LEKSJON 29

Stemmekvalitet

FOLK lar seg ikke bare påvirke av hva som blir sagt, men også av hvordan det blir sagt. Hvis en som snakker til deg, har en behagelig, varm og vennlig stemme, er du ikke da mer innstilt på å lytte med velvilje enn hvis han har en kald og hard stemme?

Når en skal tilegne seg en ønskverdig stemmekvalitet, dreier det seg ikke bare om stemmeteknikk. Personligheten kan også komme inn i bildet. Etter hvert som en person går framover i kunnskap om Bibelens sannhet og blir flinkere til å anvende den, kommer dette til uttrykk ved at han begynner å snakke på en annen måte. Slike gudgitte egenskaper som kjærlighet, glede og vennlighet gjenspeiler seg i stemmen hans. (Gal. 5: 22, 23) Når han føler oppriktig omtanke for andre, vitner stemmen hans om det. Når takknemlighet erstatter en klagende ånd, framgår det både av ordvalget og av tonefallet. (Klag. 3: 39—42; 1. Tim. 1: 12; Jud. 16) Selv når du ikke forstår det språket som blir snakket, kan du lett høre forskjellen mellom en som er arrogant, intolerant, kritisk og streng, og en som er ydmyk, tålmodig, vennlig og kjærlig.

I noen tilfeller kan en uønsket stemmekvalitet komme av en sykdom som har skadet strupehodet, eller av en nedarvet fysisk defekt. Slike tilstander kan være så alvorlige at det ikke er mulig å korrigere dem fullt ut i denne tingenes ordning. Men i de fleste tilfeller kan en gjøre framskritt ved å lære å bruke taleorganene riktig.

Først av alt er det viktig å være klar over at stemmens karakter varierer fra person til person. Ikke prøv å etterligne en annens stemme. Gå i stedet inn for å utvikle din egen stemmes potensial, med dens særtrekk. Hva kan hjelpe deg til å gjøre det? Det er to grunnleggende faktorer inne i bildet.

Bruk riktig pusteteknikk. For å kunne bruke stemmen på best mulig måte er du avhengig av en viss mengde luft og av riktig pusteteknikk. Uten dette kan stemmen høres svak ut, og framføringen kan være stakkato.

Den bredeste delen av lungene ligger ikke øverst i brystkassen; dette området bare virker større på grunn av skulderbenene. Lungene er i stedet bredest like over mellomgulvet, den muskelplaten som er festet til de nedre ribbenene og skiller brysthulen fra bukhulen.

Hvis du bare fyller den øvre delen av lungene når du puster inn, slipper du snart opp for luft. Stemmen vil mangle kraft, og du blir fort sliten. For å få nok luft må du sitte eller stå oppreist og trekke skuldrene bakover. Prøv å unngå å bare utvide den øvre delen av brystet når du trekker pusten for å snakke. Fyll den nedre delen av lungene først. Når denne delen fylles, utvider den nedre delen av brysthulen seg sidelengs. Samtidig beveger mellomgulvet seg nedover og skyver litt på magesekken og innvollene, slik at du føler at beltet eller en annen del av påkledningen presser mot magen. Men lungene befinner seg ikke der nede; de ligger i brysthulen. For å teste deg selv kan du legge en hånd på hver side av den nedre delen av brystet. Pust dypt inn. Hvis du bruker riktig teknikk, vil du ikke trekke inn magen eller heve skuldrene. I stedet vil du føle at ribbenene beveger seg litt oppover og utover.

Konsentrer deg så om utåndingen. Unngå å sløse med luften ved å puste den raskt ut. Slipp den i stedet gradvis ut. Ikke prøv å kontrollere utåndingen ved å snøre sammen strupen. Da ville stemmen snart høres anstrengt og unormalt lys ut. Press fra bukmusklene og fra interkostalmusklene (mellom ribbenene) støter luften ut, mens mellomgulvet har innflytelse på hvor raskt den støtes ut.

Akkurat som en løper trener til en konkurranse, kan en taler utvikle riktig pusteteknikk ved å øve. Stå oppreist med skuldrene trukket litt tilbake, pust inn slik at du fyller den nedre delen av lungene, og pust gradvis ut mens du langsomt og rolig teller så langt du kan under en enkelt utånding. Øv så på å lese høyt mens du puster på samme måte.

Slapp av i spente muskler. En annen viktig forutsetning for god stemmekvalitet er å være avslappet. Det er bent fram overraskende hvor store framskritt en kan gjøre ved å lære å være avslappet mens en taler. Både sinnet og kroppen må være avslappet, for psykiske spenninger forårsaker muskelspenninger.

Du kan minske psykiske spenninger ved å betrakte tilhørerne på rette måte. Når det gjelder folk du treffer i felttjenesten, bør du huske at selv om du har studert Bibelen i bare noen måneder, sitter du inne med verdifulle kunnskaper om Jehovas hensikt som du kan gjøre dem kjent med. Og du besøker dem fordi de trenger hjelp, enten de er klar over det eller ikke. Hvis du på den annen side taler i en Rikets sal, er de fleste tilhørerne Jehovas tjenere. De er vennene dine, og de vil at du skal lykkes. Ingen i hele verden har så vennlige og varmhjertete tilhørere som vi har til vanlig.

