Overvinn vår tids frykt!
Frykter du noe du ikke bør frykte? Det gjør folk flest. Det kommer av at de mangler kunnskap om årsaken til verdens redsler og hvilken betydning de har. Denne artikkelen viser at du faktisk kan overvinne frykten og finne den lykke og trygghet som sann kunnskap gir.
FRYKTEN har fått et fast grep på denne generasjon. Overalt befinner menneskene seg i en fryktens atmosfære. De frykter usikkerheten. De frykter for sult. De frykter for sykdom. De frykter sine naboer. De frykter myndighetene. De frykter krig. De frykter kunnskap. De frykter til og med frykten. Derfor erklærte også Adlai Stevenson for ikke lenge siden: «Det tragiske ved vår tid er den fryktens atmosfære som vi lever i.»
Meldinger fra øst viser at det russiske folk dikteres av frykt. Den såkalte frie verden er imidlertid ikke stort bedre. Frykten for naboene har grepet sterkt om seg blant menneskene og lammet deres tenkeevne i den grad at dr. F. H. Sanford, som innehar en ledende stilling i den amerikanske psykologforening, uttalte at den sykelige bekymring for «hva folk kommer til å tro», driver alle mennesker, fra drosjesjåføren til vitenskapsmannen, til en ensrettet tenkemåte og en bunden levemåte. — Science News Letter for 16. april 1955.
Når det har vært kriser og ulykker opp gjennom tidene, har menneskene likevel sett framtiden i møte, om ikke med trygghet, så i hvert tall med håp. Nå er det ikke slik lenger. «Siden den offentlige orden brøt sammen under den første verdenskrig,» skriver Walter Lippmann i The Public Philosophy, «har store menneskemengder ikke hatt noen sikkerhet, og ingen har hatt trygghet i sinnet.»
Vitenskapsmenn som kjenner atomets krefter bedre enn noen legmann, nærer med rette frykt for framtiden. Allerede før man var fullt klar over hvor ødeleggende vannstoffbomben er, uttalte kjerneforskeren og Nobelpristageren dr. Harold C. Urey følgende: «Frihet fra frykt? Vi kommer til å spise i frykt, sove i frykt, leve i frykt og dø i frykt.»
Filosofer som er kjent for sine dypsindige funderinger, kan heller ikke ignorere eller fordrive fryktens atmosfære. I en artikkel av Bertrand Russell i New York Times Magazine for 27. september 1953 het det: «Helt siden 1914 har alle som har vært oppmerksom på tendensene i verden, vært bekymret på grunn av noe som har sett ut som en skjebnebestemt og forutbestemt marsj mot større og større ulykke.» Deretter ga han direkte uttrykk for de dystre framtidsutsiktene: «Mange alvorlige mennesker har fått følelsen av at det ikke kan gjøres noe for å hindre at man styrter mot ødeleggelsen.»
Politikere og statsmenn kan ikke finne veien ut av den fortvilte fryktens atmosfære. I sin rådvillhet og forferdelse taler de pessimistiske ord. Adlai Stevenson framholdt for eksempel uten omsvøp dette syn på framtiden: «Vi kommer aldri til å kunne løse mange av de vanskelige problemer i verden, men må simpelthen lære å leve sammen med dem i årevis, ja, kanskje i århundrer.» (Time, 22. november 1954) Dette må man kalle likefrem tale fra en politikers munn. Det er noe annet enn de vanlige rosenrøde løfter. Det er nakne fakta.
Overvinn frykten med kunnskap!
«Selv om vi har tapt en tidligere generasjons lyse optimisme,» uttalte nylig De Forente Nasjoners generalsekretær, «må vi ikke handle som om vi også har tapt våre forgjengeres dype overbevisning om kunnskapens verdi.» Likevel er det nettopp dette det store flertall av menneskene har gjort. De frykter kunnskapen, som er et av de viktigste våpen til å bekjempe frykten med. Frykt derfor ikke kunnskap. Hvilken kunnskap er det som er av vesentlig betydning når det gjelder å overvinne frykten? Jo, det er kunnskapen om hva som er forklaringen på vår tids merkelige særtrekk, den verdensomfattende frykt som det aldri før har vært maken til, og den inngrodde redsel for framtiden.
Hvem kan gi oss forklaringen på alt dette? Det er selvsagt nytteløst å støtte seg til de utgytelser som kommer fra redselslagne verdslige mennesker, som villig innrømmer at de kaver omkring i usikkerhet og frykt. Vi må henvende oss til en som taler med myndighet, nemlig til Guds Sønn, Kristus Jesus. Som svar på et spørsmål angående avslutningen på denne tingenes ordning, sa den største profet som noensinne har levd: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være store jordskjelv og farsotter og matmangel på det ene stedet etter det andre, og det skal være fryktelige syn.» — Luk. 21: 10, 11, NW.
