Mars

Den nye verden er ennå ikke her. Men tenk på noe av det som faktisk er her – stjernene, trærne, dyrene og alle menneskene. Ingen tviler på at alt dette er virkelig, selv om det fantes en tid da det ikke eksisterte. Grunnen til at alt dette er her nå, er at Jehova skapte det. (1. Mos 1:1, 26, 27) Jehova har også lovt at han skal skape en ny verden. Han kommer til å oppfylle det løftet. I den nye verden vil folk leve evig og ha perfekt helse. Til Jehovas fastsatte tid vil den nye verden bli like virkelig som det universet vi har rundt oss i dag. (Jes 65:17; Åp 21:3, 4) Mens du venter på den nye verden, bør du gjøre alt du kan for å styrke troen din. Vær takknemlig for gjenløsningen. Minn deg selv om Jehovas makt. Og fyll livet ditt med åndelige aktiviteter. Når du gjør det, kan du være blant dem «som ved tro og tålmodighet arver det som er lovt». – Hebr 6:11, 12. w23.04 31 avsn. 18–19

Jesus ser opp mot himmelen og ber høyt. Han ønsker å gi all ære til Jehova for det som nå skal skje. Deretter roper Jesus: «Lasarus, kom ut!» (Joh 11:43) Og Lasarus kommer virkelig ut av graven! Jesus har nettopp gjort det som noen trodde var helt umulig. Denne beretningen styrker vår tro på oppstandelseshåpet. Hvordan det? Husk det løftet Jesus ga Marta: «Din bror skal bli oppreist.» (Joh 11:23) I likhet med sin Far har Jesus både ønsket om og makten til å oppfylle det løftet. Tårene hans forteller oss at han lengter inderlig etter å fjerne døden og den sorgen som døden fører med seg. Da Lasarus kom ut av graven, viste Jesus at han har makten til å oppreise de døde. Tenk også på den påminnelsen Jesus ga Marta, i dagens vers. Vi har gode grunner til å tro på at Guds løfte om en oppstandelse kommer til å bli til virkelighet. w23.04 11–12 avsn. 15–16

Det kan være at vi må forandre på det vi ber om, når vi forstår tydeligere hva Jehovas vilje er. Vi må huske at Jehova har en hensikt, og at han vil gjennomføre den i samsvar med sitt tidsskjema. Den hensikten går ut på at han fullstendig og for alltid skal fjerne alle de problemene som fører til så mye lidelse i dag, for eksempel naturkatastrofer, sykdom og død. Han vil gjøre dette ved hjelp av sitt rike. (Dan 2:44; Åp 21:3, 4) Men fram til da lar han Satan få styre verden. (Joh 12:31; Åp 12:9) Hvis Jehova skulle fjerne menneskenes problemer nå, kunne det virke som om Satans styre ikke er så verst. Men selv om vi må vente på at Jehova oppfyller sin hensikt, betyr ikke det at han lar være å hjelpe oss. Jehova vil hjelpe oss. w23.05 8 avsn. 4; 9–10 avsn. 7–8

Hvordan kan vi hjelpe andre til å ha glede av minnehøytiden? Noe av det første vi må gjøre, er naturligvis å invitere dem. I tillegg til å invitere dem vi møter i felttjenesten, kan vi tenke over om det er noen slektninger, kolleger, skolekamerater eller andre vi kan invitere. Hvis vi ikke har nok trykte invitasjoner, kan vi dele en lenke til den elektroniske utgaven. Kanskje vi blir overrasket over hvor mange som kommer. (Fork 11:6) Når vi inviterer noen, bør vi huske på at de kanskje har noen spørsmål, spesielt hvis de aldri har vært på et av møtene våre før. Vi kan tenke over hvilke spørsmål de kan komme til å stille, og så forberede noen svar. Også etter at de har vært på minnehøytiden, kan det være at de har flere spørsmål. Vi ønsker å gjøre alt vi kan både før, under og etter minnehøytiden for å hjelpe dem som har «den rette innstillingen», til å ha nytte og glede av denne høytiden. – Apg 13:48. w24.01 12 avsn. 13, 15; 13 avsn. 16

