August

Legg merke til to viktige poenger i denne salmen: (1) Trofaste mennesker møter problemer. (2) Jehova hjelper oss til å takle prøvelsene våre. Hvordan gjør han det? Han hjelper oss blant annet til å ha et realistisk syn på livet i denne verden. Selv om Jehova lover at det vil gi oss glede å tjene ham, garanterer han ikke at vi vil ha et bekymringsløst liv nå. (Jes 66:14) Han oppfordrer oss til å fokusere på vår evige framtid – da vi kommer til å få det livet han ønsker at vi skal ha. (2. Kor 4:16–18) I mellomtiden hjelper han oss til å klare å tjene ham hver dag. (Klag 3:22–24) Hva kan vi lære av opplevelsene til trofaste tjenere for Jehova, både i bibelsk tid og i vår tid? Vi kan møte uventede problemer. Men når vi støtter oss til Jehova, vil han alltid holde oss oppe. – Sal 55:22. w23.04 14–15 avsn. 3–4

Vi kan lære noe av eksemplet til Josef og Maria. De var klare til å adlyde myndighetene selv når det var upraktisk. (Luk 2:1–6) Da Maria var gravid i niende måned, ble deres lydighet testet. Keiser Augustus ga påbud om at alle innbyggerne i Romerriket måtte reise til hjembyen sin for å bli registrert. Josef og Maria måtte dra til Betlehem, en reise på cirka 15 mil gjennom kupert terreng. Den reisen må ha vært ukomfortabel, spesielt for Maria. Josef og Maria kan ha vært bekymret for hvordan det skulle gå med henne og det ufødte barnet. Hva om fødselen startet mens de var på reise? Hun hadde jo den framtidige Messias i magen. Var dette en god unnskyldning for å ikke være lydig mot myndighetene? Josef og Maria lot ikke noen av disse bekymringene få påvirke om de skulle være lydige mot loven. Jehova velsignet dem for at de var lydige. Maria kom trygt fram til Betlehem, fødte en sunn og frisk baby og var med på å oppfylle en bibelsk profeti. – Mi 5:2. w23.10 8 avsn. 9; 9 avsn. 11–12

Hva om bare tanken på å svare på møtene virker skremmende? Det kan være nyttig å forberede seg godt. (Ordsp 21:5) Det at du er godt kjent med stoffet, vil gjøre det lettere for deg å kommentere. Du kan også komme med korte svar. (Ordsp 15:23; 17:27) Det kan hjelpe deg til å ikke bli så nervøs. Ved å svare kort og med egne ord viser du at du har forberedt deg godt og forstår stoffet. Hva om du prøver noen av disse forslagene, men fortsatt er veldig redd og nervøs for å svare mer enn én eller to ganger? Du kan være sikker på at Jehova er glad for at du oppriktig gjør så godt du kan. (Luk 21:1–4) Jehova vil ikke at du skal sette for høye krav til deg selv. (Fil 4:5) Prøv å finne ut hva du kan klare, sett deg som mål å gjennomføre det, og be til Jehova om å få ro inni deg. I begynnelsen kan målet være å komme med ett kort svar. w23.04 21 avsn. 6–8

Apostelen Paulus sammenligner oss med soldater som er klare til kamp og har på seg det nødvendige utstyret. Det forventes at en soldat som er i aktiv tjeneste, alltid er klar til kamp. Noe lignende kan sies om oss. Vi holder oss klare til Jehovas dag ved å ta på oss troen og kjærligheten som brystplate og håpet om frelse som hjelm. En brystplate beskyttet en soldats hjerte. Tro og kjærlighet beskytter vårt symbolske hjerte. Disse egenskapene vil hjelpe oss til å fortsette å tjene Jehova og følge Jesus. Vår tro gjør oss overbevist om at Jehova vil lønne oss når vi søker ham av hele vårt hjerte. (Hebr 11:6) Det at vi vet det, vil hjelpe oss til å fortsette å være lydige mot vår Leder, Jesus, selv om vi møter problemer. Vi kan styrke vår tro for å klare å takle vanskeligheter vi møter i dag, ved å lære av personer i vår tid som fortsetter å være lojale mot Jehova til tross for at de blir forfulgt eller har det vanskelig økonomisk. Og vi kan unngå å bli materialistiske ved å etterligne dem som forenkler livet for å kunne sette tjenesten for Jehova på førsteplassen. w23.06 10 avsn. 8–9

