Juni

Jehova velsignet de første kristne fordi de tilpasset seg nye situasjoner. De ble ofte forfulgt, noen ganger når de minst ventet det. Tenk på det Paulus og Barnabas opplevde. Da de forkynte i Lystra og området omkring, ble de først varmt mottatt av dem som hørte på dem. Men senere kom det noen motstandere som «fikk folkemengden over på sin side», og noen av de samme menneskene steinet Paulus helt til de trodde at han var død. (Apg 14:19) Paulus og Barnabas fortsatte likevel å forkynne på andre steder. Hva førte det til? De hjalp «nokså mange til å bli disipler». Det de sa og gjorde, oppmuntret trosfellene deres. (Apg 14:21, 22) Paulus og Barnabas ga ikke opp til tross for forfølgelse, og det var til hjelp for mange. Hvis heller ikke vi gir opp i tjenesten for Jehova, vil vi bli velsignet. w23.04 16–17 avsn. 13–14

Kong David hadde mange farlige fiender i løpet av livet, og han ba ofte til Jehova om hjelp. David var sikker på at Jehova hørte og svarte på bønnene hans. Det kan du også være. Bibelen viser at Jehova kan gi oss den visdommen og styrken vi trenger for å holde ut. Han kan bruke vår åndelige familie og til og med dem som for tiden ikke tjener ham, til å hjelpe oss på en eller annen måte. Selv om Jehova ikke alltid svarer på bønnene våre på den måten som vi forventer, vet vi at han vil besvare dem. Han vil sørge for at vi får akkurat det vi trenger, når vi trenger det. Så fortsett å be i tro og ha tillit til at Jehova hører deg, at han vil sørge for deg, og at han i den nye verden vil ‘mette alt som lever, med hva det ønsker’. – Sal 145:16. w23.05 8 avsn. 4; 13 avsn. 17–18

Det er fint å fokusere på fordelene ved å nå et mål. Hvilke fordeler kan du fokusere på? Hvis målet ditt gjelder bibellesning eller bønn, så tenk over hvordan det vil styrke vennskapet ditt med Jehova. (Sal 145:18, 19) Hvis målet ditt er å bli flinkere til å vise en kristen egenskap, kan du fokusere på hvordan det vil gi deg et bedre forhold til andre. (Kol 3:14) Kanskje du kan lage en liste over alle fordelene ved å nå målet ditt. Se jevnlig på denne listen. Vær også sammen med dem som motiverer deg. (Ordsp 13:20) Realistisk sett har vi alle dager da vi ikke føler oss så motivert. Betyr det at vi ikke kan jobbe mot målet vårt? Nei. Vi kan fortsatt jobbe mot det målet vi har satt, også når vi ikke er så motivert. Selv om dette vil kreve selvdisiplin, er det vel verdt det. w23.05 27–28 avsn. 5–8

Det at vi vet at vi er ansvarlige for de valgene vi tar, kan få oss til å innrømme det gale vi har gjort, rette opp feilene våre og unngå å gjøre det samme igjen. Og det vil hjelpe oss til å fortsette i løpet for livet. Hva kan du gjøre hvis du har tatt et dårlig valg? Godta at du ikke kan forandre fortiden. Ikke bruk mye tid og energi på å rettferdiggjøre det du har gjort, eller å skylde på andre. Ta i stedet ansvar for feilene dine og gjør det beste ut av situasjonen du er i nå. Hvis du har dårlig samvittighet for noe du har gjort, så be inderlig til Jehova, innrøm feilen og be ham om å tilgi deg. (Sal 25:11; 51:3, 4) Be den du har såret, om unnskyldning, og søk om nødvendig hjelp hos de eldste. (Jak 5:14, 15) Lær av feilene dine, og prøv å ikke gjøre det samme igjen. Da kan du være sikker på at Jehova vil tilgi deg og sørge for at du får den støtten du trenger. – Sal 103:8–13. w23.08 28 avsn. 8–9

