Tobakksrøyking — forenlig med kristendom?
«Etter som vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helligjørelse i Guds frykt!» — 2 Kor. 1: 1.
FØLGENDE lille episode inntraff 18. juli 1953, dagen før Jehovas vitners internasjonale sammenkomst «Den nye verdens samfunn» skulle åpne på Yankee stadion i New York: Blant de ivrige og nysgjerrige tilskuerne på konventplassen utenfor stadion sto en ung mann og røkte på en sigarett. Det var ikke bare han som røkte, men likevel vakte denne spesielle unge mannen oppsikt. Hvorfor? Jo, fordi han samtidig hadde på seg et merke som viste at han var et av Jehovas vitner. Da noen ga seg i snakk med ham, kom det for dagen at han bodde like ved stadion og ganske nylig var blitt interessert i Jehovas vitners arbeid, og at det vitnet som ledet et bibelstudium hjemme hos ham, aldri hadde brakt røykingen på bane.
Hvorfor misliker Jehovas vitner bruken av tobakk? Inneholder Bibelen noe uttrykkelig forbud mot røyking? Nei, den gjør ikke det, men selve ånden i Bibelen viser at bruken av tobakk er uforenlig med sann kristendom.
Kristus Jesus uttrykte i få ord hva sann kristendom går ut på da han sa: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt, og «du skal elske din neste som deg selv.» (Mark. 12: 30, 31) Bruken av tobakk lar seg ikke forene med lydigheten mot disse to store budene, og det av minst ti forskjellige grunner.
Uforenlig med det første bud
Å elske Jehova av all sin makt betyr å yte det beste kroppen er i stand til å gi, i Guds tjeneste. Men vi kan ikke gjøre det hvis vi forsettlig følger vaner som virker skadelige på kroppen, kan vi vel? Og bruken av tobakk er skadelig. Forskere som arbeider med fire av de mest ansette forskningsinstitutter i USA, kom nylig sammen og avga en erklæring om at skylden for stigningen i antall tilfelle av lungekreft og visse kretsløpssykdommer og hjertelidelser, utelukkende må legges på den tiltagende sigarettrøykingen. Og en lege og forfatter som i ti år var forskningskonsulent for et stort tobakksselskap, gir den advarsel at tobakken inneholder tretti forskjellige stoffer som for eksempel nikotin arsenikk, alkohol, ammoniakk og lignende. Etter hans formening inneholder tobakken en så utsøkt samling av giftstoffer som man noe sted kan finne i én liten pakke».
De kristne har meget og viktig arbeid å gjøre, og trenger all den kraft deres kropp kan yte. Når hensynet til kroppen vår burde være tilstrekkelig grunn til å la være å bruke tobakk, burde langt mer hensynet til tjenesten for Gud få oss til ikke å bruke det. Bruken av tobakk lar seg ikke forene med det at vi elsker Gud av all vår makt.
Å elske Jehova av alt vårt hjerte og av all vår sjel og av all vår hu betyr også at vi tilber ham med et rent legeme. Jehova er ren og rettferdig, og det samme er alt som er forbundet med ham, hans Ord og hans organisasjon. Tobakken tilsmusser ens legeme, ens ånde, ens klær og ens hjem. Bibelen formaner oss til ikke å ha noe å gjøre med det som er urent, og dette gjelder både bokstavelig og billedlig urenhet: «Etter som vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!» «All urenhet på kjød» innbefatter den urenhet tobakken bevirker. Videre rår vi formaning om å unngå «urenhet av ethvert slag» og å ’avlegge all urenhet’. — 2 Kor. 7: 1; Ef. 5: 3, NW; Jak. 1: 21; 2 Kor. 6: 17; Kol. 3: 5—9.
Våre legemer er kar for Guds hellige ånd, leirkar som inneholder tjenestens skatt, og de må derfor holdes rene. Legemer, klær og hjem som er tilflekket med og gjennomtrengt av tobakk, er uforenlig med kristendom. — 2 Kor. 4: 17.
Å elske Jehova av all vår sjel betyr også at vi elsker ham med alle de midler vi har til rådighet, og det innbefatter våre penger. Etter som tobakken ikke er nødvendig for vårt velbefinnende, men tvert imot virker nedbrytende på vår sunnhet, kan det ikke være noen unnskyldning for å kaste bort penger på den. Hvis vi røyker en pakke sigaretter om dagen, vil vi i løpet av et år bruke fra 950 til 1170 kroner på tobakk. Mange røyker over en pakke om dagen. Hvor meget bedre er det ikke å bruke disse pengene som en hjelp til å utbre sannheten om Guds rike i fremmede land eller å støtte vitnesbyrdet om Riket i vårt eget distrikt. Man kunne også bruke de pengene man sparte på den måten, til å reise til en internasjonal sammenkomst for Jehovas vitner, eller til å skaffe seg selv og sin familie gagnlig underholdning og atspredelse. Ja, tobakksrøykingen innebærer en sløsing av penger som er uforenlig med sann kristendom.
