Guds ord er en sikker veileder

SOLEN som oppvarmer vår jord, er bare én av ett hundre tusen millioner soler i vår melkevei. Vår melkevei er bare én av en million millioner melkeveier eller stjernetåker i det kjente univers. Alle disse millioner og milliarder og billioner stjerner farer gjennom rommet, hver av dem holder seg i sin tildelte bane, og de følger sin tidstabell så nøyaktig på en brøkdel av et sekund at vi stiller våre mest nøyaktige kronometre etter deres bevegelser. Kan menneskene styre dem? Nei. Og dette gjorde Jehova Job oppmerksom på da han sa: «Kan du sende Mazzarot fram i rette tid og føre fram Bjørnen med dens drabanter? Kjenner du himlenes lover?» — Job 38: 32, 33, AT.

Trekkfuglene flyr hundrer og tusener av mil, uten kart eller kompass, uten å ha gjort turen før noen gang. Kan mennesket lede fuglene på deres flukt sørover? Gud spurte Job: «Skyldes det din forstand at hauken svinger seg opp og brer ut sine vinger mot Syden?» (Job 39: 29) Til de frafalne, opprørske israelittene sa Jehova: «Endog storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme; men mitt folk kjenner ikke [Jehovas] lov.» — Jer. 8: 7.

Gud styrer stjernene ved hjelp av sine lover for bevegelse og tyngde. Mennesket kan ikke styre dem. Gud leder trekkfuglene ved sine lover for instinkt. Mennesket kan ikke lede dem. Mennesket kan ikke engang styre seg selv. Jeremias 10: 23 sier: «Jeg vet, [Jehova], at et menneske ikke selv rår for sin veg, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» Stjernene følger Guds lover, trekkfuglene adlyder hans lover, men menneskene stritter imot de Guds lover som gjelder dem. Men hvis Gud er i stand til å lede stjernene ved naturlovene, til å lede fuglene ved instinktet, er han ikke da også i stand til å lede mennesket ved hjelp av Bibelen? «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» — Sl. 119: 105.

Tenk over noen av de tingene Guds ord gir sikker veiledning i. Det veileder i ekteskapsspørsmål. Da Israel gikk inn i Kanaan, fikk de følgende beskjed om hedningene: «Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner; for de vil få dine sønner til å vike av fra meg, så de dyrker andre guder.» (5 Mos. 7: 3, 4) Det samme forbudet ble opprettholdt for de kristne da de fikk beskjed om at de bare skulle gifte seg «i Herren». (1 Kor. 7: 39) Det er selvfølgelig alltid noen egenrådige som ikke tåler noen innblanding i sine personlige saker, ikke engang fra Guds ord. Salomo var en av dem. Han giftet seg med kvinner som ikke var i sannheten, og tenkte antagelig som så at det var kjekke jenter, og at han kunne få dem inn i sannheten etterat de var blitt gift. De fikk i stedet ham ut av sannheten. Guds veiledende ord hadde rett, og Salomo tok så feil da han forkastet det, at det kostet ham det evige liv. (1 Kong. 11: 1—11) Dette forekommer også nå til dags.

Etterat det er kommet barn i ekteskapet, gir Guds ord veiledning i hvordan de skal oppdras. 5 Mosebok 6: 6, 7 sier: «Og disse ord som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på vegen, og når du legger deg, og når du står opp». Kristne foreldre påbys å oppdra sine barn «i Jehovas tukt og myndige råd». (Ef. 6: 4, NW) Dette betyr ikke at en skal vente til barnet er gammelt nok til å bestemme selv, så de på en demokratisk måte avgir sin stemme i om de ønsker å bli oppdratt «i Jehovas tukt og myndige råd» ved å komme til Rikets sal osv. Dette ville ikke være en teokratisk ordning i familiekretsen. Gud gir foreldrene instrukser om hvordan barnet skal oppdras, og barnet har ikke noen vetorett over denne guddommelige befaling. Den teokratiske ordningen er at foreldrene skal oppdra barnet, og ikke barnet foreldrene. — Ordspr. 22: 6.

Herskere over mennesker og nasjoner kunne finne god veiledning i Bibelen, liksom kongene i Israel fikk befaling om å finne veiledning der: «Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for seg i en bok. Og den skal han ha hos seg og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem, forat han ikke skal opphøye seg over sine brødre.» — 5 Mos. 17: 18—20.

