Betydningen av Johannes’ dåp

«DEN største massedåp i moderne tid.» «Slik lød overskriften til den Associated Press-meldingen som fortalte om dåpen av 4640 vitner for Jehova i River side Cascade Pool den 22. juli 1953 i forbindelse med deres internasjonale sammenkomst «Den nye verdens samfunn» på Yankee stadion i New York.

Da en lignende dåp fant sted to år tidligere i Lido Beach i London som en del av den internasjonale sammenkomsten «Ren tilbedelse», meddelte London Daily Herald under overskriften «Galilea kommer til Lidoen» at 1123 vitner var blitt døpt. Blant de ting som hadde gjort størst inntrykk på reporteren, var det «skremmende alvor» som ble lagt for dagen av de vitnene som var kommet til Lidoen for å bli døpt. Etterat han hadde omtalt dåpen av mennene, fortsatte han: «Så kom kvinnene. Noen kvinner var gamle, mange var middelaldrende og mange unge. Og noen av deres badedrakter var like tiltrekkende som dem som hadde dem på. Men tvil ikke på disse menneskers oppriktighet, selv om du er aldri så uenig med dem. En krøpling med en spaserstokk ble hjulpet ned og ble døpt. Der var en gråhåret oldemor på 76, [og] en enda eldre, en på 86 år — en tynn liten kvinne med pistret hår.»

De la for dagen et «skremmende alvor», sier reporteren for London Daily Herald, og «tvil ikke på disse menneskers oppriktighet». Ja, Jehovas vitner tar dåpen alvorlig. Kan det tenkes at de tar den for alvorlig? Reporteren for en annen London-avis, Sunday Chronicle, lot til å mene det, for han kunne ikke forstå hvorfor Jehovas vitner insisterte på at det skal være fullstendig neddukking, og han omtalte det som en «ubetydelig detalj ved en seremoni» som er blitt «en fiks idé i en hel del fanatiske sinn».

Ja, det er sant at de fleste religiøse organisasjoner praktiserer barnedåp, og de gjør det ved å stenke litt vann på barnet. New York-Herald Tribune hadde den 8. november 1953 et bilde av en prest ved Bellevue Hospital som døpte et for tidlig født spebarn gjennom hullene i siden på kuvøsen!

Hva er sannheten om dåpen? Hva sier Bibelen om den? Er fullstendig neddukking bare en «ubetydelig detalj»? Hvem kan eller bør bli døpt, og når og hvordan?

Mange religiøse samfunn lærer at Johannes døperens dåp var mønsteret for de kristnes dåp, og derfor vil vi først undersøke hvorfor Johannes forkynte og hva hans dåp betydde.

Johannes’ oppdrag

Engelen Gabriel, som viste seg for presten Sakarias da han utførte sin prestetjeneste, og underrettet ham om at han og hans hustru Elisabet skulle få en sønn i sin alderdom, enda de hadde vært barnløse helt til da, ga spesielle instrukser om oppdragelsen av denne sønnen, hvis navn skulle være Johannes, og forutsa den gjerning han skulle gjøre: «Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den hellige ånd like fra mors liv; og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud, og han skal gå i forveien for ham i Elias’ ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.» — Luk. 1: 15—17.

Da tiden var inne, ble den lovte sønn født, og «barnet vokste og ble sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til» våren år 29, da han begynte sin offentlige tjeneste med den fengende kunngjøring: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» — Luk. 1: 80; Matt. 3: 2.

Hvorfor var det nødvendig at Johannes døperen tjente som et bud som skulle rydde veien før Jehovas komme ved Jesus Kristus? Hadde ikke Israels folk Mose lov, hvis formål det nettopp var å tjene som en tuktemester for å lede dem til Kristus ved å beskytte dem mot hedensk gudsdyrkelse, ved å innprente dem at de trengte en gjenløser til å ta bort deres synder, og ved å lage et profetisk mønster av den gjerning deres Messias skulle gjøre? — Gal. 3: 24; 5 Mos. 7: 16; Heb. 10: 1.

Jo, det er nok så, men israelittene hadde ikke holdt seg trofast til den loven, for om de hadde det, ville ikke Jehova ha latt dem komme i fangenskap til Babylon. Og selv den tuktelsen hadde bare midlertidig en gagnlig virkning på dem som et folk betraktet, for etterat Esras, Nehemias og Malakias var døde, og særlig etterat Grekenland var blitt den femte verdensmakt, ble deres tilbedelse en formalistisk, nasjonalistisk jødedom som nok holdt fast på Lovens ytre trekk, men som ble besmittet med hedensk, gresk filosofi og mer og mer nedsunket i muntlige overleveringer som gjorde Guds Ord virkningsløst.