Det å elske Jehova av all vår sjel betyr dessuten at vår vilje må falle sammen med hans vilje, være underlagt ham og ham alene. Bibelen viser at i og med at vi er blitt gjenløst ved Kristi blod og har innvigd oss til å gjøre Guds vilje, så er vi hans slaver, og vi kan da ikke være slaver under mennesker eller noen dårlig vane. (1 Kor. 6: 20; 7: 23) Vi må være som frie mennesker, men likevel ikke bruke vår frihet som et dekke for umoral. — 1 Pet. 2: 16.
Det er et velkjent faktum at tobakk er et narkotisk middel, det mest brukte av alle narkotika. Narkotika framkaller vaner og slavebinder menneskene. Mange innrømmer at den eneste grunn til at de fortsetter å røyke tobakk, er at de ikke klarer å slutte. Mange skryter riktignok av at de kan slutte hvis de bare vil, men sannsynligheten taler for at den slags skryt bare er for å bortforklare, og fordi de er uvillige til å innrømme at de er slaver av tobakken. Vi er slaver under det vi adlyder, og slaveri under tobakksrøykingen er uforenlig med kristendommen, som er fri.
Hvis vi vil elske Gud av alt vårt hjerte og av all vår sjel, hu og makt, må vi også unngå alt som er fordervet av hans fiende Satan Djevelen. Det var strengt forbudt for israelittene å ha noe å gjøre med hedensk demonisme i noen som helst form, og den lov som gjelder for de kristne, er ikke mindre streng. (1 Kor. 10: 19—24) Historien beretter at noe av det tobakken først og fremst ble brukt til blant indianerne, var å utgjøre et ledd i de «mest betydningsfulle og høytidelige seremonier i stammene», som naturligvis var dypt nedsunket i demonisme. I denne opprinnelige bruk av tobakk har vi enda en grunn til at tobakksrøyking i vår tid ikke er forenlig med kristendom.
Uforenlig med nestekjærligheten
Sann kristendom slik den ble praktisert av Kristus Jesus, betyr ikke bare at vi må elske Jehova Gud av alt vårt hjerte og av all vår sjel, hu og makt, men innebærer også at vi elsker vår neste som oss selv. — Mark. 12: 31.
Når vi tenker på alle de skadelige stoffene tobakksrøyken inneholder, kan vi da mene at vi elsker vår neste som oss selv og gjør mot andre som vi vil at de skal gjøre mot oss, når vi forpester den luften de puster i med tobakksrøyk, til tross for at mange av dem som er vår neste, ikke røyker, men finner tobakksdunsten motbydelig? Nei, på ingen måte! Vi blåser kanskje røyken fra vår egen sigarett vekk fra oss selv og sørger dermed for at den blir så lite skadelig som mulig for oss ved at vi ikke inhalerer, men hva så med andre? Det finnes ingen unnskyldning for slikt, særlig ikke når det skjer i hjem, på arbeidsplasser eller på offentlige befordringsmidler i dårlig vær. Det er ikke tvil om at slik tankeløshet er uforenlig med kristen nestekjærlighet.
Hvis vi elsker vår neste som oss selv, må vi også foregå med et godt eksempel. Vi ønsker ikke at andre skal få oss til å snuble eller påvirke oss i gal retning, og bor derfor også være forsiktige for ikke å få andre til å snuble eller øve en dårlig innflytelse på dem. Paulus ville til og med ha avstått fra å spise bestemte kjøttsorter hvis han derved kunne unngå å få andre til å snuble. Og til Timoteus ga han dette råd: «Vær et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» (1 Tim. 4: 12; 1 Kor. 8: 13) Er tankeløshet med hensyn til vår nestes eller vår medkristnes åndelige ve og vel forenlig med kristendom?
Dessuten har Jehovas vitner, den nye verdens samfunn, vunnet ry for å være en ren organisasjon, og den blir betraktet som et samfunn av Ordets tjenere. Som Ordets tjenere bør vi ha et våkent øye for vår makt til å påvirke andre til det gode. Mange som er «klar over sitt åndelige behov», som «hungrer og tørster etter rettferdighet», vil kanskje kvie seg for å ta imot hjelp fra oss hvis de legger merke til at vi bruker tobakk. «Et skuespill er vi blitt for verden,» og vi må følge Jesu Kristi eksempel. Vi er jo sendebud i hans sted. (Matt. 5: 3, 6, NW; 1 Kor. 4: 9; 1 Pet. 2: 21; 2 Kor. 5: 20) Kan vi forestille oss Kristus Jesus røyke? Hvis vi ikke kan det, må vi innrømme at det er uforenlig med kristendom å røyke tobakk,
Til slutt vil vi betrakte spørsmålet i forbindelse med håpet om evig liv i Jehovas rettferdige nye verden. I den nye verden kommer ikke menneskene til å bruke noen narkotika, for det skal hverken være pine, sorg eller død der. Det blir en ren verden, og dens innbyggere kommer til å være rene. Vil vi være i stand til å glede oss over den nye verden hvis vi trer inn i den som slaver av tobakksrøykingen. Dette håpet om en ren, ny verden bør være en hjelp for oss til å være rene allerede nå, for skal vi ikke i dag leve etter de samme regler og prinsipper som skal være gjeldende da? Vi er ikke konsekvente hvis vi røyker tobakk nå mens vi samtidig meddeler andre det ønskverdige håp om en vakker og ren ny verden hvor røyking ikke vil forekomme, er vi vel?