I Bibelen står det om åtte personer som ble oppreist til liv på jorden. Kanskje du kan se nærmere på hver av disse beretningene. Når du gjør det, så vær oppmerksom på hva du kan lære av beretningene. Tenk på hvordan hvert eksempel viser at Jehova har et ønske om og makt til å gi de døde livet tilbake. Og tenk framfor alt over den viktigste av alle oppstandelser: Jesu oppstandelse. Husk at det var flere hundre som var øyenvitner til den. Det gir oss et solid grunnlag for troen vår. (1. Kor 15:3–6, 20–22) Så takknemlige vi er for at Jehova har gitt oss løftet om en oppstandelse! Vi kan være helt sikre på at dette løftet vil bli oppfylt, for Jehova har både ønsket om og makten til å oppfylle det. La oss være fast bestemt på å fortsette å styrke troen på dette fantastiske håpet. Ved å gjøre det kan vi komme enda nærmere Jehova, som i virkeligheten lover hver og en av oss: «Dine kjære skal bli oppreist!» – Joh 11:23. w23.04 8 avsn. 2; 12 avsn. 17; 13 avsn. 20

Beskjedenhet og ydmykhet er nært beslektede egenskaper. Vi viser at vi er beskjedne, ved å ha et rett syn på oss selv og våre begrensninger. Vi viser at vi er ydmyke, ved å sette andre høyere enn oss selv. (Fil 2:3) En beskjeden person er som regel også en ydmyk person. Gideon var en beskjeden og ydmyk mann. Da Jehovas engel sa til Gideon at han hadde blitt valgt ut til å redde Israel fra de militært sterke midjanittene, svarte Gideon: «Min klan er den minste i Manasse, og jeg er den minst betydningsfulle i min fars hus.» (Dom 6:15) Gideon følte seg ikke kvalifisert for oppgaven, men Jehova visste bedre. Med Jehovas hjelp klarte Gideon å utføre den oppgaven han fikk. De eldste gjør så godt de kan for å være beskjedne og ydmyke i alle ting. (Apg 20:18, 19) De skryter ikke av evnene sine eller det de får til. Og de tror heller ikke at de er verdiløse fordi de gjør noen feil. w23.06 3 avsn. 4–5

Det at Satans hode skal bli knust, ligger fortsatt over tusen år inn i framtiden. (Åp 20:7–10) Før det skjer, forutsier Bibelen helt spesielle hendelser. Først skal nasjonene kunngjøre: «Fred og sikkerhet!» (1. Tess 5:2, 3) «På et øyeblikk» vil den store trengsel begynne når nasjonene angriper all falsk religion. (Åp 17:16) Etter det vil Jesus kunngjøre dommen over menneskeheten og skille sauene fra geitene. (Matt 25:31–33, 46) Men Satan kommer ikke til å sitte passivt og se på. Fordi han hater Jehovas folk, vil han få en koalisjon av nasjoner som Bibelen kaller «Gog i Magog-landet», til å angripe dem. (Esek 38:2, 10, 11) På et tidspunkt vil den salvede rest bli samlet i himmelen for å kjempe sammen med Kristus og hans himmelske hærstyrker i Harmageddon-krigen, den siste delen av den store trengsel. (Matt 24:31; Åp 16:14, 16) Etter det vil Kristi tusenårige styre over jorden begynne. – Åp 20:6. w23.10 20–21 avsn. 9–10

I dag bor mange av Jehovas tjenere i land der arbeidet vårt er forbudt. Selv om de fortsetter å vise myndighetene respekt, nekter disse brødrene og søstrene i likhet med Obadja å slutte å tjene Jehova. (Matt 22:21) De viser at de har gudsfrykt, ved at de adlyder Gud mer enn mennesker. (Apg 5:29) Det gjør de ved å fortsette å forkynne det gode budskap og ved å holde møter i hemmelighet. (Matt 10:16, 28) De er opptatt av at deres brødre og søstre skal få den åndelige maten de trenger. Tenk på Henri, en bror som bor i et afrikansk land der arbeidet vårt var forbudt i en periode. Under forbudet meldte han seg frivillig til å levere litteratur til brødrene og søstrene. Han skrev: «Jeg er sjenert av natur ... Jehova ... ga meg det motet jeg trengte.» Tror du at du kan klare å være like modig som Henri? Du kan være det hvis du lærer å ha sunn frykt for Jehova. w23.06 16 avsn. 9, 11