Jehojada hadde god påvirkning på kong Jehoasj. Det førte til at den unge kong Jehoasj ønsket å gjøre Jehovas vilje. Men etter at Jehojada døde, hørte Jehoasj på frafalne fyrster. (2. Krøn 24:4, 17, 18) Selv om Jehova ble dypt såret, «fortsatte [han] å sende profeter til dem for å føre dem tilbake til seg, ... men de ville ikke høre». De hørte ikke engang på Jehojadas sønn Sakarja, som ikke bare var Jehovas profet og prest, men som også var fetteren til Jehoasj. Kong Jehoasj fikk til og med Sakarja drept. (2. Krøn 22:11; 24:19–22) Jehoasj fortsatte ikke å ha en sunn frykt for Jehova. Jehova hadde sagt: «De som forakter meg, skal behandles med forakt.» (1. Sam 2:30) En liten syrisk hær beseiret senere ‘den meget store hæren’ til Jehoasj og «etterlot ham alvorlig såret». (2. Krøn 24:24, 25) Jehoasj ble drept av sine egne tjenere fordi han hadde drept Sakarja. w23.06 18–19 avsn. 16–17

Apostelen Paulus hadde vært en god stund i Efesos, der han forkynte det gode budskap og underviste. (Apg 19:1, 8–10; 20:20, 21) Han var veldig glad i sine brødre og søstre og ville hjelpe dem til å være trofaste mot Jehova. De efeserne som Paulus skrev til, hadde en gang hatt falske religiøse oppfatninger og vært veldig overtroiske. Efesos var beryktet for sin grove umoral og skamløse oppførsel. Det var vanlig å høre grovt snakk i byens teatre og til og med under religiøse høytider. (Ef 5:3) Mange av innbyggerne hadde «mistet all moralsk sans», et uttrykk som bokstavelig betyr «å ha sluttet å føle smerte». (Ef 4:17–19) Før efeserne lærte hva som egentlig er rett, og hva som egentlig er galt, hadde de ikke dårlig samvittighet. Paulus kunne derfor si om dem at de var «i mentalt mørke og langt borte fra det livet som er knyttet til Gud». Men noen av efeserne ble ikke værende i dette mørket. w24.03 20 avsn. 2, 4; 21 avsn. 5–6

Gideons oppgave som dommer kunne være fysisk krevende. Den natten midjanittene flyktet fra slaget, jaget Gideon dem helt fra Jisreel-dalen til Jordan-elven. (Dom 7:22) Stoppet Gideon ved Jordan-elven? Nei! Selv om han og de 300 mennene hans var slitne, krysset de elven og fortsatte å følge etter midjanittene. Til slutt tok de dem igjen og beseiret dem. (Dom 8:4–12) Gideon stolte på at Jehova ville gi ham styrke, og det gjorde han. (Dom 6:14, 34) En gang forfulgte Gideon og mennene hans to midjanittiske konger til fots, mens kongene kan ha ridd på kameler. (Dom 8:12, 21) Men med Jehovas hjelp klarte israelittene å få tak i dem og ta dem til fange. De eldste kan på lignende måte stole på Jehova, som ‘aldri blir trett eller sliten’. Han vil gi dem styrke når de trenger det. – Jes 40:28, 29. w23.06 6 avsn. 14; 7 avsn. 16

Vi kan være trofaste uansett hvilke prøvelser vi måtte møte. Så stol på Jehova. Tenk over hvordan Barak lyktes fordi han stolte på de instruksene han fikk fra Jehova. Selv om det ikke fantes et skjold eller en lanse i hele landet, ba Jehova ham om å dra ut i kamp mot de velutstyrte styrkene til den kanaaneiske hærføreren Sisera. (Dom 5:8) Profetinnen Debora ba Barak dra ned fra fjellet og kjempe mot Sisera og hans 900 stridsvogner. Selv om stridsvognene hadde en klar fordel på en flat slette, adlød Barak. Idet soldatene gikk ned fra Tabor-fjellet, sørget Jehova for at det regnet kraftig. Siseras stridsvogner ble sittende fast i gjørmen, og Barak seiret med Jehovas hjelp. (Dom 4:1–7, 10, 13–16) På lignende måte vil vi seire med Jehovas hjelp hvis vi stoler på ham og den veiledningen han gir gjennom sin organisasjon. w23.07 19 avsn. 17–18

