Et budskap man blir nøktern av

Et pionerpar reiste til Marilia, en blomstrende by i det indre av Sao Paulo i Brasil. Det var ingen menighet der på den tiden, men mange ble interessert på grunn av en serie friluftsforedrag som pioneren holdt. Ved et av disse foredragene var det en dranker som hørte på, og han tilbød foredragsholderen betaling hvis han bare ville komme hjem til seg og holde det samme foredraget for hans familie, som besto av 22 medlemmer. De fleste av dem var presbyterianere, og drankeren klarte aldri å ta seg sammen og bli såpass edru at han kunne slutte seg til deres kirke. Nå fikk han det imidlertid travelt med å studere sannheten, sluttet fullstendig å drikke og renset opp i sine moralske forhold. Dette gjorde inntrykk på alle hans bekjente og slektninger, for hvis Jehovas vitner kunne få ham til å bli edruelig og vekke hans interesse for Bibelen, da måtte de virkelig ha noe å fare med. De hørte derfor med glede på de foredragene pioneren holdt hjemme hos dem (selvfølgelig uten betaling), og den ene etter den andre begynte å komme med i sannheten. Den forhenværende drankeren var i mellomtiden blitt en så nidkjær forkynner at han etter noen få måneder gikk ut som pioner, og senere ble han utnevnt til menighetstjener da den nye menigheten i Marilia ble dannet. Ved at han dessuten arbeidet i utenbys distrikter, bidro han til å få organisert flere menigheter i nabobyene. Nå har menigheten i Marilia 112 forkynnere og en meget fin, sentralt beliggende Rikets sal. Hvis skjøker og tollere kan komme før inn i den nye verdens samfunn enn det selvrettferdige fariseiske presteskap, så kan drankere gjøre det samme hvis de elsker sannheten høyt nok og gjør de anstrengelser som skal til for å vinne kampen mot sin ubeherskede tørst etter det sterke.