AKKUB
(Ạkkub) [trolig: en som griper i hælen; en fortrenger].
1. Far til en netinim-slekt som vendte tilbake fra Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. – Esr 2: 1, 2, 43, 45.
2. En levittisk portvakt etter landflyktigheten; overhode for en portvaktfamilie. – 1Kr 9: 17; Esr 2: 42; Ne 7: 45; 11: 19; 12: 25.
3. En av de 13 levittene som sammen med Esra «forklarte folket loven». – Ne 8: 7, 8.
4. Den fjerde som er nevnt blant Eljoenais sju sønner; en av de siste av Davids etterkommere som er oppført i slektsregistrene i De hebraiske skrifter. – 1Kr 3: 24.