Stemmen — en enestående gave

’INNEBYGD i åndedrettsapparatet ligger det som er av vesentlig betydning for mange musikkinstrumenter. Mellomgulvet er et trommeskinn som frembringer resonans. Stemmebåndene, som settes i svingninger når du snakker eller synger, er fiolinstrenger. Pusteapparatet, som sørger for at luft passerer fra lungene gjennom luftrøret, strupehodet, nesen, tennene og leppene, frembringer lydene fra blåseinstrumenter. Kroppen din omslutter et orkester.’

Vår lærer i stemmebruk snakker alltid til oss på den måten, med nøyaktig artikulerte ord og sterk resonans. ’Tenk dere stemmen deres som et uforlignelig musikkinstrument når vi nå skal se nærmere på noen av de innviklede tingene som skjer når stemmen dannes.’ Hun peker på en stor illustrasjon på veggen.

De to svampaktige lungene er beskyttet av brystkassen. De er skilt fra bukhulen av en kuppelformet muskel, mellomgulvet. ’Mellomgulvet.’ Hun trekker pusten dypt og knar musklene i mellomgulvet med stive fingrer. ’Kjenn det,’ sier hun. ’Kjenn hvordan mellomgulvet beveger seg når dere puster dypt inn. Det er viktig å vite hvor mellomgulvet er, og hva det er.’

Vi får vite at når vi puster inn, trekker mellomgulvet seg sammen og flates ut. Samtidig hever ribbensmusklene brystkassen og utvider den. Lufttrykket inne i lungene blir lavere. Luft utenfra trekkes inn. Vi har innåndet.

Så slappes mellomgulvet. Organer under det blir presset oppover. Ribbensmusklene slappes. Ribbena presses innover. Lungene trykkes sammen. Luften presses ut. Vi har utåndet.

Hvordan kan den luften som presses ut, danne stemme?

’Når legen kikker inn i munnen din med et speil,’ sier læreren, ’ser han en slags trekant langt nede i halsen. To av sidene er kantet med stemmebåndene, som består av fast, elastisk bindevev dekket av en slimhinne. De svinger når du puster. De lydene de frembringer, er stemmen din. Det trekantete organet er strupehodet.’

En av grunnene til at vi har forskjellig stemme, er at vi har forskjellig lengde og bredde på stemmebåndene. Stemmebåndene kan regulere tonehøyden. Stemmestyrken avhenger av den kraft som luftstrømmen presses ut med. Vi snakker og puster uten bevisste anstrengelser. Men jo bedre vi forstår denne vidunderlig konstruerte «ventilen» og hvordan den tjener hele åndedrettsapparatet, jo bedre kan vi bruke og kontrollere stemmen vår.

Er stemmen din behagelig å høre på? Er den kraftig? Klangfull? Variert? Hvis den mangler en eller annen ønsket egenskap eller har en eller annen ubehagelig karakter, er det stor sannsynlighet for at du kan forbedre den hvis du gjør deg bevisste anstrengelser. For å ha kontroll over stemmen må du ha kontroll over pusten, riktig kroppsholdning og bevisst trene viktige muskler i ansiktet, kjeven, tungen, leppene, nakken og skuldrene, ja, i hele kroppen.

Når for eksempel strupehodet er spent, kanskje på grunn av stiv kjeve eller stive muskler i nakken eller skuldrene, kan tonekvaliteten bli dårlig. Hvis du i tillegg puster galt og har en dårlig kroppsholdning, kan det ha uheldig innvirkning på stemmen din på utallige måter.

Bukånding

For at «orkestreringen» skal være god, må hele åndedrettsapparatet vies oppmerksomhet. Men la oss begynne med den rolle mellomgulvet spiller. Ved alminnelig åndedrett innånder vi cirka en halv liter luft, cirka en åttendedel av lungenes kapasitet. Hvordan kan vi utnytte resten av kapasiteten?

Vi må bokstavelig talt komme til bunns. Det vil si at vi må fylle de nederste delene av lungene med luft. Den nederste delen, som er den største, befinner seg nå nedenfor brystkassen. Å skyte brystet fram og heve skulderpartiet har lite å gjøre med det å puste dypt. Når du puster dypt inn, kjenner du at buken presser seg ut først, og at brysthulen bare utvides som en følge av det. Det er bukånding. Luften får komme helt ned i lungene og blir der som reserveluft. På grunn av denne reserveluften kan mellomgulvet fritt bevege seg opp og ned, og den er med på å opprettholde en lett reisning i hele overkroppen. Men for at den skal kunne holdes ved like, må vi ha en god kroppsholdning. Det kan være at vi må gjøre en del øvelser for å oppnå god kroppsholdning.