Ingen særprivilegier for herskeren eller for partimedlemmene i en politisk organisasjon. Ingen bestikkelser heller, for Salme 26: 10 fordømmer dem som har «sin høyre hånd full av bestikkelse». Ordet «bestikkelse» er et ekkelt ord, og når det blir brukt, blir visse politikere nervøse og rastløse. For å unngå denne ubehagelige følelsen og berolige nervene og dempe rastløsheten, kalles ofte bestikkelsene for gaver nå for tiden. Men det blir like galt, for 5 Mosebok 16: 19 sier til embetsmennene: «Du skal ikke bøye retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk og ikke ta imot gaver; for gaven blinder vismenns øyne og forvender de rettferdiges sak.» I denne tiden da det er så alminnelig å motta gaver for politiske tjenester at Sambandsstatenes president foreslår at offentlige embetsmenn skulle oppgi alle gaver som de har mottatt fra sine forretningsforbindelser, kunne denne bibelske regel anvendes til stor fordel for folket.

Det er mange andre områder som Bibelen gir god veiledning på. Den veileder i spisning, ikke så mye i hva vi spiser som i hvor mye, ved at den forbyr fråtseri. Den veileder i drikking, ikke så mye i hva vi drikker som i hvor mye, ved at den forbyr drukkenskap. Den ville lede oss ut av det nåværende moralske sammenbrudd, for den forbyr løgn, utukt og ekteskapsbrudd. Den ville innskrenke kjeklingen og kranglingen, for den gir det rådet at et mildt svar stiller harme. Den forbyr den store fredsforstyrreren i forholdet mellom menneskene, baktaleren og ryktesmeden. Den ville hindre mye ondt i å oppstå, for den sier at vi ikke skal gjengjelde noe ondt med ondt. Den ville få krigens kanoner og bomber til å tie, for den forbyr å drepe. Den ville fjerne rasefordommer, for den minner oss om at alle mennesker er kommet fra ett menneske, Adam, og at alle kan gjøres til ett i eller under Kristus. All klasseforskjell og falsk standsinndeling som oppblåste mennesker har satt opp, ville forsvinne under Bibelens veiledning. Denne gamle verden ville bli så forandret at den ikke kunne kjennes igjen, om den bare fulgte noen få av Bibelens veiledende prinsipper.

Det viktigste av alt er at Bibelen gir veiledning i den sanne tilbedelse av Skaperen. Den forklarer hans hensikter med jorden og oss, rettleder oss om Kristi rike og befaler oss å forkynne dette rike. (Matt. 24: 14; 2 Tim. 4: 2) Dens profetier viser oss tegnet som bekjentgjør at Harmageddon er nær, dette guddommelige slaget som feier ondskapen vekk fra jorden for å gi plass til en ren, ny, rettferdighetens verden. Dette slaget blir symbolsk omtalt som en vinter, og vi burde se tegnet på at denne symbolske vinteren nærmer seg. (Matt. 24: 20; Åpb. 16: 14, 16) De instinkter Gud har gitt dyrene og fuglene, leder dem til å reagere for tegnet på at den bokstavelige vinter nærmer seg, og får dem til å gjøre de nødvendige forberedelser så de kan overleve den. Den fornuft Gud har utrustet menneskeslekten med, skulle få oss til å reagere for Guds ord og tegnet det gir om at Harmageddon er forestående, og få oss til å gjøre forberedelser for å overleve.

FALSKE VEILEDERE

De som er formet etter denne tingenes ordning, kaster fra seg Guds ord som ubrukelig. De har nye veiledere, nye guder. Mange gjør seg til sine egne veiledere og mener at alt vil være bra hvis de gjør det som de tror er riktig. Bibelen er uenig: «Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.» «Alle en manns veier er rette i hans egne øyne, men Herren veier hjertene.» — Ordspr. 14: 12; 21: 2.

Noen holder fast på ortodoks religion som en sikker veileder. Likevel sa Jesus at presteskapet var blinde veiledere, og at de som fulgte dem, kom til å havne i grøften sammen med dem. (Matt. 15: 14) Hvorfor var deres religioner falske? Jesus fortalte dem hvorfor. Hør: «Hvorfor overtrer dere Guds bud på grunn av deres overleveringer? .... derved har dere gjort Guds ord ugyldig på grunn av deres overleveringer. Dere hyklere, treffende profeterte Esaias om dere da han sa: ’Dette folk ærer meg med sine lepper, men deres hjerter er langt borte fra meg. De ærer meg forgjeves, fordi de lærer menneskebud som læresetninger.’» (Matt. 15: 3—9, NW) Det er på den samme måte i dag. Overleveringer og trosbekjennelser fortrenger Guds ord i fundamentalistenes religioner.

