Skaren av lovsangere for den nye verden
1. Fra hvem øker prisen til Jehova, og hvorfor?
DET gamle Babylon satt tvers over elva Eufrat og utstrakte sin imperialistiske makt over folkeslag, nasjoner og tungemål. På samme måte har Satans kvinne, det hemmelighetsfulle Babylon, utøvd sin undertrykkende makt over hele menneskeheten. Bare Jehova Gud, den Allmektige, kunne bevirke at den ble befridd ved å ta tilbake sin store makt og atter begynne å herske som universell konge og ødelegge Babylon i det kommende Harmageddon-slag. Fra en stor skare som vokser for hvert år som går, blir lovprisingen av ham stadig større fordi han begynte sin regjering ved Kristus i 1914, og fordi han allerede har befridd dem som påkaller hans navn.
2. Hva hører vi nå som en oppfyllelse av Åpenbaringen 19: 6?
2 Selv om de vrede nasjonene griper til totalitære metoder, greier de ikke å stoppe lovprisingen av Jehova. Som en oppfyllelse av Åpenbaringen 19: 6, kan våre ører høre noe som er liksom «en røst fra en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener». Ja, vi kan høre at de sier: «Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge.» (NW) Lyden av deres stemmer er så kraftig at den blir lignet med lyden av mange vann og med tordenskrall, altså med jordiske og himmelske lyder. Dette tyder på at en jordisk skare og en himmelsk skare i forening kommer med denne veldige proklamasjon. Kjensgjerningene støtter dette. Levningen av de åndelige israelitter, som har håp om å få bli med i det himmelske rike, har åpenlyst prist Jah eller Jehova siden 1919 e. Kr., da de ble befridd fra Babylons makt. Siden har hundretusener av troende kristne sluttet seg til. Deres håp er et jordisk liv i den nye verden.
3. Hvordan er de hans slaver, og hvorfor er de forpliktet til å prise ham? Hvordan priser de ham?
3 Idet de ubetinget innvier seg til Gud gjennom Kristus Jesus, vår gjenløser, er de blitt Guds slaver og skylder ham sin udelte tjeneste. Det faktum at profetien sa at den store skaren hvis stemme nå blir hørt, skulle prise Jehova, gjør det tvingende nødvendig å rope ut hans pris. Profetien må bli oppfylt. Befalingen som er gitt dem om å lovprise ham, kommer fra Gud på hans trone og kommer gjennom hans Sønn, Lammet, som står «midt i tronen». Derfor er det skrevet: «Også en røst gikk ut fra tronen og sa: ’Pris vår Gud, alle dere hans slaver, som frykter ham, både små og store.’» (Åpb. 5: 6, 7; 19: 5, NW) Jesus omtalte ham som «min Far og deres Far» og «min Gud og deres Gud»; og Jesus og alle de får som følger ham, frykter Gud mer enn mennesker eller demoner. Deres frykt for ham er ingen sykelig redsel som er oppstått på grunn av Babylons forfalskning av hvem og hva Jehova er, men deres sanne kunnskap om Gud gjør hans prisverdige egenskaper åpenbare for dem. Det er dem en glede å anbefale ham for alle mennesker og rette på de misforståelser andre har om ham. De lar sin pris til ham bli hørt «offentlig og fra hus til hus». De holder ingen lovtaler for den «gullkalv» som denne verdens kommersielle elementer har stilt opp eller for nasjonenes politiske og militære guder eller for de religiøse guder og gudebilder som kristenheten og den hedenske verden tilber. De har for alltid vendt ryggen til den babyloniske tilbedelse.
4, 5. Hvilket rop istemmer de, og hva lovpriser de altså?
4 «Pris Jah, dere folk!» er deres rop over hele jorden. De kjenner den høyeste Guds eksklusive navn, og de holder fram hvem han er for alle som ikke kjenner ham. De gjør kjent all den ære, det ry og det gode løfte som er knyttet til hans hellige navn. Etterat de tok opp dette ropet, har politikerne og statsmennene i verden, støttet av det religiøse presteskap, stilt opp et symbol på verdensherredømmet. Før den annen verdenskrig hadde det formen av Folkeforbundet, men nå opptrer det som De Forente Nasjoner. Politiske og religiøse anstrengelser blir gjort for å få alle folkeslag til å forgude det og sette sitt håp om frelse til det. Den fremste utøvende embetsmann i Sambandsstatene sa den 7. september i fjor: «De Forente Nasjoner er vårt eneste håp som vi kan se hen til for å få en fredelig verden.» — INS-melding.