Selvkontroll er evnen til å ha kontroll over følelsene og handlingene sine. Vi trenger selvkontroll for å kunne nå målet vårt, spesielt hvis et mål er vanskelig å nå eller vi ikke er motivert. Husk at selvkontroll er en del av åndens frukt, så be Jehova om at den hellige ånd må hjelpe deg til å bli flinkere til å vise denne viktige egenskapen. (Luk 11:13; Gal 5:22, 23) Ikke vent på at situasjonen din blir perfekt. I denne verden vil vi sannsynligvis aldri ha en perfekt livssituasjon. Så hvis vi venter på det, kan det være at vi aldri når målet vårt. Vi mangler kanskje motivasjon fordi målet vårt virker veldig vanskelig å nå. Hvis det er slik du føler det, kan du da sette deg delmål i stedet? Hvis målet ditt er å bli flinkere til å vise en bestemt egenskap, kan du kanskje først begynne med å vise egenskapen i enkelte situasjoner. Hvis målet ditt er å lese hele Bibelen, kan du kanskje begynne med å lese en liten stund om gangen. w23.05 29 avsn. 11–13

I de siste dager har Jehova brukt sin organisasjon til å sørge for en jevn strøm av åndelig mat for å hjelpe oss alle til å fortsette å gå på «Hellighets vei». (Jes 48:17; 60:17) Vi kan si at når noen tar imot et bibelstudium, får de muligheten til å begynne å gå på «Hellighets vei». Noen går bare et kort stykke, og så forlater de veien. Andre er bestemt på å fortsette å gå på veien helt til de når reisemålet. Hva er reisemålet? For dem som har et himmelsk håp, fører «Hellighets vei» til «Guds paradis» i himmelen. (Åp 2:7) For dem som har et jordisk håp, fører denne veien til fullkommenhet ved slutten av de 1000 årene. Hvis du går på denne veien i dag, så ikke se deg tilbake, og ikke forlat den før du har fullført reisen til den nye verden. w23.05 17 avsn. 15; 19 avsn. 16–18

Når du tenker på alt Jehova har gjort for deg, er det naturlig at du blir takknemlig og får lyst til å innvie deg til ham. (Sal 116:12–14) Bibelen sier at «hver god og fullkommen gave» kommer fra Jehova. (Jak 1:17) Den største av disse gavene er at han ofret sin Sønn, Jesus. Tenk hvor fantastisk denne gaven er! Gjenløsningsofferet har gjort det mulig for deg å ha et nært forhold til Jehova. Og han har gitt deg muligheten til å leve evig. (1. Joh 4:9, 10) Å innvie deg til Jehova er noe av det beste du kan gjøre for å vise at du er takknemlig for dette største uttrykket for kjærlighet som noen gang har blitt vist, og for de andre velsignelsene Jehova har gitt deg. – 5. Mos 16:17; 2. Kor 5:15. w24.03 5 avsn. 8

Når vi ser den dårlige moralen som folk har i dag, føler vi det på samme måte som Lot. Han «var svært plaget av den skamløse oppførselen til de onde menneskene» fordi han visste at vår himmelske Far hater umoralsk oppførsel. (2. Pet 2:7, 8) Frykt for Jehova og kjærlighet til ham fikk Lot til å hate den dårlige moralen som menneskene rundt ham hadde. Vi er også omgitt av folk som har liten eller ingen respekt for Jehovas moralnormer. På tross av det kan vi holde oss moralsk rene hvis vi har kjærlighet til Jehova og utvikler en sunn frykt for ham. Jehova hjelper oss til å gjøre det gjennom den kjærlige oppmuntringen og motiverende veiledningen han gir oss i Ordspråksboken. Alle kristne, menn og kvinner, unge og gamle, kan ha stor nytte av å bli bedre kjent med den gode veiledningen som finnes der. Når vi frykter Jehova, vil vi ikke unnskylde gal oppførsel. w23.06 20 avsn. 1–2; 21 avsn. 5