Vi må være tålmodige for å kunne få evig liv. I likhet med trofaste tjenere i gammel tid må vi vente tålmodig på at Jehova skal oppfylle sine løfter. (Hebr 6:11, 12) Bibelen sammenligner oss med en bonde. (Jak 5:7, 8) En bonde arbeider hardt for å så og vanne, men han vet ikke nøyaktig når plantene vil begynne å vokse. Han venter derfor tålmodig og stoler på at han etter hvert vil kunne høste en avling. På samme måte kan vi holde oss opptatt med åndelige aktiviteter selv om ‘vi ikke vet hvilken dag vår Herre kommer’. (Matt 24:42) Vi venter tålmodig og er helt sikre på at Jehova kommer til å oppfylle alt han har lovt, til rett tid. Hvis vi blir utålmodige, kan det være at vi blir lei av å vente og begynner å drive vekk fra sannheten. Det kan også være at vi begynner å fokusere på ting som vi tror vil gjøre oss lykkelige her og nå. Men hvis vi er tålmodige, kan vi holde ut til enden og bli frelst. – Mi 7:7. w23.08 21 avsn. 7

Ved å sammenligne profetien i Daniel 2:41–43 med andre profetier i Daniel og Åpenbaringen forstår vi at føttene står for den britisk-amerikanske alliansen, den dominerende verdensmakten i dag. Daniel sa om denne verdensmakten at «riket dels [skulle] være sterkt og dels være svakt». Hvorfor skulle det dels være svakt? Fordi vanlige folk, som den myke leiren er et bilde på, gjør det vanskeligere for riket å handle med jernlignende styrke. Vi kan lære viktige sannheter av den statuen som Daniel beskrev. For det første: Den britisk-amerikanske verdensmakt har vist styrke på flere måter. Den spilte for eksempel en sentral rolle på den seirende siden i begge verdenskrigene. Men denne verdensmakten har blitt svekket og vil fortsette å være svekket fordi innbyggerne kjemper mot hverandre og mot myndighetene. For det andre: Denne alliansen vil være den siste verdensmakten som hersker før Guds rike gjør ende på alle menneskelige riker. w23.08 10–11 avsn. 12–13

Av og til var David helt fortvilet på grunn av alle de problemene og prøvelsene han møtte. (Sal 18:4, 5) Men Jehovas kjærlighet og omsorg styrket ham. Da David var helt utmattet, ledet Jehova ham til «grønne beitemarker» og «vannrike hvilesteder». Dette ga David ny styrke, og det gjorde at han kunne fortsette å tjene Jehova med glede. (Sal 18:28–32; 23:2) Vi opplever det samme i dag når vi møter prøvelser og problemer i livet, for «det er på grunn av Jehovas lojale kjærlighet at vi ikke har gått til grunne». (Klag 3:22; Kol 1:11) David var ofte i livsfare, og han hadde mange mektige fiender. Men Jehovas kjærlighet fikk ham til å føle seg trygg og beskyttet. David kunne føle at Jehova var med ham i enhver situasjon, og det beroliget ham. Derfor sang han: «[Jehova] utfridde meg fra alt jeg var redd for.» (Sal 34:4) Selv om David av og til var veldig redd, vant han over frykten fordi han visste at Jehova elsket ham. w24.01 30 avsn. 15–17