De liberale teologer skyver Guds ord helt til side og sier at Det gamle testamentes Gud er jødenes stammegud, en blodgud eller, som en framstående prest kalte Jehova, «en skitten bølle!» De vender seg til vitenskap og filosofi og anbefaler psykologi og psykiatri for sinnet. (Kol. 2: 8) Men hør etter hva doktor James Tucker Fisher, en ledende psykiatriker, sa i sin bok A Few Buttons Missing: the Case Book of a Psychiatrist [Noen skruer løs: en psykiatrikers sykejournal]: «Hvis du skulle ta hele summen av alle de autoritative artikler som noensinne er skrevet av de mest kvalifiserte psykologer og psykiatrikere om emnet mentalhygiene — hvis du skulle kombinere dem og rense dem og skille ut alle overflødige ord — hvis du skulle ta alt kjøttet og ikke noe av persillen, og hvis du fikk disse ufordervede smuler av ren vitenskapelig kunnskap konsist uttrykt av den dyktigste nålevende dikter, da ville du ha en klosset og ufullstendig oppsummering av bergprekenen.» Det er som Anthony Standen sier i sin bok Science Is a Sacred Cow [Vitenskapen er en hellig ku], side 151: «En sosiolog foretrekker alltid det mest omstendelige uttrykket, fordi det helt uberettiget gir det han holder på med, et vitenskapelig preg.»

For mange står politiske herskere som veiledere. Egypterne gjorde faraonene til guder; romerne gjorde keiserne til guder; kommunistene gjør Stalin til en gud — det albaniske parlament kalte ham for «Guddommen» og «den herlige Frelser». Eva Perón sa om sin mann, Argentinas president: «Han er Gud for oss, så mye at vi ikke kan forestille oss himmelen uten Perón. .... Han er vår sol, vår luft, vårt vann, vårt liv.» Japanerne har alltid regnet sine keisere for å være guder, men denne innstillingen er nylig blitt forlatt, iallfall offisielt.

Når man kommer til Sambandsstatene, kan ingen beskylde folk for å betrakte president Truman eller hans politiske medarbeidere som guder. Derfor snakker alltid Truman og hans politiske kamerater i stedet om å be om Guds hjelp for å få Ham på sin side. Men hvordan skulle det kunne lykkes? Gud sier at hans rike ikke er av denne verden, at Satan er denne verdens gud, at hele verden ligger i denne ondes vold, og at en som er denne verdens venn, er Guds fiende. Kan bønn få Gud til å bli venn med verden og sine egne fiender? (Joh. 18: 36; 2 Kor. 4: 4; Jak. 4: 3, 4; 1 Joh. 5: 19, NW) Hvordan kan da Truman og hans medarbeidere lokke Gud inn i sin politikk?

I USA er høye statstjenestemenn og deres sekretærer blitt bestukket med kjøleskap, nertspelser og fem prosents utbytte av visse transaksjoner. Slikt nytter ikke overfor Gud. Om ham sier Bibelen: «Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?» (Sl. 147: 16, 17) All kulde i universet adlyder Jehovas minste vink; så hvorledes kan de friste Gud? Han trenger ikke et kjøleskap! Atter sier Bibelen om Gud: «For meg hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.» Det gjelder også tusenvis av mink, så det nytter ikke å tilby Gud en nertspels! Han kan lage så mange pelser han trenger. (1 Mos. 3: 21) Vi leser igjen: «Jorden hører Herren til — og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.» (Sl 24: 1) Alt tilhører allerede ham, tilhører ham hundre prosent. Det nytter ikke å forsøke å kjøpe hans innflytelse for fem prosent! Gud er forresten imot bestikkelser eller gaver, enten de er for å få ham inn i regjeringen eller for å få sjeler som ikke eksisterer, ut av en mytisk skjærsild. Politiske feilslag og brutte valgløfter viser at menneskene er dårlige, upålitelige, troløse, håpløse, hyklerske veiledere i styresett. — Ordspr. 29: 2.