Ikke noe taler til tobakkens fordel
Noen hevder at det ikke kan være noe å innvende mot bruken av tobakk etter som Bibelen ikke uttrykkelig forbyr røyking. De overser imidlertid den historiske kjensgjerning at bruken av tobakk var begrenset til indianerne i tiden før Amerika ble oppdaget, og det var derfor ingen foranledning til å nevne eller forby tobakk blant Jehovas tjenere.
Andre påstår at det er inkonsekvent å være så streng når det gjelder tobakken og samtidig tillate bruken av alkoholholdige drikker, slik Jehovas vitner gjør. Legg imidlertid merke til at Bibelen forteller oss at Jehova Gud lot vinen bli til forat den skulle glede menneskenes hjerte, og Paulus rådet Timoteus til å nyte litt vin for sin maves skyld. Det er her tale om gjæret vin, for druesaften kunne ikke holde seg ugjæret uten de moderne konserveringsmidler. Men du behøver ikke å drikke vin hvis du ikke har noe behov for det. (Sl. 104: 15; 1 Tim. 5: 23) Selvfølgelig er det galt å drikke for meget, liksom det er galt å forspise seg, og derfor fordømmer Bibelen både fråtseri og drukkenskap. Det er klart at kristne Ordets tjenere i land som Frankrike, Tyskland og Italia, som stadig drikker vin eller øl til maten, ikke fører forhånelse over Jehova eller volder kroppen sin skade ved å følge landets skikk og bruk. En måteholden bruk av vin og lignende drikker er forenlig med kristendommen; med å elske Jehova Gud av alt sitt hjerte og av all sin sjel, hu og makt og med å elske sin neste som seg selv. Men husk at det gjelder å være måteholden, og at man aldri en eneste gang må bli beruset!
Tobakk er imidlertid ikke mat, men et narkotisk middel som det blir en vane å bruke. Første gang man fører det inn i kroppen, framkaller det vanligvis et illebefinnende, og dette viser at kroppen gjør opprør mot giften. Tobakksrøykingen virker nedbrytende på helsen, er uren, innebærer ødsling med penger og slavebinder røykerne, og dens opprinnelse er forbundet med demondyrkelse. Alt dette er uforenlig med det å elske Jehova av alt sitt hjerte og av all sin sjel, hu og makt. Etter som den forpester den luften andre må puste i og etter som røykere er et dårlig eksempel for dem og etterlater et dårlig inntrykk av den nye verdens samfunn, tyder dessuten røykingen på at nestekjærligheten mangler. Det faktum at røykere har en tendens til å være likegyldige overfor andres rettigheter, framgår av det antall ildebranner som er anstiftet av uforsiktige røykere. Bare i USA skyldes 15 prosent av alle branner, eller omkring 100 000 branner i året, uforsiktige røykere. I Jehovas nye verden kommer ingen til å røyke tobakk.
Noen røyker fordi de er anspente, nervøse eller hvileløse. Slike mennesker hør heller prøve å finne fram til årsaken for sin tilstand enn å bruke et skadelig narkotisk middel for å døyve symptomene. En selvransakelse ville kanskje bringe for dagen at det som ligger under, er griskhet, kappestrid eller ærgjerrighet, eller muligens vankelmodighet. Årsaken kan også være en stikkende og dårlig samvittighet. Botemidlet i slike tilfelle er «gudsfrykt med nøysomhet». — 1 Tim. 6: 6.
Titusener av mennesker som nå er Jehovas kristne tjenere, har engang vært røykere, men det sluttet de med da de fant ut at røyking ikke kan forenes med kristendom. Alle som ønsker å ta kristendommen alvorlig, kvitter seg selvfølgelig med denne lasten hvis de ligger under for den. Det går an å slutte med å røyke hvis en virkelig ønsker det. Det som skal til, er at en må være helt overbevist om at tobakksrøyking mishager Jehova Gud, er et tegn på manglende nestekjærlighet og ikke er bra for røykeren, hverken fysisk, åndelig, mentalt eller moralsk sett. Samtidig vil vi nevne at de som ennå ikke har fått bukt med denne uvanen, bør vise nestekjærlighet ved å beholde sin last for seg selv til de er blitt kvitt den, og ikke stille sin dårskap til skue. (Ordspr. 13: 16, AS) Som apostelen Paulus så fint sa: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» Dette innbefatter styrke til å overvinne røykevanen. — Fil. 4: 13.