Kanskje du har møtt motstand fra familiemedlemmer, eller kanskje du har ofret materielle fordeler for å kunne sette Guds rike først i livet. (Matt 6:33) I så fall kan du være sikker på at Jehova vet om alt det du har gjort for ham. (Hebr 6:10) Du har sikkert opplevd at det Jesus sa, er sant: «Alle som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkre for min skyld og for det gode budskaps skyld, skal få 100 ganger mer nå i denne tiden – hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkre, sammen med forfølgelser – og i den kommende verdensordningen evig liv.» (Mark 10:29, 30) De velsignelsene du har fått, er virkelig mye større enn alt det du har ofret. – Sal 37:4. w24.03 9 avsn. 5

Da de kristne i Judea opplevde en stor matmangel, ble brødrene i menigheten i Antiokia «enige om at hver enkelt av dem skulle sende det han hadde råd til, som nødhjelp til brødrene i Judea». (Apg 11:27–30) Selv om de brødrene og søstrene som ble rammet av matmangelen, bodde langt unna, var de kristne i Antiokia bestemt på å hjelpe dem. (1. Joh 3:17, 18) Vi kan også vise medfølelse når vi får vite at noen av trosfellene våre har blitt rammet av en katastrofe. Vi reagerer raskt, kanskje ved å spørre de eldste om vi kan hjelpe til på et prosjekt, ved å gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet eller ved å be for dem som er rammet av katastrofen. Våre brødre og søstre kan også trenge hjelp med å få tak i det mest grunnleggende. Når vår Konge, Jesus Kristus, kommer for å dømme menneskene, ønsker vi at han skal se at vi viser medfølelse, og at han vil la oss få ‘arve Riket’. – Matt 25:34–40. w23.07 4 avsn. 9–10; 6 avsn. 12

Jesus etterlignet Jehovas rimelighet. Han ble sendt til jorden for å forkynne for «de bortkomne sauene i Israels folk». Men han viste rimelighet når han gjorde dette. For eksempel bønnfalt en ikke-israelittisk kvinne ham om å helbrede datteren hennes, som var ‘demonbesatt og hadde det forferdelig’. Jesus viste medfølelse og helbredet datteren hennes. (Matt 15:21–28) Tenk på et annet eksempel. Tidligere i sin tjeneste hadde Jesus sagt: «Den som fornekter meg ..., vil jeg fornekte.» (Matt 10:33) Men han fornektet ikke Peter, selv om Peter tre ganger sa at han ikke kjente ham. Jesus visste at Peter angret det han hadde gjort, og at han var trofast. Etter at Jesus ble oppreist, viste han seg for Peter og forsikret ham sannsynligvis om at han hadde tilgitt ham, og at han fortsatt elsket ham. (Luk 24:33, 34) Både Jehova Gud og Jesus Kristus er rimelige. Hva med oss? Jehova forventer at vi er rimelige. w23.07 21 avsn. 6–7

Hvilke forsikringer kan vi vise dem som tviler på at Jehovas løfte om et paradis vil gå i oppfyllelse? For det første: Det er Jehova selv som gir dette løftet. Åpenbaringsboken sier: «Han som satt på tronen, sa: ‘Se! Jeg gjør alle ting nye.’» Han har den visdommen og makten som skal til for å oppfylle løftet sitt, og han har også ønsket om å gjøre det. For det andre: Det er så sikkert at løftet kommer til å bli oppfylt, at fra hans synsvinkel har det allerede skjedd. Han kan derfor si: «Dette er pålitelige og sanne ord ... De er blitt til virkelighet!» For det tredje: Når Jehova har begynt på noe, fullfører han det, noe som blir bekreftet av uttrykket: «Jeg er Alfa og Omega.» (Åp 21:6) Jehova kommer til å bevise at Satan er en løgner og ikke kan hindre ham i å gjennomføre sin hensikt. Så når noen sier: «Det der høres for godt ut til å være sant», så kan du lese og forklare Åpenbaringen 21:5, 6. Vis hvordan Jehova har garantert for løftet sitt ved på en måte å sette sin egen signatur på det. – Jes 65:16. w23.11 7 avsn. 18–19