Lær av de dårlige valgene Jehoasj tok. Etter at øverstepresten Jehojada var død, valgte Jehoasj å være sammen med dårlige venner. (2. Krøn 24:17, 18) Han hørte på Judas fyrster, som ikke elsket Jehova. Du er sikkert enig i at Jehoasj burde ha holdt seg unna disse mennene som gjorde det som var ondt. Men i stedet lyttet han til disse såkalte vennene. Da fetteren hans, Sakarja, prøvde å korrigere ham, befalte han faktisk at Sakarja skulle drepes. (2. Krøn 24:20, 21; Matt 23:35) Så forferdelig og meningsløst! Jehoasj begynte bra, men ble dessverre en morder og en frafallen – en som motarbeidet Jehova. Til slutt ble han drept av sine egne tjenere. (2. Krøn 24:22–25) Så annerledes livet hans hadde blitt hvis han hadde fortsatt å lytte til Jehova og dem som elsket Ham! w23.09 9 avsn. 6

Jesus visste at apostelen Peter kunne være trofast. Så han sa vennlig til Peter: «Ikke vær redd.» Den tilliten Jesus viste Peter, forandret livet hans. Peter og broren hans, Andreas, forlot senere fiskeryrket og ble disipler av Jesus på heltid, og det førte til mange velsignelser. (Mark 1:16–18) Peter opplevde mye fantastisk som disippel av Jesus. Han så at Jesus helbredet syke, drev ut demoner og til og med ga døde livet tilbake. (Matt 8:14–17; Mark 5:37, 41, 42) Peter fikk også et syn av den herlige stillingen Jesus skulle få som Konge i Guds rike, noe som gjorde stort inntrykk på ham. (Mark 9:1–8; 2. Pet 1:16–18) Ja, Peter opplevde ting som han aldri kunne ha sett for seg. Så glad han må ha vært over at han ikke lot det negative synet han hadde på seg selv, få ham til å gå glipp av disse velsignelsene! w23.09 21 avsn. 4–5

I sitt første brev brukte Peter uttrykket «inderlig kjærlighet». Slik kjærlighet dekker ikke bare over noen få synder, men «en mengde synder». (1. Pet 4:8) Peter tenkte kanskje tilbake på det Jesus hadde lært ham om å tilgi flere år tidligere. På det tidspunktet trodde Peter sannsynligvis at han strakte seg langt da han foreslo at han skulle tilgi sin bror «så mange som 7 ganger». Men Jesus lærte ham – og oss – å tilgi «77 ganger», det vil si uten å sette en grense. (Matt 18:21, 22) Hvis du har følt at det er vanskelig å følge denne veiledningen, så ikke mist motet. Alle Jehovas ufullkomne tjenere har av og til slitt med å tilgi. Det viktige nå er at du gjør det som skal til for å tilgi din bror eller søster og få et fredelig forhold til ham eller henne. w23.09 29 avsn. 12

Da Jona var i magen på fisken, var han overbevist om at Jehova ville lytte til bønnen hans fordi han var ydmyk og angret, og han var sikker på at Jehova ville hjelpe ham. Jehova reddet Jona, og senere var Jona klar for å gjennomføre den oppgaven Jehova hadde gitt ham. (Jona 2:10–3:4) Når du har hatt det vanskelig, har det da hendt at du har vært så bekymret at du ikke har klart å be til Jehova? Eller har du vært så sliten at du ikke orket å studere? Husk at Jehova vet alt om hvordan du har det. Så selv om du bare ber en kort bønn, kan du være sikker på at han vil gi deg akkurat det du trenger. (Ef 3:20) Hvis det er vanskelig å lese og studere fordi du er syk, føler deg sliten eller er veldig bekymret og urolig, kan du kanskje prøve å lytte til lydinnspillinger av Bibelen eller publikasjonene våre. Det kan også være at du synes at det er til hjelp å lytte til en av sangene våre eller se en video på jw.org. Ved å be til Jehova og ved å se etter svar i Bibelen og i all den andre åndelige maten han gir oss, lar du ham gjøre deg sterk. w23.10 13 avsn. 6; 14 avsn. 9

