Menigheter som kjennetegnes av kjærlighet og enhet
Du har kanskje vært på noen av Jehovas vitners menighetsmøter i nærheten av det stedet hvor du bor. Der var det mennesker fra alle samfunnslag — familier, enslige, gamle og unge. Alle var forent i tilbedelsen og interessert i å hjelpe andre.
Når et større antall mennesker ønsker å utføre et arbeid i enhet, må det være noen som kan føre tilsyn med det. Gud er ordens Gud; menigheten av hans folk bør følgelig også være preget av orden. Og akkurat som i det første århundre blir kvalifiserte, modne og erfarne kristne menn i vår tid utnevnt til eldste eller tilsynsmenn. De fører tilsyn med menigheten og sørger for at dens åndelige behov blir dekket. De får hjelp av andre trofaste menn som kalles menighetstjenere. Disse mennene får ingen lønn for dette arbeidet og har ingen andre økonomiske fordeler av det, men tjener frivillig og dekker selv sine utgifter, som oftest ved å utføre verdslig arbeid. — 1. Korinter 14: 33, 40; Filipperne 1: 1, EN; 1. Timoteus 3: 8, 9, EN.
Hvordan blir de utvalgt? De må være trofaste tjenere for Gud og oppfylle visse bibelske krav. Dette er noen av kravene til en tilsynsmann: Han må være ’nøktern, besindig, høvisk, gjestfri, dyktig til å lære andre, overbærende, ikke pengekjær; han må kunne lede sitt eget hus på en god måte; han må ikke være nyomvendt; han må ha godt ord på seg blant utenforstående’; «han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren». — 1. Timoteus 3: 1—15; Titus 1: 7—9.
Disse mennene blir ikke valgt til sine stillinger av menigheten, hvor flertallet ofte kan være nye kristne. Nei, de blir anbefalt av modne og erfarne menn som er eldste, og som er i stand til å skjelne i hvilken grad de som blir vurdert, oppfyller Bibelens krav. De eldste og menighetstjenerne blir så utnevnt under overoppsyn av Jehovas vitners styrende råd, i samsvar med den fremgangsmåte som ble fulgt i den kristne menighet i det første århundre.
Disse tilsynsmennene eller eldste utgjør ikke en presteklasse; de er ikke herrer over andre. Som Jesus sa, må en som tar ledelsen, være de andres tjener. I Jehovas vitners menighet er de eldste virkelig medarbeidere for Guds rike. — Matteus 20: 26, 27; 23: 8—11; Romerne 12: 8; 1. Korinter 3: 5; 4: 1, 2; Kolosserne 4: 11; 1. Tessaloniker 5: 12—14.
De eldste fører tilsyn med den undervisning som blir gitt på møtene, og tar ledelsen i forkynnelsesarbeidet. En av menighetens viktigste oppgaver er å forkynne det gode budskap om Riket i sitt tildelte distrikt. Tilsynsmennene tjener også som hyrder og besøker menighetens medlemmer for å oppmuntre dem når det er nødvendig. — Matteus 24: 14; Apostlenes gjerninger 1: 8; 1. Tessaloniker 2: 11, 12; 5: 14, 15; 2. Timoteus 2: 24—26; Hebreerne 13: 17; Jakob 5: 13—16; 1. Peter 5: 1—4.
De eldste er også forpliktet til å irettesette og gi tukt når noen følger en urett handlemåte og kan komme til å true menighetens enhet og åndelige og moralske renhet. — 1. Korinter 5: 4, 5, 7, 11—13; Titus 1: 9; 2: 15; 3: 10, 11.
Ved å komme regelmessig sammen med menigheten vil du kunne glede deg over oppbyggende fellesskap og høste mange åndelige velsignelser. — Salme 35: 18; 84: 11.
• Hvem fører tilsyn med de enkelte menigheter?
• På hvilket grunnlag blir tilsynsmennene utvalgt?
• Hvilke plikter har de?
[Bilder på side 13]
Tilsynsmennene underviser menigheten, tar ledelsen i forkynnelsen fra hus til hus, oppmuntrer forkynnerne ved å foreta hyrdebesøk og veileder og irettesetter når det er nødvendig