Jehova ga dette løftet til Abraham da han var 75 år gammel og ikke hadde noen barn. Så Abraham at dette løftet ble oppfylt? Nei, ikke helt. Etter at han hadde gått over elven Eufrat og ventet i 25 år, skjedde det et mirakel. Abraham fikk sønnen Isak. Og etter 60 år til fikk han barnebarna Esau og Jakob. (Hebr 6:15) Men Abraham fikk ikke se etterkommerne sine bli en stor nasjon og arve det lovte land. Likevel var han trofast og hadde et nært vennskap med sin Skaper. (Jak 2:23) Tenk så utrolig glad Abraham må bli når han får en oppstandelse og får lære at troen og tålmodigheten hans førte til at alle nasjoner ble velsignet! (1. Mos 22:18) Hva lærer vi? Vi får kanskje ikke se Jehovas løfter bli oppfylt akkurat nå. Men vi kan være helt sikre på at Jehova vil lønne oss nå og enda mer i sin kommende, nye verden. – Mark 10:29, 30. w23.08 24 avsn. 14

Da kong Ussia var ung, var han ydmyk. Han lærte «å frykte den sanne Gud», det vil si å ha dyp respekt for ham. Og Jehova var med ham i de fleste av de 68 årene han levde. (2. Krøn 26:1–4) Ussia beseiret mange av landets fiender og styrket Jerusalems forsvar. (2. Krøn 26:6–15) Han var helt sikkert glad for alt det Jehova hadde hjulpet ham til å gjøre. (Fork 3:12, 13) Kong Ussia var vant til å ha andre under seg som gjorde som han sa. Fikk det ham til å tenke at han alltid bare kunne gjøre som han selv ville? En dag gikk Ussia inn i Jehovas tempel og begynte å brenne røkelse på alteret. Det var noe bare prestene hadde lov til å gjøre, så Ussia tok seg friheter. (2. Krøn 26:16–18) Øverstepresten Asarja prøvde å stoppe ham, men Ussia ble veldig sint. Ussia, som så lenge hadde tjent Jehova trofast, var dessverre ulydig og ble straffet med spedalskhet. (2. Krøn 26:19–21) Så mye bedre livet hans kunne ha blitt hvis han bare hadde vært ydmyk! w23.09 10 avsn. 9–10

Selv etter at apostelen Peter ble en salvet kristen, slet han med svakhetene sine. I år 36 var han til stede da den uomskårne ikke-jøden Kornelius ble salvet med hellig ånd, noe som beviste at «Gud ikke gjør forskjell på folk», og at ikke-jøder kunne bli en del av den kristne menighet. (Apg 10:34, 44, 45) Etter det ville Peter gjerne spise sammen med ikke-jøder, noe han aldri ville ha gjort tidligere. Men noen jødekristne mente at jøder og ikke-jøder ikke skulle spise sammen. Da noen som mente det, kom til Antiokia, sluttet Peter å spise sammen med ikke-jødiske brødre, sannsynligvis fordi han var redd for å fornærme jødekristne. Paulus la merke til dette hykleriet og irettesatte Peter offentlig. (Gal 2:13, 14) Til tross for dette tilbakeslaget ga ikke Peter opp. w23.09 22 avsn. 8