Da Adam og Eva hadde gjort opprør, kan det ha sett ut som om Satan hadde klart å hindre Jehova i å gjennomføre sin hensikt, nemlig å fylle jorden med fullkomne, lydige mennesker. Satan kan ha trodd at Jehova ikke hadde særlig mange muligheter igjen. Én mulighet var å fjerne Adam og Eva og skape et annet fullkomment ektepar til å oppfylle hans hensikt med menneskene. Men hvis Jehova hadde gjort det, kunne Satan ha beskyldt ham for å være en løgner. Hvorfor? Fordi Jehova hadde sagt til Adam og Eva at det var deres etterkommere som skulle fylle jorden, som det står i 1. Mosebok 1:28. Eller Satan kan ha trodd at Jehova ville la Adam og Eva få ufullkomne etterkommere som aldri ville klare å bli fullkomne. (Fork 7:20; Rom 3:23) I så fall ville Satan uten tvil ha anklaget Jehova for å ha mislyktes. Hvorfor? Fordi den muligheten ikke ville føre til at Jehovas hensikt ble gjennomført, nemlig å fylle paradiset på jorden med fullkomne, lydige etterkommere av Adam og Eva. w23.11 5–6 avsn. 15–16

Jehova gir oss klar veiledning gjennom sitt Ord og gjennom sin organisasjon. Vi har ingen grunn til å føye noe til de instruksene han gir oss. (Ordsp 3:5–7) Derfor går vi ikke ut over det som står skrevet i Bibelen, og vi lager ikke regler for brødre og søstre i personlige spørsmål. Satan bruker «tomt bedrag» og «det som er grunnleggende i verden», til å villede og splitte mennesker. (Kol 2:8) I det første århundre omfattet dette filosofier basert på menneskelige resonnementer, ubibelske jødiske oppfatninger og læren om at de kristne måtte følge Moseloven. Disse tankene var bedrag fordi de tok fokuset vekk fra den sanne Kilden til visdom, Jehova. I dag bruker Satan nyhetsmediene og sosiale medier til å spre konspirasjonsteorier og falske nyheter som politiske ledere holder fram. w23.07 16 avsn. 11–12

Jehova løste opprøret til Satan og de første menneskene på en måte som må ha overrasket Satan. Jehova lot Adam og Eva få barn, slik at hans ord gikk i oppfyllelse. Han var ikke en løgner. Og Jehova viste at når han sier at han skal gjøre noe, kan ingenting hindre ham. Han sørget for at hans hensikt ville bli oppfylt, ved å sørge for at et «avkom» skulle redde lydige etterkommere av Adam og Eva. (1. Mos 3:15; 22:18) Satan må ha blitt sjokkert over den løsningen Jehova kom med – å sørge for en gjenløsning. Hvorfor? Fordi gjenløsningen er basert på uselvisk kjærlighet. (Matt 20:28; Joh 3:16) Den egenskapen har ikke Satan. Han er egoistisk. Så hva vil skje på grunn av gjenløsningsofferet? I slutten av tusenårsriket vil fullkomne, lydige etterkommere av Adam og Eva bo i et paradis på jorden – akkurat som Jehova har lovt. w23.11 6 avsn. 17