Tabernakelet og de templene som senere ble bygd i Jerusalem, hadde den samme grunnleggende utformingen. Inni var det to rom – «Det hellige» og «Det aller helligste» – som var atskilt fra hverandre med et brodert forheng. (Hebr 9:2–5; 2. Mos 26:31–33) Inni Det hellige var det en lampestake av gull, et brennofferalter og et skuebrødsbord. Det var bare «de salvede prestene» som fikk lov til å gå inn i Det hellige for å utføre sine hellige plikter. (4. Mos 3:3, 7, 10) I Det aller helligste sto paktens ark, som var kledd med gull og representerte Jehovas nærvær. (2. Mos 25:21, 22) Det var bare øverstepresten som fikk lov til å gå innenfor forhenget og inn i Det aller helligste på den årlige soningsdagen. (3. Mos 16:2, 17) Han gikk inn med blodet av dyr for å gjøre soning for sine egne og folkets synder. Etter hvert gjorde Jehova det klart hva de ulike trekkene ved tabernakelet sto for. – Hebr 9:6, 7. w23.10 27 avsn. 12

Mange ganger i Guds Ord finner vi påbudet om at vi «skal elske hverandre». (Joh 15:12; Rom 13:8; 1. Tess 4:9; 1. Pet 1:22; 1. Joh 4:11) Men kjærlighet er en følelse vi har inni oss, som ikke noe menneske kan se. Så hvordan kan vi da gjøre kjærligheten vår til andre synlig? Ved det vi sier og gjør. Vi kan vise at vi elsker våre brødre og søstre, på mange forskjellige måter. Her er noen eksempler: «Snakk sant med hverandre.» (Sak 8:16) «Hold fred med hverandre.» (Mark 9:50) «Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Rom 12:10) «Ta ... imot hverandre.» (Rom 15:7) «Fortsett ... å tilgi hverandre.» (Kol 3:13) «Fortsett å bære hverandres byrder.» (Gal 6:2) «Fortsett ... å trøste hverandre.» (1. Tess 4:18) «Fortsett ... [å] oppbygge hverandre.» (1. Tess 5:11) «Be for hverandre.» – Jak 5:16. w23.11 9 avsn. 7–8

Hver dag tar vi valg som krever at vi har sterk tro. Vi tar for eksempel valg når det gjelder hvem vi skal være sammen med, underholdning, utdannelse, familieliv og arbeid. Vi bør spørre oss selv: Viser valgene mine at jeg er sikker på at denne verden er midlertidig og snart skal bli erstattet av Guds nye verden? Eller er valgene mine påvirket av mennesker som tror at døden er slutten på alt? (Matt 6:19, 20; Luk 12:16–21) Vi kommer til å ta de beste valgene hvis vi styrker troen vår på at den nye verden snart er her. Vi møter også prøvelser som krever sterk tro. Vi kan bli forfulgt, få en kronisk sykdom eller oppleve andre ting som kan gjøre oss motløse. Til å begynne med tenker vi kanskje at dette skal vi klare fint. Men hvis prøvelsen varer lenge – noe prøvelser ofte gjør – trenger vi sterk tro for å kunne holde ut og fortsette å tjene Jehova med glede. – 1. Pet 1:6, 7. w23.04 27 avsn. 4–5

Jehova forventer at vi gjør vår del når vi har bedt om noe. Det kan for eksempel være at en bror ber Jehova om hjelp til å få fri fra jobben så han kan dra på et regionalt stevne. Hvordan kan det være at Jehova besvarer den bønnen? Han kan gi broren det motet han trenger for å spørre sjefen sin. Men broren må også gjøre sitt ved å gå og snakke med sjefen. Kanskje han må spørre flere ganger. Det kan også være at han tilbyr seg å bytte vakt med en kollega eller å ta fri uten å få betalt. Jehova forventer at vi fortsetter å be om ting som er viktige for oss. Ut fra det Jesus sa, forstår vi at vi ikke vil få alt vi ber om, med en gang. (Luk 11:9) Så ikke gi opp! Be inderlig og gjentatte ganger. (Luk 18:1–7) Når vi gjør det, viser vi Jehova at det vi ber om, ikke bare er et innfall, men at det betyr noe for oss. Vi viser også at vi stoler på at han kan hjelpe oss. w23.11 22 avsn. 10–11