Når du ærlig vurderer deg selv, kan du oppdage at du har visse svakheter, men ikke mist motet. «Herren [Jesus] er god», og han vil hjelpe deg til å forbedre deg. (1. Pet 2:3) Peter forsikrer oss: «Gud [skal] ... selv fullføre deres opplæring. Han skal gjøre dere faste.» Peter følte en gang at han ikke var verdig til å være i nærheten av Guds Sønn. (Luk 5:8) Men med kjærlig støtte fra Jehova og fra Jesus klarte Peter å være en trofast disippel av Jesus. Det gjorde at han fikk lov til å «komme inn i vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike». (2. Pet 1:11) For en fantastisk belønning! Hvis du følger Peters eksempel ved å holde ut og la Jehova gi deg opplæring, vil du også bli belønnet med evig liv. Du vil ‘nå målet for din tro, nemlig at du blir frelst’. – 1. Pet 1:9. w23.09 31 avsn. 16–17

Tabernakelet hadde én forgård – et inngjerdet, stort område der prestene utførte oppgavene sine. Det store brennofferalteret av kobber sto i forgården sammen med et vaskekar av kobber som prestene brukte for å rense seg før de utførte hellig tjeneste. (2. Mos 30:17–20; 40:6–8) I dag tjener de salvede trofast på jorden i den indre forgården i det åndelige tempelet. Det store vannkaret er en viktig påminnelse for dem og alle andre kristne om at de må holde seg moralsk og åndelig rene. Hvor er det så den ‘store skare’ tilber Jehova? Apostelen Johannes så at de sto «foran Guds trone» i det som på jorden tilsvarer den ytre forgården. Der «utfører [de] hellig tjeneste for [Gud] dag og natt i hans tempel». (Åp 7:9, 13–15) Vi kan virkelig være takknemlige mot Jehova for at han har gitt oss den verdifulle muligheten å tilbe ham i hans store åndelige tempel! w23.10 28 avsn. 15–16

En måte Jehova gir oss kraft på, er gjennom de eldste. (Jes 32:1, 2) Så når du er bekymret for noe, bør du fortelle de eldste hvordan du føler det. Når de tilbyr seg å hjelpe deg, så ta takknemlig imot den hjelpen. Gjennom dem kan Jehova gjøre deg sterk. Håpet vårt om å leve evig – enten i et paradis her på jorden eller i det himmelske riket – kan gi oss styrke. (Rom 4:3, 18, 19) Håpet vårt styrker oss til å holde ut prøvelser, forkynne det gode budskap og gjennomføre forskjellige oppgaver i menigheten. (1. Tess 1:3) Det samme håpet styrket apostelen Paulus. Han var «presset», ‘usikker på hva han skulle gjøre’, «forfulgt» og «slått ned». Han var til og med i livsfare. (2. Kor 4:8–10) Paulus fikk styrke til å holde ut ved å fokusere på håpet sitt. (2. Kor 4:16–18) Paulus fokuserte på det framtidige håpet om et evig liv i himmelen. Fordi Paulus tenkte over dette håpet, følte han at han ble «fornyet fra dag til dag». w23.10 15–16 avsn. 14–17

Når vi ber, kan vi tenke over om Jehova mener at dette er det riktige tidspunktet å oppfylle bønnen på. Vi føler kanskje at vi trenger et svar med en gang. Men Jehova vet hva som er det beste tidspunktet å hjelpe oss på. (Hebr 4:16 og den andre fotnoten) Når vi ikke får det vi ber om, med en gang, tenker vi kanskje at Jehovas svar er: «Nei.» Men det kan være at svaret hans egentlig er: «Ikke ennå.» Tenk for eksempel på en ung bror som ber om å bli frisk fra sykdommen sin. Men helsen hans blir ikke bedre. Hvis Jehova hadde helbredet ham mirakuløst, kunne Satan ha påstått at broren fortsatte å tjene Jehova bare fordi han hadde blitt frisk. (Job 1:9–11; 2:4) Jehova har dessuten allerede bestemt når han skal fjerne all sykdom. (Jes 33:24; Åp 21:3, 4) Fram til da kan vi ikke forvente mirakuløse helbredelser. Så broren kunne ha spurt Jehova om å få den styrken og indre freden han trengte for å holde ut sykdommen og fortsette å tjene ham trofast. w23.11 24 avsn. 13