Vi holder Jehovas lov om livets og blodets hellighet. Hvorfor? Fordi Jehova sier at blodet representerer livet, som er en verdifull gave fra ham. (3. Mos 17:14) Da Jehova lot menneskene få spise kjøttet av dyr, sa han at de ikke skulle spise blodet. (1. Mos 9:4) Han gjentok dette budet da han ga israelittene Moseloven. (3. Mos 17:10) Og han ledet det styrende råd i det første århundre til å treffe den avgjørelsen at alle kristne må ‘holde seg borte fra blod’. (Apg 15:28, 29) Vi følger dette budet når vi treffer avgjørelser i medisinske spørsmål. Vi følger også nøye Jehovas høye moralnormer. Apostelen Paulus bruker et levende billedspråk når han råder oss til å ‘drepe tilbøyelighetene i kroppen’ – det vil si å ta opp kampen for å fjerne gale fysiske lyster. Vi vil ikke se på eller gjøre noe som kan føre til seksuell umoral. – Kol 3:5; Job 31:1. w23.07 15 avsn. 5–6

Var Samson så forelsket i Dalila at han ikke forsto hva hun var ute etter? Uansett hvordan det var, presset Dalila ham flere ganger til å avsløre hva som var årsaken til styrken hans, og til slutt røpet han det. Det Samson gjorde, førte til at han mistet styrken sin og Jehovas godkjennelse for en tid. (Dom 16:16–20) Samson fikk store problemer fordi han stolte på Dalila i stedet for Jehova. Filisterne fanget ham og stakk ut øynene hans. Han ble satt i fengsel i Gaza. Og han måtte utføre den simple oppgaven å dreie rundt kvernsteinen i fengselet. Han ble deretter ydmyket da filisterne var samlet til en stor fest. De bar fram et stort offer til sin falske gud Dagon, fordi de trodde at han hadde hjulpet dem til å fange Samson. De førte Samson fra fengselet til festen for å ‘more seg over ham’. – Dom 16:21–25. w23.09 5–6 avsn. 13–14

Kanskje en kollega eller en skolekamerat stiller oss et spørsmål rundt noe av det vi tror på. Da vil vi gjøre vårt beste for å forsvare troen vår, samtidig som vi respekterer meningene hans. (1. Pet 3:15) Så i stedet for å gå ut fra at spørsmålet er et angrep eller kritikk, kan vi se på det som en mulighet til å forstå hvordan han tenker. Uansett hva som er grunnen til at noen har stilt et spørsmål, bør vi reagere på en vennlig og mild måte. Svaret vårt kan kanskje få ham til å begynne å tenke. Hvis en kollega for eksempel spør om hvorfor vi ikke feirer bursdager, kan du tenke over dette: Kan det være at han rett og slett lurer på om vi har lov til å ha det gøy? Vi kan kanskje gjøre ham mindre bekymret hvis vi sier at vi setter pris på at han bryr seg om kollegene sine. Det kan føre til at vi får en hyggelig prat om hva man kan lære om bursdager ut fra Bibelen. w23.09 17 avsn. 10–11

For et privilegium vi har som kan bruke den tiden som er igjen, til å forkynne for folk over hele jorden. Apostelen Peter oppfordrer oss til å ‘alltid ha Jehovas dag i tankene’. (2. Pet 3:11, 12) Hvordan kan vi klare det? Vi bør tenke over de velsignelsene vi kommer til å få i den nye verden, og det bør vi helst gjøre hver dag. Se for deg at du puster inn helt ren luft, spiser sunn mat, tar imot familie og venner som blir oppreist fra døden, og lærer folk som levde for flere hundre år siden, om hvordan Bibelens profetier har blitt oppfylt. Når du tenker over dette, blir det lettere for deg å fortsette å vente og unngå å bli likegyldig til den tiden vi lever i. Fordi vi ‘vet på forhånd’ hvordan framtiden blir, vil vi ikke ‘bli villedet’ av falske lærere. w23.09 27 avsn. 5–6