Det er således forutsagt at «fryktelige syn» skal kjennetegne de «siste dager». Disse «fryktelige syn» utgjør ikke i seg selv tegnet på de «siste dager», men når de finner sted samtidig med de andre veer som ifølge profetiene skulle komme over en og samme generasjon, noe som nå har skjedd, er tegnet på de «siste dager» blitt synlig.
Disse «fryktelige syn» skulle ikke være ganske alminnelige fryktelige syn og redsler av det slag som menneskene ofte har erfart. Nei, den store Profet understreket at disse «fryktelige syn» skulle være noe helt utenom det vanlige, da han sa at det på jorden skulle være «angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det brusende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord». (Luk. 21: 25, 26, NW) Legg merke til hva dette innebærer: For det første skal det være så stor angst og frykt blant folkeslagene at ikke engang de klokeste statsmenn vil kunne se noen utvei. Det skal med andre ord være en så intens frykt over hele verden at det aldri før har vært maken til den i menneskenes historie. For det annet blir menneskene «avmektige av frykt». Hvorfor? Jo, «på grunn av de ting som de venter skal komme», altså en frykt for selve framtiden. Jesu profeti blir oppfylt av det uvanlige som finner sted i vår tid.
Siden 1914 har derfor denne generasjon, en generasjon som har hatt sterkere føling med frykten enn noen annen generasjon, befunnet seg i de «siste dager», «endens tid» eller den tid da en fordervet, ond tingenes ordning er dømt til å forgå og skal vike plassen for Guds rettferdige, nye verden. Når denne overgangsperioden kulminerer, skal Harmageddon-slaget finne sted. Det kommer til å bli alle tiders mest fryktinngytende begivenhet, for Jesus erklærte at det skal være «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». — Matt. 24: 21.
Folk flest frykter derfor det de ikke bør frykte, og unnlater å frykte det som er noe å frykte for. De frykter sine naboer, eller de frykter nasjonene. De burde heller frykte Harmageddon. De bør frykte dette slaget fordi det skal ødelegge deres verden og dem med, hvis de fortsetter å holde seg til den. Men dette er det store flertall av mennesker uvitende om. Tiden er derfor moden til at vi fryktløst bør se kjensgjerningene i øynene, spesielt fordi denne generasjon står like overfor Harmageddon. Jesus ga denne advarsel: «Sannelig sier jeg dere: Denne generasjon skal slett ikke forgå før alle ting skjer [Harmageddon innbefattet].» — Luk. 21: 32, NW.
I virkeligheten behøver du ikke engang frykte Harmageddon hvis du tilegner deg kunnskap og handler i overensstemmelse med den. Hvordan det? Saken er den at de veer og begivenheter som tilsammen utgjør tegnet på de «siste dager», bør framkalle glede og trygghet, ikke bedrøvelse og frykt. Lyder dette merkelig? Nei, ikke når vi hører Mesterens oppfordring til de kristne om å fryde seg når de ser at verden på grunn av sine kriger, angsten blant folkeslagene, frykten og usikkerheten angående framtiden, jordskjelv, hungersnød og andre veer, befinner seg i en tilstand av frykt som den aldri før har opplevd maken til: «Når disse ting begynner å skje [idet de kommer over en generasjon], da rett dere opp og løft deres hoder, for deres befrielse nærmer seg.» — Luk. 21: 28, NW.
Det er mulig å bli befridd og ført inn i en rettferdig ny verden. Derfor kommer apostelen Peter med følgende trøsterike forsikring etter å ha fortalt om ødeleggelsen av denne tingenes ordning: «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) Alle de veer og all den frykt som kommer over denne verden, gir derfor årsak, til glede nettopp fordi det hele utgjør forspillet til Guds nye, rettferdige verden.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å ha kunnskap om hva verdens redsler betyr. Man må gå videre og skaffe seg kunnskap om den egentlige årsak til at verden er slått av frykt. Hvis man ikke har kunnskap om dette, kjemper man i blinde. Guds Ord, Bibelen, viser hvem som er menneskenes fiende, fryktens opphavsmann og Jehovas erkefiende. Det er Satan Djevelen. Man skal ikke undre seg over at verden nå er preget av hektisk uro, for etterat Satan i 1914 som en følge av krigen i himmelen ble kastet ned på jorden, har han utelukkende arbeidet for å skape nød og få i stand voldshandlinger. Bibelen opplyser følgende i Åpenbaringen 12: 7—10, 12:
«Og det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. Men de maktet det ikke, heller ikke ble deres sted mer funnet i himmelen. Og den stor drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» Resultatet ble: «Ve jorden og havet! for djevelen er faret ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.»