De religiøse ledere ble meget selvrettferdige, opphøyde seg selv i stedet for Jehovas navn og Ord, og så med forakt på det almene folk, blant hvem skatteoppkreverne og sjøkene ble satt særlig lavt. Det var sannelig sørgelig nødvendig med et forberedelsesarbeid, hvis de skulle bli rede til å kjenne og ta imot sin Messias når han kom!

I sin forkynnelse av dette høyst nødvendige omvendelsesbudskap sparte Johannes døperen ingen. Han formante ikke bare skatteoppkreverne til ikke å beregne for mye, noe som var vanlig på den tiden, og soldatene til ikke å presse penger ut av noen og la seg nøye med sin lønn, men han refset offentlig og gang på gang kongen, Herodes Antipas, for hans ekteskap med Herodias. Han sa til ham: «Det er deg ikke tillatt å ha din brors hustru.» Og særlig tok han fatt på de, religiøse lederne på den tiden, i et lignende språk som det Jesus senere skulle komme til å bruke mot dem: «Ormeyngel ! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! . . . Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.» — Mark. 6: 18; Luk. 3: 7—14.

Betydningen av Johannes’ dåp

Samtidig med at Johannes forkynte, døpte han også. Hvorfor? Tok denne dåp på noen måte, bokstavelig eller figurlig, bort syndene til de israelitter som ble døpt? Dette er den tanke kristenheten i alminnelighet har, for de fleste religiøse samfunn lærer at hensikten med dåpen er å vaske bort den synd som er nedarvet fra Adam. Bibelen støtter imidlertid ikke en slik slutning.

Legg for det første merke til at Johannes bare ble sendt til Israels folk, for å gjøre dem rede til å ta imot sin Messias. (Ap. gj. 13: 24) Legg også merke til at Johannes’ dåp var noe annet enn og forskjellig fra den dåp som ble utført i Jesu navn, for ellers ville ikke Paulus ha gjendøpt noen disipler i Efesus i Kristi Jesu navn, men ville ha vært tilfreds med at de var blitt døpt med Johannes’ dåp. (Ap. gj. 19: 1—6) Etter som formålet med Johannes’ forkynnelse var å frambringe en forandring av hjertetilstanden, en anger som kunne gjøre israelittene rede for sin Messias, ble de som angret på denne måten og bekjente sine synder, døpt av Johannes som en offentlig erkjennelse av dette. Det var angeren som førte til «syndenes forlatelse,» selve dåpen var på grunn av deres anger, eller betinget av den, et tegn eller bilde på angeren.

Særlig de moderne oversettelser av de kristne greske skrifter gjør dette klart. Ifølge dem sa Johannes døperen i Matteus 3: 11: «Hva meg angår, så døper jeg dere med vann fordi dere omvender dere: (NW) «Jeg døper dere i vann som et tegn på deres anger.» (AT) «Jeg døper dere i vann som et bilde på deres anger.» (C. B. Williams) Ifølge moderne oversettelser sies det i Lukas 3: 3 at Johannes døperen kom eller gikk omkring og «forkynte dåp for dem som angret til syndenes forlatelse» (NW); «forkynte en dåp som var betinget av anger» (Williams); «forkynte en dåp hvorved mennesker angret for å få sine synder forlatt.» — Knox.

Den samme mening kommer klart fram i den måten disse oversettelsene gjengir Paulus’ ord til Efeserne på angående Johannes’ dåp, slik den er omtalt i Apostlenes gjerninger 19: 4: «Johannes døpte med dåpen for dem som angrer [randbm., angerens dåp].» (NW) «Johannes’ dåp var en dåp som tegn på anger.» (AT) «Johannes døpte med en dåp som var et uttrykk for anger.» (Williams) Det foregående viser klart at det var synderens anger, ikke Guds tilgivelse, som ble billedlig framstilt ved dåpen.

At dette var de første kristnes oppfatning, kommer tydelig fram i en fotnote i Williams’ oversettelse som forklarer gjengivelsen av Apostlenes gjerninger 2: 38 som følger: «Dere må angre — og som et uttrykk for det, bør dere alle bli døpt i Jesu Kristi navn — forat dere kan få deres synder tilgitt.» Fotnoten sier at det forklarende setningsleddet «som et uttrykk for det» blir «antydet av sammenhengen og bruken i den første menighet».

Etter som Johannes døpte med «angerens dåp», kunne han ikke forstå hvorfor Jesus kom til ham for å bli døpt: «Jeg trenger til å bli døpt av deg, og du kommer til meg?» Jesus tok seg ikke tid til å forklare det, men sa ganske enkelt: «La det nå skje! for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet.» — Matt. 3: 13—15.

Hvorfor forlangte Jesus å bli døpt, enda han ikke hadde noen synder å angre? Hvilken betydning legger Bibelen i hans dåp? Svarene på disse og lignende spørsmål om dåpen vil bli gitt i etterfølgende artikkel, som vi henviser leserne til.