De unge har mange rundt seg på sin alder som ofte er ‘ulydige mot foreldrene’ sine. (2. Tim 3:1, 2) Hvorfor er mange av dem ulydige? Noen foreldre gjør det motsatte av det de sier at barna skal gjøre. Og barna synes det er urettferdig. Andre ser på råd de får fra foreldrene sine, som gammeldagse, upraktiske eller altfor strenge. Hvis du er ung, er det da sånn du føler det? Mange synes det er vanskelig å følge Jehovas bud i dagens vers. Hva kan hjelpe deg til å klare det? Du kan lære å være lydig av det aller beste eksempelet – Jesus. (1. Pet 2:21–24) Han var et fullkomment menneske med ufullkomne foreldre. Men Jesus viste foreldrene sine ære, selv om de av og til gjorde feil og misforsto ham. – 2. Mos 20:12. w23.10 7 avsn. 4–5

Apostelen Paulus forklarte at de ofrene som Loven krevde, aldri kunne fjerne synder fullstendig. Det var derfor Loven hadde blitt opphevet. Paulus lærte dem så noen dype sannheter. Han minnet dem om at det var et bedre håp basert på Jesu offer som virkelig kunne hjelpe dem til å ‘nærme seg Gud’. (Hebr 7:18, 19) Paulus forklarte for hebreerne hvorfor deres måte å tilbe Jehova på som kristne var mye bedre enn den måten de hadde tilbedt ham på tidligere. Trekkene ved den jødiske religion var bare «en skygge av det som skulle komme, men virkeligheten er knyttet til Kristus». (Kol 2:17) Den skyggen en gjenstand kaster, gir bare en idé om hvordan gjenstanden ser ut. På lignende måte var den gamle jødiske måten å tilbe på bare en skygge av den virkeligheten som skulle komme. For at vi skal kunne tilbe Jehova på den måten han godkjenner, må vi forstå den ordningen han har innført for at vi skal kunne få tilgivelse for syndene våre. w23.10 25 avsn. 4–5

Daniel, kapittel 11, forteller om to konger, eller politiske makter, som kjemper mot hverandre om verdensherredømmet. Ved å sammenligne denne profetien med andre profetier i Bibelen kan vi forstå at «kongen i nord» er Russland og dets allierte, og at «kongen i sør» er den britisk-amerikanske verdensmakt. De av Guds folk som lever under styret til «kongen i nord», blir direkte forfulgt av denne kongen. Noen Jehovas vitner har blitt mishandlet og kastet i fengsel for sin tro. Men våre brødre og søstre blir ikke skremt av det «kongen i nord» gjør. De får i stedet sterkere tro. Hvorfor? Fordi de vet at forfølgelsen av Guds folk oppfyller profetiske uttalelser som Daniel kom med. (Dan 11:41) Å vite dette kan hjelpe oss til å fortsette å ha et sterkt håp og være trofaste mot Jehova. w23.08 11 avsn. 15–16

Jehova sammenligner oss med pupillen i sitt øye. Øyet er følsomt og en viktig del av kroppen. Så det er som om Jehova sier: «Hvis noen skader dere, mitt folk, skader de noe som er verdifullt for meg.» Fordi han elsker oss, er Jehova oppmerksom på hvordan vi føler det, og han ønsker å beskytte oss. Når vi har det vondt, har han det vondt. Så vi kan tillitsfullt be: «Beskytt meg som pupillen i ditt øye.» (Sal 17:8) Jehova vil at vi skal være overbevist om at han elsker hver og en av oss. Men han vet at det kan være vanskelig for deg å tro på det på grunn av det du har opplevd tidligere i livet. Eller kanskje du opplever noe nå som setter din tillit til Jehovas kjærlighet på prøve. Hva kan styrke tilliten din? Å tenke over hvordan Jehova uttrykker og viser sin kjærlighet til Jesus, de salvede og oss alle. w24.01 27 avsn. 6–7

Esra hadde sett hvordan Jehova støttet sitt folk i vanskelige tider. Flere år tidligere, i 484 fvt., bodde Esra sannsynligvis i Babylon da kong Ahasverus ga ordre om at jødene i hele Perserriket skulle drepes. (Est 3:7, 13–15) Esras liv var i fare! På grunn av denne trusselen fastet og sørget jødene ‘i alle provinsene’, og de ba helt sikkert til Jehova om å få hjelp. (Est 4:3) Tenk deg hvordan Esra og de andre jødene må ha følt det da rollene ble byttet om og de som hadde planlagt å drepe jødene, i stedet ble drept selv! (Est 9:1, 2) Det Esra opplevde i disse vanskelige tidene, kan ha forberedt ham på framtidige prøvelser og styrket høyst sannsynlig hans tillit til at Jehova kan beskytte sitt folk. w23.11 17 avsn. 12–13

