bli oppreist? b) Hvem vil disse således innbefatte, og hvorfor?
12 Med tiden vil også andre bli oppreist. I hvor stor utstrekning Jesus vil bruke ’nøkkelen til hades’ til gagn for menneskene, fremgår av det syn apostelen Johannes fikk, for der så han at hades ’ble kastet i ildsjøen’. Hva betyr det? Det betyr at det blir tilintetgjort, at det ikke skal eksistere mer, fordi det vil bli fullstendig tømt. I tillegg til at Jesus vil oppreise trofaste tilbedere av Jehova, vil han i sin store barmhjertighet også la urettferdige mennesker få komme ut av hades eller sheol. Ingen av disse blir oppreist bare for å bli dømt til å dø igjen. I det rettferdige miljøet under Guds rike vil de bli hjulpet til å bringe sitt liv i samsvar med Jehovas veier. I synet ble det vist at «livets bok» blir åpnet, og de vil få anledning til å få sitt navn skrevet i den. De vil bli «dømt etter sine gjerninger», etter de gjerninger de gjør etter sin oppstandelse. (Åp. 20: 12—14; Apg. 24: 15) Sett på bakgrunn av hva som vil bli det endelige resultat, kan deres oppstandelse således vise seg å være en «livets oppstandelse». Den behøver ikke nødvendigvis å være en «dommens oppstandelse», en oppstandelse som innebærer at de blir fordømt. — Joh. 5: 28, 29, EN.
13. a) Hvem vil ikke få en oppstandelse? b) Hvordan bør sannheten om oppstandelsen berøre vårt liv?
13 Nå vil naturligvis ikke alle som har levd på jorden, få en oppstandelse. Noen har begått synder som det ikke er mulig å få tilgivelse for. De som blir tilintetgjort i den ’store trengsel’, som nå er nær, vil være blant dem som blir tilintetgjort for evig. (Matt. 12: 31, 32; 23: 33; 24: 21, 22, EN; 25: 41, 46; 2. Tess. 1: 6—9) Selv om det blir vist en enestående barmhjertighet ved at alle som er i hades, blir utfridd, gir oppstandelsen oss således ikke noe grunnlag for å være likegyldige med hvordan vi lever nå.
Styrket ved oppstandelseshåpet
14. Hvordan kan oppstandelsen være en kilde til styrke for en som nærmer seg slutten av livet?
14 De som har gjort oppstandelseshåpet til sitt eget, kan få stor styrke gjennom det. Når de nærmer seg slutten av livet, vet de at de ikke kan unngå døden i det uendelige, uansett hvilke medisinske metoder de benytter. (Fork. 8: 8) Hvis de har vært travelt opptatt i Herrens gjerning og tjent trofast sammen med hans organisasjon, har de grunn til å se framtiden tillitsfullt i møte. De vet at de ved oppstandelsen vil få liv igjen når Guds tid er inne til det. Og hvilket liv vil ikke det bli! Det vil bli «det virkelige liv», som apostelen Paulus kalte det. — 1. Tim. 6: 19; 1. Kor. 15: 58; Hebr. 6: 10—12.
15. Hva kan hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet overfor Jehova hvis vi blir truet av forfølgere som benytter seg av vold?
15 Det at vi ikke bare vet at det er en oppstandelse, men også kjenner ham som står bak denne foranstaltningen, gjør oss sterke. Det styrker oss til å være lojale mot Gud selv når vi står i fare for å dø for voldsomme forfølgeres hånd. Satan har lenge benyttet frykten for en for tidlig død som et middel til å holde folk i trelldom. Men Jesus gav ikke etter for en slik frykt; han bevarte sin trofasthet overfor Jehova like til døden. Ved sin død gjorde han det mulig for andre å bli befridd for en slik frykt. (Hebr. 2: 14,15) På grunn av troen på denne foranstaltningen har også hans sanne etterfølgere bevart sin ulastelighet. Når de har vært utsatt for press, har de bevist at de ’ikke har hatt sitt liv mer kjært’ enn Jehova. (Åp. 12: 11) De er forstandige. Derfor forsøker de ikke å redde sitt nåværende liv ved å bryte kristne prinsipper, for så å miste muligheten til å oppnå evig liv. (Luk. 9: 24,25) Har du en slik tro? Du vil ha det hvis du virkelig elsker Jehova og fullt ut har forstått hva oppstandelseshåpet betyr for deg.
Repetisjonsspørsmål
● Hvorfor må en person forstå hva sjelen er, og hvilken tilstand de døde er i, før han kan verdsette oppstandelsen?
● Hvem vil vende tilbake fra de døde? Hvordan bør kunnskapen om dette berøre oss?
● Hvordan styrker oppstandelseshåpet oss?