Samson hadde gjort en alvorlig feil, men han ga ikke opp. Han så etter en mulighet til å fullføre den oppgaven Gud hadde gitt ham, nemlig å kjempe mot filisterne. (Dom 16:28–30) Samson bønnfalt Jehova: «La meg ta hevn over filisterne.» Jehova svarte på Samsons bønn ved å sørge for at han fikk tilbake den mirakuløse styrken sin. Det førte til at Samson vant en større seier over filisterne enn han noen gang hadde gjort. Selv om den feilen Samson gjorde, ga ham store problemer, sluttet han ikke å prøve å gjøre det Jehova ønsket. Når vi gjør feil og trenger å bli korrigert eller mister et privilegium, må vi ikke gi opp! Husk at Jehova ikke gir oss opp. (Sal 103:8, 9) Selv om vi gjør feil, kan vi fortsatt være nyttige for Jehova, akkurat som Samson var. w23.09 6 avsn. 15–16

Når du holder ut, har du Jehovas godkjennelse. Det betyr ikke at Jehova er glad for at du opplever prøvelser eller vanskeligheter. Det er deg han godkjenner. Det er virkelig godt å vite at Jehova blir glad og godkjenner oss når vi trofast holder ut. For en velsignelse det er! (Sal 5:12) Husk at Abraham utholdt prøvelser og ble godkjent av Jehova. Jehova så på ham som sin venn og regnet ham som rettferdig. (1. Mos 15:6; Rom 4:13, 22) Han kan se på oss på samme måte. Det er ikke hvor mye vi gjør i tjenesten for Jehova, eller hvilke privilegier vi har, som avgjør om han godkjenner oss eller ikke. Han godkjenner oss fordi vi trofast holder ut. Og uansett alder, omstendigheter eller evner kan vi alle holde ut. Holder du trofast ut en prøvelse akkurat nå? Hvis du gjør det, kan du finne trøst i å vite at du gleder Jehova og har hans godkjennelse. Det at vi vet at Gud er fornøyd med oss, kan ha veldig mye å si for oss. Det kan styrke håpet vårt. w23.12 11 avsn. 13–14

En kristen mann bør lære å kommunisere på en god måte. En mann som er flink til å kommunisere, lytter til og bryr seg om det andre tenker og føler. (Ordsp 20:5) Han lærer å tolke en persons tonefall, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Men du kan ikke lære dette uten å bruke tid sammen med andre. Hvis du hele tiden bruker elektroniske hjelpemidler til å kommunisere, slik som e-post og meldinger, kan du bli dårligere til å kommunisere med andre. Så se etter muligheter til å snakke med andre ansikt til ansikt. (2. Joh 12) En moden kristen mann må også kunne forsørge seg selv og familien sin. (1. Tim 5:8) Det er bra å lære noe som vil hjelpe deg til å få en jobb. (Apg 18:2, 3; 20:34; Ef 4:28) Arbeid hardt og fullfør de oppgavene du får. Det vil andre legge merke til, og du får et godt rykte. Da blir det mer sannsynlig at du får en jobb og kan holde på den. w23.12 27 avsn. 12–13

Når Bibelen snakker om «Jehovas dag», sikter den til et tidspunkt da Jehova straffer sine fiender og redder sitt folk. I fortiden skjedde det noen ganger at Jehova straffet nasjoner. (Jes 13:1, 6; Esek 13:5; Sef 1:8) I vår tid begynner «Jehovas dag» med angrepet på Babylon den store, og den når sitt klimaks i Harmageddon-krigen. For at vi skal kunne overleve denne ‘dagen’, må vi forberede oss nå. Jesus sa at vi ikke bare må bli klare til den ‘store trengsel’, men også ‘holde oss klare’. (Matt 24:21; Luk 12:40) I sitt første inspirerte brev til tessalonikerne brukte Paulus flere illustrasjoner for å hjelpe de kristne til å holde seg klare til Jehovas store dommens dag. Paulus visste at Jehovas dag ikke ville komme der og da. (2. Tess 2:1–3) Men han oppfordret sine brødre og søstre inntrengende til å forberede seg til den dagen som om den skulle komme i morgen. Vi kan også følge den veiledningen han ga. w23.06 8 avsn. 1–2