Du kan slappe halsmusklene ved å konsentrere oppmerksomheten om disse musklene og bevisst minske spenningen i dem. Husk at stemmebåndene settes i svingninger når det strømmer luft gjennom dem. Stemmens toneleie forandrer seg etter som halsmusklene strammes eller slappes, akkurat som tonen fra en gitarstreng eller fiolinstreng forandrer seg når strengen strammes eller slakkes. Når du slapper stemmebåndene, blir toneleiet lavere. Ved å slappe halsmusklene kan du også lettere holde nesegangene åpne, noe som har direkte innvirkning på stemmekvaliteten.

Slapp av i hele kroppen — knærne, hendene, skuldrene, halsen. Det bidrar til den resonansen som er nødvendig for å få stemmen til å bære godt. Det frambringes resonans når hele kroppen fungerer som klangbunn, men muskelspenninger motvirker dette. Stemmetonen, som frambringes i strupehodet, gir resonans, ikke bare i nesegangene, men også i tennene, ganen, bihulene og benbygningen i brystet. Alt dette kan ha innvirkning på resonansens karakter. Hvis du legger noe oppå klangbunnen på en gitar, dempes lyden. Klangbunnen må kunne vibrere hvis den skal frambringe resonans. Slik er det også med benbygningen i kroppen, som holdes på plass av musklene. Med resonans kan du lettere modulere stemmen og uttrykke forskjellige følelser. Du kan nå en stor tilhørerskare uten å anstrenge stemmen.

HVORDAN STEMMEN DANNES

Grunnlaget for alle stemmelyder er den luftstrømmen du sender opp fra lungene. Lungene fungerer som blåsebelger som presser luft gjennom luftrøret og inn i strupehodet. Der inne sitter det på hver side to små muskelfolder som kalles stemmebånd. Det er i første rekke disse som frambringer lyd. De åpner og lukker luftveien gjennom strupehodet for å slippe luft inn og ut og dessuten for å holde uønskede partikler vekk fra lungene. Ved normal pusting frambringes det ingen lyd når luften passerer over stemmebåndene. Men når en person ønsker å snakke, sørger muskler for å stramme stemmebåndene, som dermed settes i svingninger når luft fra lungene presses forbi dem. Dette resulterer i lyd.

Jo mer stemmebåndene strammes, desto raskere vibrerer de, og desto høyere er de stemmetonene som frambringes. Og jo mer avslappet stemmebåndene er, desto lavere er stemmetonene. Etter at lydbølgen har forlatt strupehodet, kommer den inn i den øvre delen av halsen, som kalles svelget. Videre kommer den inn i munnen og nesehulen. Der blir det lagt til overtoner som modifiserer og forsterker grunntonen. Både ganen og tungen, tennene, leppene og kjeven samarbeider om å dele opp lydbølgene, som kommer ut i form av forståelig tale.

Den menneskelige stemme er et under, mer allsidig enn noe menneskelaget instrument. Den har evnen til å uttrykke følelser som spenner fra øm kjærlighet til brennende hat. Når stemmen blir riktig utviklet og oppøvd, kan den spenne over hele tre oktaver og frambringe ikke bare vakker sang, men også hjertevarmende tale.

HVORDAN VISSE PROBLEMER KAN OVERVINNES

Svak stemme. En myk stemme er ikke nødvendigvis svak. Hvis den er klangfull og har tiltalende overtoner, kan den være behagelig å høre på. Men for at stemmen skal kunne brukes på en virkningsfull måte, må den ha tilstrekkelig styrke.

For å bedre stemmens bæreevne må du gi den bedre resonans. Det betyr at du må lære å være avslappet i hele kroppen, slik det er beskrevet i denne leksjonen. I tillegg til bevisst avslapping av kroppen kan det hjelpe å utføre nynneøvelser. Leppene bør bare så vidt berøre hverandre, ikke presses hardt sammen. Føl hvordan det vibrerer i hodet og brystet mens du nynner.

Noen ganger høres stemmen svak eller anstrengt ut fordi en ikke er frisk eller ikke har fått nok søvn. Hvis den situasjonen bedrer seg, blir selvfølgelig også stemmen bedre.

Altfor lys stemme. Når spenningen i stemmebåndene øker, blir toneleiet høyere. En stemme som høres anspent ut, gjør tilhørerne anspent. Ved å slappe halsmusklene for å minske spenningen i stemmebåndene kan du gjøre toneleiet dypere. Gå bevisst inn for dette, og praktiser det i vanlige samtaler. Det hjelper også å puste dypt.

Nasal stemme. Dette problemet kan skyldes at nesegangene er tette, men noe slikt hører med til unntakene. Når en spenner musklene i halsen og munnen, hender det at nesegangene blir blokkert, slik at luften ikke kan passere fritt gjennom dem. Det fører til at en snakker i nesen. For å unngå dette er løsningen å slappe av.

Grov stemme. En slik stemme innbyr ikke til en vennlig utveksling av synspunkter. Den kan drive andre over på defensiven.

I noen tilfeller vitner dette om at en må gjøre seg vedvarende anstrengelser for å forandre personlighet. (Kol. 3: 8, 12) Hvis en har gjort det, kan det hjelpe å anvende prinsipper for stemmeteknikk. Prøv å slappe både halsen og kjeven. Det gjør stemmen mer behagelig og hindrer at den blir forvrengt ved at lyden presses ut mellom tennene.