5 Den store skare av slaver som frykter ham, kan likevel ikke bli avledet fra å prise ham. De vet hvem som er deres Befrier, deres Skaper og deres håp om evig liv i den nye verden. De gir ingen villedende lovprising til denne verdens menneskelagde politiske systemer og herredømmer, nei, ikke til noen del av nåtidens Babylon. De lovpriser Jehovas rike ved Kristus. De er ikke interessert i verdens politikk. De skitner seg ikke til ved å blande seg inn i menneskelig politikk. I så henseende holder de seg til den sanne definisjon av ren gudsdyrkelse: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.» (Jak. 1: 27) Som sendemenn for Guds rike lovpriser de den teokratiske regjering som de representerer. — 2 Kor. 5: 20, NW.
HVORFOR
6. Hva oppfordrer de nå folk til å gjøre? Hvorfor akkurat nå?
6 Guds ærbødige slaver har fått befaling om å rope til alle mennesker at de skal slutte å prise guder, gudebilder og denne verdens mektige, og i stedet prise Skaperen, den evigbestående nye verdens grunnlegger og byggmester. Grunnen til at det må gjøres, er nå overmåte presserende, og de forklarer den for menneskene med disse ord: «For Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge.» (Åpb. 19: 6, NW) Denne forklaring stiller alle folkeslag og deres jordiske regjeringer framfor historiens største stridsspørsmål — den høyeste Guds universelle overhøyhet. Det vil si: Hvem skal styre universet som rettmessig hersker?
7. Hvorfor er det nå høyst upassende at hver mann gjør det som er rett i hans egne øyne, slik som i det gamle Israel?
7 I 2520 år, lengden av de syv «fastsatte tider for folkeslagene», har den rettmessige universelle Hersker, Jehova, ikke regjert over en eneste del av denne jord, ikke engang over det såkalte Hellige Land, Palestina. Men dette er ikke tilfelle siden 1914. Det er derfor nå høyst upassende for enhver nasjon eller person bare å gjøre det som etter menneskelig forstand er rett, slik som i de dager da det ikke var noen synlig menneskelig konge i Israels land, men «hver mann gjorde hva rett var i hans øyne». (Dom. 21: 25) Det sinn som ikke blir ledet av Guds ord og ånd, vil helt sikkert bli påvirket av verden og dens gud, Satan Djevelen, og så komme på avveier. Ordspråksboken 14: 12 sier: «Mangen veg tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veger.» Gud bar engang over med uvitenhetens tider. Men uvitenhet kan ikke nå lenger tjene som unnskyldning for en urett handlemåte som er følgen av at en går etter menneskelig forstand, og slett ikke nå da Han har oppreist sine vitner alle steder på jorden og sender dem ut med budskapet om hans opprettede rike. (Ap. gj. 17: 30) Dette er tiden da nasjonene dømmes. Denne verden vil aldri få tilbake de forhold som rådde før 1914, for Guds rike er her, og det er kommet for å bli!
8. a) Hva kan nasjonene ikke forby nå, og hvilken strid vil bli ført til en avgjørende ende? b) Hva bør vi nå dra fordel av?
8 Alle menneskelige regjeringer, enten de er totalitære eller demokratiske eller av hvilken som helst annen politisk eller sosial farge, blir gjort kjent med at de ikke kan hindre Jehova Gud i å ha det avgjørende ord når det gjelder jordens framtidige anliggender. Han kan nok tillate at de stopper Jehovas vitner og deres lovformelige redskap, Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap og alle dets avdelinger, men de kan ikke stoppe Jehova. Av samme grunn kan de heller ikke stoppe Jehovas ord, Bibelen, eller utrydde hans vitner. Om han tillot dem å bringe hans vitners budskap til taushet med makt, så ville han få selve stenene til å rope. (Luk. 19: 40; Hab. 2: 11) Når nå Guds rike med rette utfordrer fiendene, må striden om Riket fra nå av føres framover mot en avgjørende slutt, og Jehovas regjerende konge, Jesus Kristus, vil framtvinge denne avgjørelsen. Dette betyr at alle denne verdens riker og menneskelige herredømmer vil gå til grunne i den universelle Harmageddon-strid: «Det er ingen fred for de ugudelige,» og det vil ikke være noen fred mellom denne verden og Guds opprettede rike. Nå i disse årene mellom Satans fall fra himmelen og det kommende Harmageddon-slag, har ingen stabilisering av de jordiske forhold kommet i stand ved mennesker eller ved De Forente Nasjoner, ingen «normale forhold» er blitt gjenopprettet, og det vil heller ikke skje. Men i denne mellomtiden, som nå snart er slutt, viser Gud barmhjertighet for å redde mennesker med god vilje. Det er derfor klokt å dra fordel av hans langmodighet og barmhjertighet og gi akt på budskapet om hans rike, vende seg til ham og hans konge som det eneste håp, og så prise og opphøye hans verdige navn. — 2 Pet. 3: 15.