På slutten av 1970-tallet ble det bygd en 60-etasjes skyskraper i Tokyo. Folk lurte på hvordan den skulle klare å stå imot de mange jordskjelvene som rammer byen. Hva gjorde ingeniørene for at det skulle være mulig? De designet bygningen til å være solid samtidig som den var fleksibel nok til å tåle seismiske rystelser. De kristne er som denne skyskraperen. På hvilken måte? En kristen må finne likevekten mellom å stå fast og være fleksibel. Han må være besluttsom og urokkelig når det gjelder å følge Jehovas lover og normer. Han er «klar til å adlyde» og gir ikke etter for press. På den annen side må han være «rimelig», eller fleksibel, når det er mulig eller kanskje også nødvendig. (Jak 3:17) En kristen som har funnet denne likevekten, vil ikke være altfor streng, men han vil heller ikke være altfor ettergivende. w23.07 14 avsn. 1–2

Jesus måtte stå imot fristelser fra Satan Djevelen, blant annet direkte angrep på sin lojalitet mot Gud. (Matt 4:1–11) Satan gjorde alt han kunne for å få Jesus til å synde, slik at han ikke skulle kunne betale løsepengen. I løpet av sin jordiske tjeneste utholdt Jesus flere prøvelser. Han ble forfulgt og truet på livet. (Luk 4:28, 29; 13:31) Han måtte takle disiplenes ufullkommenheter. (Mark 9:33, 34) I den rettssaken der han ble dømt til døden, ble han torturert og latterliggjort. Så ble han henrettet på en ekstremt smertefull og ydmykende måte. (Hebr 12:1–3) Han måtte utholde den siste delen av prøvelsen på egen hånd, uten Jehovas beskyttelse. (Matt 27:46) Det er ingen tvil om at det kostet Jesus veldig mye å gi sitt liv som en løsepenge. Føler vi ikke dyp kjærlighet til Jesus når vi tenker over alt det han villig ofret for vår skyld? w24.01 10–11 avsn. 7–9

Tålmodighet hjelper oss til å ha et godt forhold til andre. Det hjelper oss til å høre godt etter når andre snakker. (Jak 1:19) Tålmodighet hjelper oss også til å ha fred med andre. Det gjør at vi ikke reagerer for raskt og sier noe sårende når vi er under press. Og hvis vi er tålmodige, blir vi ikke fort sinte, selv om noen sårer oss. I stedet for å ta igjen vil vi fortsette «å bære over med hverandre og å tilgi hverandre villig». (Kol 3:12, 13) Tålmodighet kan også hjelpe oss til å ta bedre avgjørelser. I stedet for å forhaste oss eller være impulsive kan vi bruke tid på å gjøre undersøkelser og vurdere de mulighetene vi har. Hvis vi for eksempel ser etter en jobb, kan vi bli fristet til å ta imot det første tilbudet vi får. Men hvis vi er tålmodige, vil vi ta oss tid og tenke over hvordan den jobben vil påvirke familien vår og vårt forhold til Jehova. Når vi er tålmodige, kan vi unngå å ta dårlige valg. w23.08 22 avsn. 8–9

Hvis du blir motløs fordi du merker at du må kjempe mot gale ønsker og lyster, kan det å tenke over det løftet du ga Jehova da du innviet deg til ham, gjøre deg mer bestemt på å kjempe mot fristelser. Hvordan? Når du innvier deg til Jehova, sier du nei til deg selv. Det betyr at du sier nei til egne ønsker og mål som Jehova ikke liker. (Matt 16:24) Så når du møter en prøvelse, trenger du ikke å lure på hva du skal gjøre. Du har allerede lukket døren for alle valg unntatt ett – å være trofast mot Jehova. Du er fast bestemt på å gjøre Jehova glad. Da er du som Job. Selv om han opplevde ekstremt vanskelige prøvelser, sa han bestemt: «Jeg [skal] bevare min integritet!» – Job 27:5. w24.03 9 avsn. 6–7