Bernice Loren sier i sin bok Effective Speaking at det er en slående likhet mellom øvelser for korrekt kroppsholdning og taleøvelser og de øvelsene som «blir anbefalt i blad om skjønnhetspleie mot dobbelthake, dårlig skulderstilling» og så videre. Den første øvelsen hun anbefaler for korrekt kroppsholdning og pusting, krever ingen anstrengelser, men at du bare «er avslappet». «Bøy hodet litt framover og løft det opp igjen åtte ganger.» Bøy så hodet lenger framover fra forbindelsen mellom nakken og skuldrene; bøy hodet og det øverste brystpartiet fra et punkt mellom skulderbladene; bøy hodet og overkroppen fra midjen; gjør noen gyngende bevegelser med kroppen og gi litt etter i knærne; og rett deg til slutt sakte opp fra anklene, knærne, lårene og så virvel for virvel i ryggsøylen, til du står helt oppreist.

En utmerket måte å slappe musklene i kjeven og ansiktet på er å smile uanstrengt. La tungen være myk og ligge nede bakerst i munnen. Forestill deg at tungen er forbundet med mellomgulvet og strekker seg derfra. Da blir ikke musklene i kjeven, nakken og skuldrene så spent.

Leppene og tungen

Vi bør si litt mer om tungen. Den er det lem som er mest aktivt når det gjelder å frembringe tale. Den er en komplisert muskelmasse. Den kan bevege seg i mange retninger og forandre form. Den kan skifte stilling for hver vokal, og den danner over halvparten av konsonantene.

Men det betyr ikke at leppene kan være stramme og så ubevegelige som et andenebb. Når en snakker, må særlig overleppen stadig foreta øvelser og forme buer, sirkler og flater. Det er ved å bevege leppene en avrunder eller fullfører mange vokaler. Leppene er «endestykket på en trompet», for det er de som gir flere konsonanter den siste finpuss. De må også være avslappet og smidige.

Hvordan man frembringer resonans

Vi har nå fått riktig kroppsholdning for at vi ikke skal bli hindret i å puste lett og rolig helt ned til mellomgulvet. Men la oss forvisse oss om at vi ikke på andre måter vanskeliggjør stemmedannelsen. Vi trekker pusten dypt og foretar bukånding. Kjeven, nakken og skuldrene er helt avslappet. Vi begynner å slippe pusten og lager en hhhhhhhh-lyd og kombinerer den så med en mmmmmmmm-lyd. Forestill deg at hhhmmm-lyden passerer oppover halsen og gjennom den harde gane og med full styrke inn i neseryggen. Hvis vi kjenner lett på kravebenet, halsen og nesen med fingertuppene, kan vi merke svingningene. Vi frembringer resonans.

Som vår lærer illustrerer med sin kraftige stemme: ’En uanstrengt og behagelig stemme er orkestreringen av alt det i kroppen som er med på å frembringe stemmen. Stemmens eier forestiller seg at mellomgulvet er festet til ansiktsmusklene, og at det ikke er noe imellom. Han snakker fra mellomgulvet og helt opp til øynene.

Vårt fantastisk innviklede system for stemmedanning kan innbefatte prinsippene bak en hel rekke musikkinstrumenter. Men ethvert menneskelaget instrument står det en konstruktør bak. Er det fornuftig å tro at vår stemme ble til uten en konstruktør? «Hvem er det som har gitt mennesket munn?» spurte Jehova en gang en mann og svarte: «Er det ikke jeg?» Stemmen vår og evnen til å kommunisere ved hjelp av tale er virkelig en enestående gave fra Gud. (2. Mosebok 4: 11) — Innsendt.

[Uthevet tekst på side 15]

Én måte du kan høre din egen stemme på, er å snakke inn i et hjørne samtidig som du holder begge hendene bak ørene. En kassettspiller ville være enda hedre

[Ramme/bilder på side 14]

DU KAN FORBEDRE STEMMEN DIN

Gjør det til en vane å ha god kroppsholdning

Fyll den nedre delen av lungene med luft først. Ikke bare skyt brystet fram

Øv deg på bukånding

Slapp musklene i kjeven, nakken og skuldrene

La tungen være myk og ligge nede bakerst i munnen. Leppene må være avslappet og smidige

Øv tungen og leppene

[Bilde på side 13]

LUNGENE

MELLOMGULVET