Jehova lovte sin venn Abraham: «Gjennom ditt avkom skal alle jordens nasjoner oppnå en velsignelse.» (1. Mos 15:5; 22:18) Fordi Abraham hadde sterk tro på Gud, var han overbevist om at hans løfte ville bli oppfylt. Da Abraham var 100 år og Sara var 90, hadde dette trofaste paret fortsatt ikke fått en sønn. (1. Mos 21:1–7) Men som Bibelen sier, «trodde Abraham likevel, på grunnlag av håp, på at han skulle bli far til mange nasjoner i samsvar med det som var blitt sagt». (Rom 4:18) Og vi vet at det Abraham håpet på, ble til virkelighet. Han fikk den sønnen han hadde lengtet etter, da han ble far til Isak. Hvorfor var Abraham så sikker på at Jehova ville holde sitt løfte? På grunn av sitt nære forhold til Jehova var Abraham «fullstendig overbevist om at det Gud hadde lovt», ville skje. (Rom 4:21) Jehova godkjente Abraham og regnet ham som rettferdig på grunn av hans tro. – Jak 2:23. w23.12 8 avsn. 1–2

En ung mann som er pålitelig, tar seg godt av alle de oppgavene han får. Tenk på Jesu fullkomne eksempel. Han var aldri likegyldig eller uansvarlig. Han gjorde i stedet alt Jehova ba ham om å gjøre, også når det var vanskelig å gjøre det. Han elsket mennesker – spesielt disiplene sine – og ga villig sitt liv for dem. (Joh 13:1) Så etterlign Jesus ved å gjøre ditt beste i alle oppgaver du får. Hvis du ikke er sikker på hvordan du skal gjøre en oppgave, så vær ydmyk og be om hjelp fra modne brødre. Ikke vær fornøyd med å gjøre bare det som er absolutt nødvendig. (Rom 12:11) Fullfør i stedet oppgaven «som for Jehova og ikke for mennesker». (Kol 3:23) Du er selvfølgelig ikke perfekt, så vær ydmyk og innrøm de feilene du gjør. – Ordsp 11:2. w23.12 26 avsn. 8

Vi føler stor glede når vi blir døpt og blir en del av Jehovas familie. Det er en ære å ha dette nære forholdet til Jehova. Vi kan si som salmisten David: «Lykkelig er den som du [Jehova] velger ut og lar komme nær deg, så han kan bo i dine forgårder.» (Sal 65:4) Jehova lar ikke hvem som helst få komme inn i hans forgårder. Han velger dem som viser at de ønsker å ha et nært forhold til ham. (Jak 4:8) Når du innvier deg til Jehova og blir døpt, kan du være sikker på at han vil ‘øse ut velsignelser over deg til du ikke mangler noe’. (Mal 3:10; Jer 17:8) Å bli døpt er bare begynnelsen. Du må gjøre ditt beste for å leve opp til innvielsesløftet ditt, også når du møter fristelser eller trosprøver. (Fork 5:4, 5) Som en disippel av Jesus må du etterligne ham og følge hans bud så nøye som mulig. – Matt 28:19, 20; 1. Pet 2:21. w24.03 8 avsn. 1–3