HANS REGJERING ER ET ENEVELDIG RIKE
9. Hva slags styre er det han oppretter? Hvorfor er det heldig for menneskeheten at han er allmektig?
9 Fra den proklamasjon Guds lovsangere framfører, bør alle mennesker merke seg at den eneste regjering Han lovte å opprette, og som han har opprettet, er et kongedømme. Dette er en følge av den pakt om Riket som han inngikk med kong David av Jerusalem, og som han aldri har opphevd. Ja, det er oppfyllelsen av den pakt han sluttet med sin Sønn Jesus Kristus om å gi ham den nye verdens evige rike, og i denne pakten om Riket opptar Jesus sine trofaste etterfølgere som medarvinger. (Luk. 22: 29, 30) Det er et rike hvor Jehova er den eneveldige Hersker, og det er ikke et demokrati. Det er derfor et teokrati og ikke et folkestyre. Under dette teokratiske kongedømme må menneskene på jorden tilbe Herskeren som Gud, akkurat som Kongen Kristus Jesus og hans medarvinger tilber den høyeste Hersker som Gud. Dette er rett og riktig, for Jehova er virkelig den levende og sanne Gud, og hele menneskeslekten skylder ham sin eksistens og alle livets velsignelser og i særlig grad sin forløsning fra synd, fordømmelse og død ved hans Sønns offer. Jehova vår Gud er den Allmektige, og det er en lykke for menneskeheten at en allmektig som han har overtatt styret over jorden. En allmektig som Han må til for å befri den stønnende menneskehet fra det knugende åk Djevelens babyloniske organisasjon har lagt på den.
10. Hva annet viser at dette er en teokratisk ordning og ikke en demokratisk?
10 Vi kan være glad for at den nye verden er den som er blitt lovt av Gud og ikke av politikerne, for at dens styre er et eneveldig kongedømme, og for at menneskene på jorden ikke har noe å si i den forbindelse, unntatt å be for den, bekjentgjøre den, og anbefale den til andre, om de så måtte ønske. Gud har medlidenhet med menneskeslekten og vil hevde sin makt til å gjøre noe til sin pris ut av den falne menneskehet, til tross for Djevelen. Derfor har Gud latt menneskeslekten, som stammer fra den syndige Adam og Eva, bestå, men han har besluttet å sette en ny regjering over den. Da den rettferdige verden i Edens hage forsvant, fordi synden kom inn, besluttet han å gjenopprette en rettferdig verden, en ny verden. I sin beleilige tid grunnla han denne verden eller la grunnvollen for den gjennom sin Sønn Jesu Kristi offerdød og oppstandelse for nitten hundre år siden. Nå har han opprettet den himmelske regjering for denne nye verden og utnevnt sin Sønn til å være dens konge, han som ga seg selv som offer. Han har gjort dette, skjønt de fleste mennesker på jorden ikke har ønsket Jesus Kristus som konge, en kjensgjerning som viser at det ikke er en demokratisk ordning, men en teokratisk, og at menneskene står under Guds motstanders makt.
11. Hvilken opprinnelig hendelse viser at folkets selvstyre ikke fører til et godt herredømme og til liv?
11 Ikke engang majoriteten av menneskene er noen sikker leder under den «nåværende onde tingenes ordning», for Satan er «guden for denne tingenes ordning» og villeder hele den bebodde jord. Demokratiene skriver seg fra det hedenske Hellas, som hadde antatt Babylons religion; og dersom demokratiene eller folkerepublikkene hadde siste ordet når det gjaldt å bestemme hele menneskehetens framtid, så ville vår jord aldri få Jehova som konge eller hans salvede Sønn Jesus Kristus som hans kongelige representant på tronen. Opprinnelig var det et teokratisk styre i Edens hage. Så ble det agitert for at menneskene skulle styre seg selv, og de begynte med det. Adam og Eva satte seg opp mot den teokratiske lov i overensstemmelse med Slangen, som ble «guden for denne tingenes ordning». Kravet om menneskelig selvstyre brakte synd og død inn i verden. Guds styre ved hans sønn Jesus Kristus betyr evig liv i en syndfri ny verden. Enhver som ønsker liv og et fullkomment styre, må nå vise sin troskap mot universets høyeste konge gjennom Jesus Kristus.