Apostelen Paulus snakket først og fremst om «lovgjerninger», altså gjerninger som var påkrevd ifølge Moseloven, som Jehova ga til israelittene. (Rom 3:21, 28) Noen jødekristne på Paulus’ tid syntes tydeligvis at det var vanskelig å akseptere at de ikke lenger trengte å følge Moseloven. Paulus brukte derfor Abraham som et eksempel for å vise at det ikke er nødvendig med lovgjerninger for å bli godkjent av Gud, men at man må ha tro for å bli det. Det er oppmuntrende for oss å vite, for det viser at vi kan bli godkjent av Gud og ha et godt forhold til ham hvis vi tror på ham og Jesus. Men de gjerningene det står om i Jakob, kapittel 2, er ikke de samme som de lovgjerningene Paulus skrev om. Jakob snakket om de gjerningene de kristne gjør i hverdagen. (Jak 2:24) Og det er de gjerningene som viser om en kristen har ekte tro på Gud eller ikke. w23.12 4–5 avsn. 10–11

Søstre som tenker på å gifte seg, bør være veldig nøye med hvem de velger å gifte seg med. Husk at du vil måtte underordne deg den mannen du gifter deg med. (Rom 7:2; Ef 5:33) Så spør deg selv: «Er han en moden kristen? Er han mest opptatt av åndelige ting? Tar han gode valg? Innrømmer han feilene sine? Har han respekt for kvinner? Kan han ta vare på meg åndelig, materielt og følelsesmessig? Og husk at hvis du ønsker å finne en god ektemann, må du selv forberede deg på å være en god kone. En god kone er «en hjelper» for mannen sin og «et motstykke til ham». (1. Mos 2:18) Og fordi hun elsker Jehova, vil hun snakke positivt om mannen sin. (Ordsp 31:11, 12; 1. Tim 3:11) Du kan forberede deg til denne mulige rollen ved å styrke din kjærlighet til Jehova og ved å hjelpe andre i familien og i menigheten. w23.12 22–23 avsn. 18–19

Jehova lover å gi oss den visdommen vi trenger for å kunne ta gode avgjørelser. Vi trenger spesielt visdom fra Jehova når vi skal ta avgjørelser som vil påvirke resten av livet vårt. Han gir oss også styrke til å holde ut. Akkurat som Jehova hjalp Paulus, gir han oss styrke til å holde ut prøvelsene våre. (Fil 4:13) En måte han hjelper oss på, er gjennom vår åndelige familie. Natten før Jesus døde, ba han inderlig til Jehova. Han bønnfalt Jehova om at han måtte få slippe den vanæren det ville være å bli anklaget for blasfemi. Men Jehova besvarte bønnen hans på en annen måte. Han sendte en engel for å styrke ham. (Luk 22:42, 43) Jehova kan hjelpe oss på lignende måte ved at vi blir oppmuntret av en bror eller søster som ringer oss eller besøker oss. Vi kan alle se etter muligheter til å glede våre brødre og søstre med «et godt ord». – Ordsp 12:25. w23.05 10–11 avsn. 9–11

Uvirksomme som kommer på minnehøytiden, har kanskje vært redde for at de ikke ville bli tatt godt imot. Så unngå å stille dem ubehagelige spørsmål eller å komme med kommentarer som kan gjøre dem flaue eller såre dem. De er jo våre kjære brødre og søstre, og vi vil så gjerne tilbe Jehova sammen med dem igjen! (Sal 119:176; Apg 20:35) Vi forstår godt hvorfor Jesus sa at vi skal feire minnet om hans død hvert år. Det at vi gjør det, er bra for oss selv og andre på mange måter. (Jes 48:17, 18) Vi får sterkere kjærlighet til Jehova og Jesus. Vi viser hvor takknemlige vi er for det de har gjort for oss. Vi styrker forholdet vårt til våre brødre og søstre. Og kanskje vi får hjulpet andre til å lære hvordan de også kan få oppleve de velsignelsene som det er mulig å få på grunn av gjenløsningen. Så la oss gjøre alt vi kan for å være klare for årets minnehøytid – den viktigste dagen i året! w24.01 14 avsn. 18–19