Men Jehova Gud er en Gud som kjenner til styresett, og han er kvalifisert til å være veileder i regjeringssaker. Mens Assyria var den annen verdensmakt, forutsa Gud gjennom sin profet Nahum dets fall. (Nah. 1: 8; 2: 6, 8) Esaias forutsa at Babylon, den tredje verdensmakt, skulle falle for perseren Kyros, mens Assyria fremdeles sto som den annen verdensmakt, og Babylon ikke engang var blitt en verdensmakt. (Es. 44: 28; 45: 1) Mens Babylon var den tredje verdensmakt, forutsa Daniel fallet til den fjerde og den femte makt som skulle komme, og opprettelsen av den sjette. (Dan. 8: 20—25) Og da Romerriket var den sjette verdensmakt, forutsa Johannes opprettelsen og fallet til den sjuende og at den åttende skulle komme, som kom til å være en internasjonal sammenslutning av styresmakter, og som ville forsvinne, komme igjen og så fare bort til undergang. (Åpb. 17: 8—14) Denne internasjonale sammenslutningen oppsto som Folkeforbundet, forsvant, og kom så tilbake som De Forente Nasjoner. Dens endelige fall kommer i Harmageddon, om ikke før. Gud kjenner menneskelige styreformer ut og inn, både deres gode og onde sider. Etter resultatene å dømme, kjenner de menneskelige herskere bare deres onde sider.

Jehova Gud vil ha et rent styre, Kristi styre, som er et teokratisk styre. Gud vil ikke ha noe å gjøre med et styre hvor hasardspillere trekker i trådene og politikerne er marionetter som danser etter deres kommando. I dag ser det ut til at den store parole i Gettysburgtalen (holdt av Lincoln under den amerikanske borgerkrig) om at «et styre av folket, ved folket og til beste for folket aldri skal forsvinne fra jorda», er blitt erstattet med en parole av dem som forsvarer hasardspillernes politiske marionetter, og denne nye parolen ser ut til å være at «et korrupt styre, ved de korrupte og til beste for de korrupte aldri skal forsvinne fra jorda». Men det skal forsvinne. Vi håper det, vi tror det, vi vet det, for Gud sier det: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Dan. 2: 44.

Det kommer til å bli et styre som er av Gud, ved Gud og for dem som tilber Gud; og det skal ikke forsvinne fra jorda, men kommer til å fortsette så lenge solen skinner, og gi megen fred inntil månen ikke er mer. Kongen, Kristus Jesus, skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk, og sverdene skal smis om til hakker og spydene til vingårdskniver, folkene skal ikke løfte sverd mot hverandre, og de skal ikke lære å føre krig mer. Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer gjennom alle slekter. Gjennom ham åpner Gud sin hånd og metter alt levende med velbehag, for da kommer alt som har ånde, til å love Jehova. Han kommer til å gi folket sunnhet og legedom og tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller pine. Ingen skal skade eller ødelegge noe i hele denne velsignede nye verden, for de første ting fra denne gamle verden vil være veket bort og glemt etterat Jehova gjør alle ting nye. — Sl. 72: 7, 8; 145: 13, 16; 150: 6; Es. 11: 6—9; Jer. 33: 6; Mika 4: 1—4; Åpb. 21: 1—5.

Vi må altså sky de falske menneskelige veiledere og deres falske religioner, bablende psykologer, ordgytende psykiatrikere og fordervede politikere, som alle sammen har oppnådd så stort renommé for sine kjempefiaskoer. Se på det rotet de har stelt til, kjenn dem på deres råtne frukter, forkast dem på grunn av deres frukter. Kjenn Gud som veileder på hans frukter, og ta imot ham på grunn av disse frukter. Ville du like å bli ledet inn i den nye verden like sikkert som stjernene styres i sine baner? Gjør da Ham som leder dem, til din veileder. Ønsker du å bli ledet like sikkert som trekkfuglene blir ledet i sin flukt? Gjør da Ham som leder dem, til din veileder. Ønsker du å få veiledning i dine forberedelser til å leve gjennom Harmageddons symbolske vinter, like sikkert som fugler, dyr og insekter veiledes i sine forberedelser til å leve gjennom bokstavelige vintrer? Gjør da Ham som leder dem, til din veileder.