12. Hva er menneskenes eneste håp om hjelp, og hvilken tilbedeise er fullstendig upassende nå?
12 Denne falne menneskeslekt har vist at den ikke er i stand til å styre seg selv. Likevel har kristenheten prøvd ethvert mulig surrogat for å stå imot og unngå å ha Jehova Gud som konge ved Kristus Jesus. Hva er resultatet siden 1914? Overalt fortsetter folket å lide, og de har selv en del av skylden for det. Deres guder makter ikke å bringe dem hjelp. Det eneste håp om hjelp er den guddommelige regjering. Måtte menneskene slutte å påkalle sine falske guder og gudebilder for å få hjelp. Etter som vår Gud Jehova, den Allmektige, nå hersker som konge, er det helt upassende å tilbe andre guder og menneskelagde gudebilder. Han vil ikke tolerere noen falsk tilbedelse i den nye verden. Så hvorfor ikke med det samme begynne å prise og tjene ham som konge? — Salme 135: 1—5, 15—18.
13. Hvorfor er Jehova, og ikke Satan, først og fremst skikket til å styre jorden og dens innbyggere?
13 Hvor merkelig det er at jordens beboere ikke ønsker å ha Skaperen av jorden og menneskene på den som sin konge! Det er ikke atomalderens menn, men Gud alene som først og fremst vet hvordan jorden skal styres, og som kan regulere den til beste for menneskeheten, og han alene kan opprettholde en fullkommen likevekt mellom alle kreftene i og omkring jorden. Satan Djevelen har misbrukt alle disse kreftene. Han har bare brukt «midlet til å forårsake døden». Det er ikke noe liv i ham, og det kommer heller ikke gjennom noe som han har opprettet. Han er kommet til kort som «denne verdens hersker» og som «guden for denne tingenes ordning». Det har ikke betydd liv eller et godt styre for oss, men akkurat det motsatte. (Hebr. 2: 14 og Joh. 12: 31 og 2 Kor. 4: 4, NW) I Eden var han blitt salvet som en «kjerub med dekkende vinger» og var den gang ’ustraffelig i sin ferd’. Men da han forsøkte å utøve verdensherredømmet uavhengig av Jehovas universelle overhøyhet, da ble det funnet urettferdighet hos ham. Ved å gjøre seg til talsmann for menneskelig selvstyre atskilt fra Gud, ledet han Adam og Eva til opprør og synd. Gud den allmektige drev opprørerne ut av Eden, men han fjernet ikke den troløse kjerub (nå Satan Djevelen) fra hans usynlige maktstilling over menneskeheten. Gud lot ham fortsette i sin falske stilling over menneskeheten som han bedragersk hadde manøvrert seg inn i. — Esek. 28: 13—19.
14. Trass i hvilken gunstig stilling har det slått feil for Satan?
14 Til tross for en slik fordelaktig stilling over menneskeheten, har Satan ikke kunnet bevise sin rett og verdighet til universell overhøyhet eller sin evne til å vende alle menn og kvinner mot Jehovas universelle overhøyhet. Det har slått feil for ham å bevise at han kunne by på noe bedre enn det som den allmektige Gud opprinnelig hadde skaffet og forsynt menneskene med. Etter disse seks tusen år med satanisk herredømme over jorden, er det ikke blitt til virkelighet det som den onde lovte Adam og Eva i Eden at de skulle få ved å gjøre opprør mot Jehovas universelle overhøyhet. Den menneskelige styreformen han startet med Nimrod i Babylon, arnestedet for alle jordiske konger, har ikke greidd å administrere folkets anliggender på en tilfredsstillende måte. Konsekvensene av å følge den falske guden Satans veger og trosse og ignorere den sanne Gud Jehova og hans Kristus, har vært hjerteskjærende sorg og død.
OPPHØY UNIVERSETS KONGE!
15. Hvorfor er det klokt å søke Jehovas gunst nå, og etter hvilket rop fra en stor skare skulle alle tilhørere handle?
15 En livgivende forandring finner nå sted. Den urgamle striden om den universelle overhøyhet vil om kort tid bli endelig avgjort i Harmageddon. Jehova vår Gud, den Allmektige, regjerer nå som konge over jord og himmel. Han er den store seierherre som har drevet Djevelen ut av himmelen, og som om kort tid vil tilintetgjøre hans verden og opprette en ny verden med liv og glede. Alle som lengter etter liv, fred og et rettferdig styre, bør derfor forlate denne dødsdømte verden og erklære seg for å være Jehovas undersåtter. Det er bare fornuftig at alle normale mennesker skulle ønske å søke den nye konges gunst, særlig etter som alle enten må underkaste seg hans herredømme eller gå til grunne. Alminnelig sunn fornuft tilsier oss at det er en klok framgangsmåte, for det er til beste for oss selv og til ære for Gud. Det understøtter Jehovas universelle overhøyhet mot Djevelens falske anklager og angrep. Etter som Jehovas vitner fortsetter å forkynne Rikets budskap, hører flere og flere mennesker lyden av den store skare som sier: «Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge.» Det er i dag på høy tid for enhver som hører, å handle etter denne oppfordring om å prise ham som konge, som deres personlige konge som de har valgt å tilbe og tjene for evig. Måtte alle begynne å leve og tale som om de var under hans kongedømme allerede nå. Måtte de over hele jorden prise ham i forening, som et samfunn av mennesker som fullt ut gir sin troskap til hans evige rike.