Hvordan leder Jehova oss? Først og fremst ved hjelp av sitt skrevne Ord, Bibelen. Men han bruker også mennesker. Han bruker for eksempel «den trofaste og kloke slave» til å sørge for åndelig mat som hjelper oss til å ta gode valg. (Matt 24:45) Jehova leder oss også ved hjelp av andre dyktige menn. Kretstilsynsmennene og de eldste i menighetene gir oss for eksempel oppmuntring og veiledning som kan hjelpe oss når vi har det vanskelig. Vi er virkelig takknemlige for at vi får pålitelig veiledning nå i de kritiske siste dager! Det hjelper oss til å fortsette å leve på en måte som gjør at Jehova godkjenner oss, og til å fortsette å gå på veien til livet. Men av og til kan vi synes det er vanskelig å følge Jehovas veiledning, spesielt når den blir gitt gjennom ufullkomne mennesker. Når det skjer, trenger vi å ha tillit til at Jehova er den som leder sitt folk, og at det er bra for oss å følge hans veiledning. w24.02 20 avsn. 2–3

Vår kjærlighet til Jehova kan bli sterkere ved at vi studerer hans Ord grundig. Når du leser i Bibelen, så legg merke til hva du lærer om Jehova. Spør deg selv: «Hvordan viser denne beretningen at Jehova elsker meg? Hvilke grunner finner jeg her til å elske Jehova?» Noe annet vi kan gjøre for å vokse i vår kjærlighet til Jehova, er å be til ham hver dag og åpne hjertet vårt for ham. (Sal 25:4, 5) Og Jehova vil svare på bønnene våre. (1. Joh 3:21, 22) Vi bør også bli enda mer glad i andre. Noen år etter at apostelen Paulus var blitt en kristen, møtte han en ung mann som het Timoteus. Timoteus elsket Jehova, og han elsket mennesker. Paulus sa til filipperne: «Jeg har ingen med en slik innstilling som [Timoteus], ingen som så oppriktig vil ha omsorg for dere.» (Fil 2:20) Paulus var tydeligvis imponert over den kjærligheten Timoteus viste brødrene og søstrene. De menighetene Timoteus besøkte, gledet seg helt sikkert til han kom. – 1. Kor 4:17. w23.07 9 avsn. 7–10

Før israelittene gikk inn i det lovte land, døde Moses. Sluttet Jehova å hjelpe dem etter at denne trofaste mannen døde? Nei. Så lenge de var trofaste mot Jehova, sørget han for dem. Før Moses døde, ba Jehova ham om å utnevne Josva til å lede folket. Moses hadde gitt Josva opplæring i flere tiår. (2. Mos 33:11; 5. Mos 34:9) I tillegg var det mange dyktige menn til å ta ledelsen – ledere for tusen, hundre, femti og ti. (5. Mos 1:15) Så Guds folk ble tatt godt vare på. Et lignende eksempel gjelder Elia. Han hadde tatt ledelsen i den sanne tilbedelse i flere tiår. Men Jehova ga ham etter hvert en ny oppgave og forflyttet ham til Juda. (2. Kong 2:1; 2. Krøn 21:12) Ble trofaste mennesker i tistammeriket overlatt til seg selv? Nei. Elia hadde lært opp Elisja i flere år. Jehova fortsatte å gjennomføre sin hensikt, og han tok vare på sine trofaste tilbedere. w24.02 5 avsn. 12