La Jehova være din hjelper
Nå når du vet at vi lever i en helt enestående tid i menneskenes historie, er det mulig for deg å overvinne frykten. Det kreves imidlertid at du stadig må ta til deg kunnskap. Sørg for at du får tid til det. Studer Guds Ord ved hjelp av de mange bibelstudiebøker Jehovas vitner tilbyr menneskene i kampen mot frykten. Husk at Bibelen gir denne veiledning: «En vis mann er bedre enn en sterk mann, og en mann med kunnskap bedre enn en mann med makt; for etter vis veiledning fører du krig, og seieren følger med en rikdom av rådgivere.» Etter som en «mann med kunnskap» er bedre enn en «mann med makt», er det en slik mann som er utstyrt til å overvinne frykten. Når konger og herskere planlegger å føre krig, søker de først vis veiledning hos sine rådgivere. Hvis du skal føre krig mot frykten og den fordervelige fiende Satan Djevelen, trenger du de aller beste rådgivere. Det finnes ingen bedre rådgivere enn Jehova Gud og Kristus Jesus. Følg deres veiledning. Hvis du gir akt på de gode rådene i Guds Ord, blir du i stand til å føre en seierrik kamp, og du vil da kunne si: «Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte.» — Ordspr. 24: 5, 6, AT; Heb. 13: 6.
Guds Ord er som et sverd, og den kunnskap man kan hente seg derfra, er som en rustning. Når en soldat før i tiden dro ut i krig, var det ikke nok å ha et sverd og en rustning. Han måtte også ha et skjold. Etter som de kristne har kamp mot «djevelens listige angrep» og hans «ondskapens ånde-hær i himmelrommet», råder Bibelen dem til å ta på «Guds fulle rustning», og framfor alt gripe «troens skjold, hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler». Troen er derfor særdeles viktig hvis en skal overvinne den frykt som skyldes Djevelens listige angrep! Vet du hvor mektig troen er? Den tro som gjør at en trygt stoler på Guds Ord, er så mektig at apostelen sa: «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» Det er en slik tro du trenger for å kunne beseire frykten. — Ef. 6: 11—17; 1 Joh. 5: 4.
Kjærlighetens atmosfære
Foruten tro og kunnskap kreves det også noe annet for å overvinne denne generasjons frykt. Man må forlate fryktens atmosfære og tre inn i kjærlighetens atmosfære. Hvorfor? Jo, «frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut». (1 Joh. 4: 18) Hva slags kjærlighet er det som «driver frykten ut»? Det er bare den kjærlighet Jesus omtalte, som kan ha en slik kraft — den kjærlighet som kreves i forbindelse med livets to store bud: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.» «Du skal elske din neste som deg selv.» — Matt. 22: 37—39.
Å elske Jehova betyr å slutte med å frykte mennesker. Det er i virkeligheten dårskap å frykte mennesker. De kan ikke gi deg liv. Det kan Gud. Menneskene kan nok berøve oss livet, men de kan ikke berøve oss retten til framtidig liv i den nye verden. Det kan imidlertid Gud! Jesus gir oss derfor dette råd: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW].» Hvis man elsker Jehova, frykter man den man bør frykte. Frykt Jehova. Det er ikke nedverdigende i likhet med det å frykte mennesker. «Menneskefrykt fører i snare,» men «[Jehovas] frykt er ren, den står fast evindelig». Kjærligheten til Jehova blir tilkjennegitt ved at man adlyder hans bud: «Dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud.» — Matt. 10: 28; Ordspr. 29: 25; Sl. 19: 10; 1 Joh. 5: 3.
Med hensyn til vår neste, så skal vi elske ham, ikke frykte ham. Kjærligheten driver frykten ut. Vi kan best vise kjærlighet til vår neste ved å bringe ham det budskap som driver frykten ut, nemlig det gode budskap om Jehovas nye verden.
Ja, fortell andre om det eneste botemiddel mot en fryktsom verden — Guds nye verden. Den nye verden skal bli en verden med ro og fred, med liv og sunnhet, med lykke og glede. Det vil være forbi med all slags frykt! Ingen kommer lenger til å frykte for framtiden. Det kommer til å være slutt på alt som heter forsikringspoliser, også livsforsikring skal være et ukjent begrep da, for Jehova skal selv trygge framtiden for menneskene. «For liksom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier [Jehova], således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.» (Es. 66: 22) Aldri, nei, aldri kommer noen til å frykte sykdom eller død, for Gud «skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». (Åpb. 21: 4) Menneskene skal heller aldri mer frykte frykten, for frihet fra frykt skal da være en absolutt realitet. Gud sier videre: «De skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt.» (Mika 4: 4) Da vil fryktens atmosfære ha veket plassen for kjærlighetens atmosfære. Allerede nå kan du oppnå frihet fra den frykt som har besatt denne generasjon. Sørg for å få kunnskap, tro og kjærlighet. Det er også en ting til som kreves. Du har nå behov for å være i kjærlighetens og fryktløshetens atmosfære. Hvis du søker samfunn med den gamle verden, blir du besmittet med frykt. Du bør heller søke samfunn med fryktløse mennesker og være delaktig i deres fryktløshet. Ja, se framtiden trygt i møte sammen med det fryktløse nye verdens samfunn, og unnlat aldri å vise kjærlighet til dine medmennesker, men innby dem til å slutte seg til Jehovas vitner og «si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke!» — Es. 35: 4.