16. Hva forkynner Salme 99: 1—5, og hva oppfordres folk til å gjøre?
16 De profetier som angår denne fryktinngytende tid, stråler av kunngjøringer om at Jehovas styre har begynt, og av guddommelige forordninger om hva det nå er rett å gjøre. I høystemte toner forkynner Salme 99: 1—5: «Jahve [eller: Jehova] er blitt konge, la folkene beve, han troner på kjerubene, la jorden ryste. Jahve er stor i Sion, og opphøyd er han over alle folkene. Måtte de takke hans navn — stort og opphøyd, hellig er han! Ja, med en konges styrke elsker han retten, du har grunnfestet rettvishet, rett og rettferdighet har du utført i Jakob. Opphøy Jahve vår Gud, og bøy dere ned for hans fotskammel, hellig er han!» — Ro.
17. Hvem troner Jehova over? Hvorledes har det berørt jorden at han er blitt konge, og hva skal menneskene nå gjøre?
17 Jehova troner på kjerubene, som forsvarer hans overhøyhet. Blant disse kjerubene finner man ikke han som var «en salvet kjerub med dekkende vinger» i Eden. Han forvandlet seg selv til Satan Djevelen, og derfor er han blitt styrtet ut av himmelen, og støtter ikke lenger den guddommelige trone. Nei, han er blitt gjort til fotskammel for Jehovas konge Jesu Kristi føtter. Det at Jehova er blitt konge og har satt sin Sønn på tronen blant kjerubene som den nye verdens konge, er en begivenhet som i høyeste grad berører vår jord. Det er ikke underlig at den billedlig talt har rystet siden 1914! De grunnvoller som dens menneskelige samfunn har hvilt på i seks tusen år, vakler. Gud har ført dens nasjoner fram til dom for å få dem til å vise sin innstilling overfor hans konge og hans rike, som kristenheten hyklersk har foregitt å be om. Nå burde ikke ærlige og gudfryktige mennesker følge verdens politiske og religiøse ledere i å ignorere og trosse Jehovas herredømme som konge. Nå er det en tid da menneskene bør beve.
18. Hva påbyr Salme 96 oss å si blant nasjonene?
18 La bare den jordiske del av Satans herredømme fortsette å vri seg i angst fordi den gjenstridig motstår det guddommelige styre. Vi som har håp om liv i den nye verden, enten i det himmelske rike eller på den nye jord, vi vil glede oss og juble så høyt som sterke tordenskrall og som larmen av mange vann. For Jehova har latt den nye verdens grunnvoll stå urokkelig, og har så opprettet dens teokratiske regjering i Jesu Kristi mektige hender. Som et sikkert utfall av Harmageddon, krigen som skal opphøye Jehovas navn, vil Djevelens onde verden om kort tid bli fjernet, og den nye jord vil bli opprettet på et grunnlag av evig rettferdighet. Vi gleder oss nå over å adlyde den profetiske befaling for denne vidunderlige tid: «Bøy dere ned for Jahve [eller: Jehova] i hellighetens pryd, vær i angst ved hans nærvær, all jorden! La himmelen glede seg og jorden juble, la havet bruse og alt som er i det.» — Salme 96: 9—11, Ro.
19. Hva er vi fast bestemt på å gjøre, og til tross for hva?
19 Dette profetiske påbud bestemmer budskapet for oss, og fastsetter hva som er vårt tjenesteoppdrag. La komme hva som komme vil av politiske, sosiale, religiøse og andre forandringer i 1951, ja, la komme hva som komme vil av forfølgelser og undertrykkende forholdsregler mot Jehovas folk og deres budskap; vårt oppdrag og vårt budskap forblir likevel uforanderlig. Vår besluttsomhet forblir likeledes uforandret. Med tanke på Teokratiets vekst vil vi med alle de hjelpemidler Gud har gitt oss, gjøre halleluja-ropet enda høyere: «Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge.»