Jehova, ‘kjærlighetens Gud’, er med oss. (2. Kor 13:11) Han er interessert i oss personlig. Vi er overbevist om at vi «er omgitt av Hans lojale kjærlighet». (Sal 32:10) Jo mer vi tenker over hvordan han har vist oss kjærlighet, jo mer virkelig blir han for oss, og jo nærmere vil vi føle oss ham. Vi kan be til ham når som helst og fortelle ham hvor mye vi trenger hans kjærlighet. Vi kan dele alle bekymringene våre med ham og være overbevist om at han forstår oss, og at han ønsker å hjelpe oss. (Sal 145:19) Akkurat som vi får lyst til å være nær et varmt bål på en kald dag, får vi lyst til å være nær Jehova på grunn av hans varme kjærlighet. Vi kan være lykkelige fordi Jehova elsker oss så høyt. Så ta imot Jehovas varme kjærlighet i livet ditt. Og måtte vi alle gjengjelde hans kjærlighet ved å si: «Jeg elsker Jehova.» – Sal 116:1. w24.01 31 avsn. 19–20

Jesus gjorde mer enn bare å fortelle folk at Guds navn er Jehova. De jødene Jesus underviste, kjente allerede til Guds navn. Men Jesus ‘forklarte hvem Han er’. (Joh 1:17, 18) De hebraiske skrifter viser for eksempel at Jehova er barmhjertig og medfølende. (2. Mos 34:5–7) Jesus fikk det tydeligere fram enn noen gang da han fortalte illustrasjonen om den bortkomne sønnen og hans far. Når vi leser at faren fikk se sønnen «mens han ennå var langt borte», løp imot ham, omfavnet ham og tilga ham av hele sitt hjerte, får vi et levende bilde av Jehovas barmhjertighet og medfølelse. (Luk 15:11–32) Jesus beskrev sin Far slik han virkelig er. w24.02 10 avsn. 8–9

Jehova styrker og trøster dem som har det vanskelig. Hvordan kan vi etterligne Jehova når det gjelder å vise medfølelse og trøste andre? Én måte vi kan gjøre det på, er å utvikle egenskaper som er knyttet til det å gi trøst. Hvilke egenskaper? Hva vil hjelpe oss til å holde ved like den kjærligheten vi trenger for å ‘fortsette å trøste hverandre’? (1. Tess 4:18) Vi må utvikle egenskaper som samfølelse, broderkjærlighet og godhet. (Kol 3:12; 1. Pet 3:8) Hvordan kan disse egenskapene hjelpe oss? Når vi lar medfølelse og lignende egenskaper bli en del av personligheten vår, klarer vi ikke å la være å hjelpe dem som har det vanskelig. Som Jesus sa: «Det hjertet er fylt av, taler munnen. Et godt menneske snakker om gode ting fordi hjertet er fylt av det som er godt.» (Matt 12:34, 35) Å trøste våre brødre og søstre er virkelig en viktig måte å vise dem kjærlighet på. w23.11 10 avsn. 10–11

Vi må be om hjelp for å kunne forstå profetiene i Bibelen. Tenk på denne illustrasjonen: Se for deg at du besøker et område du ikke kjenner fra før, men at du reiser sammen med en venn som er godt kjent der. Han vet akkurat hvor dere er, og hvor alle veiene fører. Du er uten tvil glad for at denne vennen ble med deg. På lignende måte vet Jehova hvor vi er på tidens strøm, og hva som ligger foran oss. Så for å forstå profetiene i Bibelen må vi ydmykt be Jehova om hjelp. (Dan 2:28; 2. Pet 1:19, 20) Som alle gode foreldre vil Jehova at barna hans skal få en lykkelig framtid. (Jer 29:11) Men i motsetning til menneskelige foreldre kan Jehova forutsi framtiden helt nøyaktig. Han sørget for at det ble skrevet ned profetier i hans Ord, slik at vi kan vite om viktige hendelser før de skjer. – Jes 46:10. w23.08 8 avsn. 3–4