Hva om du og ektefellen din ikke liker å bruke tid sammen? Hva kan dere gjøre da? Tenk på et bål. Det flammer ikke opp på et øyeblikk. Man må gradvis legge på større og større vedkubber. Kanskje dere kan begynne med å bruke litt tid sammen hver dag. Gjør noe dere begge liker. (Jak 3:18) Ved å starte i det små kan dere blåse liv i kjærligheten igjen. Respekt er helt nødvendig i et ekteskap. Det er som oksygen som får et bål til å brenne. Uten oksygen vil bålet raskt slokne. Og hvis det ikke er respekt i et ekteskap, vil kjærligheten slokne. Når ektefeller viser hverandre respekt, holder de kjærligheten levende. Men husk at spørsmålet ikke er om du mener at du viser respekt, men om ektefellen din føler seg respektert. w23.05 22 avsn. 9; 24 avsn. 14–15

I Bibelen leser vi om trofaste tjenere for Jehova som var redde på grunn av fiender eller andre ting. (Sal 18:4; 55:1, 5) Vi kan møte motstand på skolen, på jobben, fra familien eller fra myndighetene. Vi kan til og med stå i fare for å dø på grunn av sykdom. I slike situasjoner kan vi føle oss som et hjelpeløst lite barn. Hvilken hjelp gir Jehova oss når vi føler det sånn? Han trøster og beroliger oss. Så bruk regelmessig tid sammen med Jehova ved å be til ham og lese i Bibelen. (Sal 77:1, 12–14) Da vil sannsynligvis det første du tenker på når du er redd, være å snakke med din himmelske Far. Fortell ham hva du er redd for og bekymrer deg for. La ham svare deg og trøste deg gjennom Bibelen. – Sal 119:28. w24.01 24–25 avsn. 14–16

Motivasjon spiller en nøkkelrolle i å nå åndelige mål. En som er motivert, har et sterkt ønske om å jobbe mot å nå målet sitt. Og jo mer motivert vi er, jo mer sannsynlig er det at vi klarer å nå målene våre. Så hva kan du gjøre for å bli mer motivert? Be om å bli mer motivert. Ved hjelp av sin hellige ånd kan Jehova motivere deg til å nå målet ditt. Noen ganger setter vi oss et mål fordi vi vet at vi burde gjøre det, og det er bra. Men det er ikke sikkert at vi egentlig ønsker å nå dette målet. Tenk over hva Jehova har gjort for deg. (Sal 143:5) Apostelen Paulus tenkte på den ufortjente godheten Jehova hadde vist ham, og det motiverte ham til å gjøre mer for Jehova. (1. Kor 15:9, 10; 1. Tim 1:12–14) Når du tenker over hva Jehova har gjort for deg, blir du mer motivert til å nå det målet du har satt deg. – Sal 116:12. w23.05 27 avsn. 3–5

Vi gleder vår himmelske Far når vi lovpriser hans navn. (Sal 119:108) Men betyr dette at Den Allmektige Gud er som ufullkomne mennesker som trenger ros fordi de har dårlig selvtillit og er usikre på hva andre mener om dem? Nei. Når vi lovpriser vår himmelske Far, er vi med på å motbevise en løgn som angår oss alle. Satan påstår at ikke noe menneske lojalt vil forsvare Guds navn. Han mener at ingen av oss vil være trofaste mot Jehova når vi blir prøvd. Han sier at vi alle ville slutte å tjene Jehova hvis vi trodde at det var bedre for oss. (Job 1:9–11; 2:4) Men den trofaste Job beviste at Satan er en løgner. Hva med deg? Hver og en av oss har muligheten til å forsvare vår himmelske Far og gjøre ham glad ved å tjene ham trofast. (Ordsp 27:11) Det er virkelig en ære! w24.02 8–9 avsn. 3–5