De kristne i Efesos hadde tatt imot sannheten i Skriftene, som var som et lys som ledet dem. (Sal 119:105) De hadde sluttet å gjøre ting som hadde tilknytning til falsk religion, og de hadde sluttet å leve på en umoralsk måte. De hadde begynt å ‘etterligne Gud’ og gjorde det de kunne for å tjene Jehova og for å glede ham. (Ef 5:1) Før vi lærte sannheten, var vi også i et religiøst og moralsk mørke. Noen av oss feiret falske religiøse høytider. Andre levde et umoralsk liv. Men da vi lærte om Jehovas normer for rett og galt, gjorde vi forandringer. Vi begynte å leve på den måten han vil at vi skal gjøre, og det har vært bra for oss. (Jes 48:17) Men vi møter hele tiden utfordringer. Vi må holde oss borte fra det mørket som vi har forlatt, og ‘fortsette å leve som lysets barn’. w24.03 21 avsn. 6–7

Du føler kanskje at du ikke er klar for å innvie deg og bli døpt. Det kan være at du fortsatt trenger å gjøre noen forandringer i livet ditt for å kunne følge Jehovas normer. Eller kanskje du trenger mer tid på å styrke troen din. (Kol 2:6, 7) Ikke alle gjør framskritt like raskt, og ikke alle unge blir klare for å innvie seg og bli døpt i samme alder. Prøv å vurdere din åndelige framgang etter det du klarer å gjøre, uten å sammenligne deg med andre. (Gal 6:4, 5) Selv om du finner ut at du ennå ikke er klar for å innvie deg til Jehova, bør du fortsette å ha det som mål. Be om at Jehova må hjelpe deg til å gjøre de forandringene som kanskje er nødvendige. (Fil 2:13) Du kan være sikker på at han vil høre bønnen din og svare på den. – 1. Joh 5:14. w24.03 5 avsn. 9–10

En gang var Sara fortvilet og fortalte Abraham hva hun følte. Hun ga ham til og med skylden for problemet. Abraham visste at Sara villig underordnet seg og støttet de avgjørelsene han tok. Han lyttet til henne og prøvde å løse problemet. (1. Mos 16:5, 6) Hva kan vi lære? Dere ektemenn har myndighet til å ta avgjørelser for familien. (1. Kor 11:3) Men det vil være mest kjærlig å lytte oppmerksomt til kona di og ta hensyn til hva hun mener, før du tar en avgjørelse, spesielt hvis avgjørelsen vil berøre henne. (1. Kor 13:4, 5) En annen gang ville Abraham vise gjestfrihet da han fikk uventet besøk. Han ba Sara slippe det hun hadde i hendene, og lage en stor mengde brød. (1. Mos 18:6) Sara gjorde med en gang det Abraham ba om. Du som er en gift søster, kan etterligne Sara ved å støtte de avgjørelsene mannen din tar. Når du gjør det, styrker du ekteskapet deres. – 1. Pet 3:5, 6. w23.05 24–25 avsn. 16–17

Etter at Gideon hadde blitt utnevnt til dommer, ble hans lydighet og mot satt på prøve. Han fikk den farlige oppgaven å ødelegge farens Baal-alter. (Dom 6:25, 26) Senere, da han hadde samlet en hær, fikk han to ganger beskjed om å redusere størrelsen på hæren. (Dom 7:2–7) Til slutt sa Jehova til ham at han skulle angripe fiendens leir midt på natten. (Dom 7:9–11) De eldste må være ‘klare til å adlyde’. En lydig eldste følger det Bibelen sier, og den veiledningen han får fra Jehovas organisasjon. På den måten er han et godt eksempel for andre. Men lydigheten hans kan bli satt på prøve. For eksempel kan han få mange instrukser, eller kanskje disse instruksene forandrer seg raskt, slik at han synes det er vanskelig å følge dem. Kanskje han lurer på om veiledningen er praktisk gjennomførbar eller fornuftig. Eller kanskje han blir bedt om å gjøre en oppgave som setter hans egen frihet i fare. Hvordan kan de eldste etterligne Gideons lydighet i slike situasjoner? Lytt oppmerksomt til veiledning og følg den. w23.06 4–5 avsn. 9–11