AKKAD

(Ạkkad).

En av de fire byene som ble grunnlagt av Nimrod, og som utgjorde «begynnelsen til hans rike». (1Mo 10: 10) Akkad er blitt satt i forbindelse med oldtidsbyen Agade. Byens nøyaktige beliggenhet er ukjent.

Navnet Akkad blir også brukt om hele den nordlige delen av det som senere ble kalt Babylonia. Det ser ut til at byen Akkad ble hovedstaden eller kongebyen i dette området under Sargon I (ikke den Sargon som er nevnt i Jes 20: 1). Den sørlige delen av Mesopotamia var kjent som Sumer. Babylonia oppstod av disse to områdene, og i babylonske tekster blir rikets herskere omtalt som «konge av Akkad» helt fram til Babylons fall i år 539 f.v.t. På Kyros’ sylinder bruker Kyros, som inntok Babylon, tittelen «konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad».

Det later til at akkaderne overgikk sumererne i billedhoggerkunst og avanserte seglgraveringer. Betegnelsen «akkadisk» brukes i dag om fortidens assyriske og babylonske språk.