Etter Moses’ og Josvas tid utnevnte Jehova dommere til å lede sitt folk. Og på kongenes tid utnevnte han profeter til å gi sitt folk veiledning. Trofaste konger fulgte profetenes veiledning. Kong David tok for eksempel ydmykt imot korrigeringen fra profeten Natan. (2. Sam 12:7, 13; 1. Krøn 17:3, 4) Kong Jehosjafat stolte på den veiledningen som kom gjennom profeten Jahasiel, og han oppfordret folket i Juda til å «tro på [Jehovas] profeter». (2. Krøn 20:14, 15) Da kong Hiskia var i en vanskelig situasjon, rådførte han seg med profeten Jesaja. (Jes 37:1–6) Hver gang kongene fulgte Jehovas ledelse, ble de velsignet, og nasjonen ble beskyttet. (2. Krøn 20:29, 30; 32:22) Det var tydelig at Jehova brukte sine profeter til å lede sitt folk. w24.02 21 avsn. 8

Satan vil at vi skal omgås mennesker som gjør det vanskeligere for oss å følge Jehovas normer. Vi må huske at det å omgås andre ikke bare dreier seg om hvem vi er sammen med fysisk. Det dreier seg også om hvem vi kommuniserer med på sosiale medier. Vi må kjempe mot å bli påvirket av verdens tankegang, som går ut på at umoralsk oppførsel er helt greit. Vi vet at det er galt. (Ef 4:19, 20) Men det er bra for oss å spørre oss selv: Er jeg nøye med å unngå unødvendig kontakt med kolleger, skolekamerater eller andre som ikke har respekt for Jehovas syn på ting? Følger jeg modig Jehovas normer, selv om noen sier at jeg er intolerant ved å gjøre det? Som det kommer fram i 2. Timoteus 2:20–22, må vi også være forsiktige når vi skal velge hvem vi vil ha som nære venner i den kristne menighet. Vi må ha i tankene at noen kanskje ikke vil hjelpe oss til å være trofaste mot Jehova. w24.03 22–23 avsn. 11–12

Har du noen gang prøvd å forestille deg hvordan Jehova er? Selv om Jehova er usynlig, beskriver Bibelen ham på forskjellige måter. Jehova blir kalt «vår sol og vårt skjold» og «en fortærende ild». (Sal 84:11; Hebr 12:29) Da Esekiel fikk et syn av Jehova, sa han at han lignet på skinnende metall, satt på en trone av safirstein og var omgitt av en strålende regnbue. (Esek 1:26–28) Fordi vi ikke kan se Jehova, synes vi kanskje det er vanskelig å tro at han elsker oss. Noen føler at Jehova aldri kan elske dem, på grunn av det de har opplevd tidligere i livet. Jehova forstår hvordan vi føler det, og hvorfor det kan være vanskelig for oss å nærme oss ham. For å hjelpe oss har han sørget for at Bibelen beskriver hans vakre personlighet. Det ordet som beskriver Jehova best, er kjærlighet. Bibelen sier at «Gud er kjærlighet». (1. Joh 4:8) Denne egenskapen styrer alt han gjør. Jehovas kjærlighet er så varm og sterk at han til og med viser kjærlighet mot dem som ikke elsker ham. – Matt 5:44, 45. w24.01 26 avsn. 1–3

Jehova utnevnte Moses til å lede israelittene ut av Egypt, og som synlige beviser for at han ledet dem gjennom Moses, ga han dem en skysøyle om dagen og en ildsøyle om natten. (2. Mos 13:21) Moses fulgte søylen, som ledet ham og israelittene til Rødehavet. Den egyptiske hæren fulgte etter dem, og folket fikk panikk fordi de trodde at de var fanget mellom havet og egypterne. Men det var ingen feil. Jehova hadde med hensikt ledet folket dit ved hjelp av Moses. (2. Mos 14:2) Og han reddet dem på en overraskende måte. (2. Mos 14:26–28) I de neste 40 årene fortsatte Moses å stole på at Jehova brukte skysøylen til å lede sitt folk gjennom ødemarken. (2. Mos 33:7, 9, 10) Fra skysøylen talte Jehova til Moses, og Moses overbrakte så instruksene til folket. Israelittene kunne tydelig se at Jehova brukte Moses til å lede dem. w24.02 21 avsn. 4–5