Veien til virkelig lykke
Alle ønsker å finne lykken, alle kjemper for å oppnå den, men likevel er det bare noen få som finner den. Hva er det da egentlig som er kilden til sann lykke?
HVOR meget av ditt liv har du brukt til å forsøke å finne virkelig lykke? Og hvor stort hell har du hatt med deg i å nå dette målet? Vår streben etter lykke legger beslag på vår tid, våre krefter og våre penger; den fyller vårt privatliv og opptar det meste av vår daglige virksomhet. Menneskene forsøker å oppnå lykke ved rikdom eller anseelse, ved sin families kjærlighet eller ved hobbier, musikk, kunst eller noe annet som de er spesielt interessert i. Noen forsøker til og med å vinne lykke på andres bekostning, og mens de holder på med det, mister de enten sin fred i sinnet, eller også blir deres hjerte forherdet. Men hvordan menneskene enn søker etter lykken, er det få som kan si at de er virkelig lykkelige i vår tid.
Det finnes en bok som viser hvorfor disse menneskene ikke er lykkelige, og hvilken vei det er som virkelig fører til sann lykke, selv nå i vår tid. I den boken, Bibelen, finnes det mange enestående eksempler på mennesker som har hatt forskjellige mål av lykke, og også på dem som har vært mest ulykkelige. Den forklarer også hva som er den egentlige kilde til sann lykke. Hva kan vi lære av de eksempler den forteller om?
Bibelen viser hvordan det første menneskepar hadde sann lykke, men kastet vrak på den. De hadde utsikter til et glederikt familieliv, for de hadde fått denne befaling: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder.» De hadde et vakkert bosted, en hage som Gud hadde plantet. De ville aldri komme til å lide noen mangel, for Gud hadde sagt: «Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder.» De ville aldri komme til å kjede seg, for de fikk mulighet til å bruke sine tanker og sine hender til å dyrke og ta vare på den vakre hagen som var deres hjem. Kunne et menneske ønske seg noe mer? Ja, det var enda en ønskverdig ting, men dette menneskepar fikk det også. De ble velsignet av sin Skaper, som sa både om menneskeparet og om skaperverket ellers at det var «såre godt». — 1 Mos. 1: 28, 29, 31; 2: 15.
Til tross for at de var blitt velsignet og hadde sikkerhet, tilfredshet og større lykke enn noe menneske kunne ønske seg, var våre første menneskelige foreldre ulydige mot den enkle befalingen som deres Skaper hadde gitt dem, og som følge av det, forsvant deres lykke. De fant at de hadde mistet sitt paradis, at jorden ble forbannet, og denne familien som hadde fått slike strålende framtidsutsikter, fikk til og med oppleve at den eldste sønnen begikk den fryktelige forbrytelse å myrde en av sine yngre brødre. For et ulykkelig resultat ulydighet mot Gud fikk for denne familien! Etter deres tid har menneskene oppnådd forskjellige mål av lykke, men ikke noe ufullkomment menneske har noensinne hatt like stor lykke som dette første menneskepar hadde. Det de fikk erfare, viser imidlertid hvor påkrevet det er at alle som ønsker virkelig lykke, er lydige mot Gud. — 1 Mos. 3: 17—19.
Andre menneskers livshistorie har illustrert akkurat det samme. Til og med Adams sønn Abel, som tjente Gud, men som ble myrdet, var lykkeligere enn sin morderiske bror Kain, som sa: «Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den.» Den rettferdige mannen Noah var uten tvil lykkeligere enn de ryggesløse menneskene på hans tid som Gud utslettet. Tenk også på tilfellet med Abraham. På grunn av sin tro på Gud fikk han det enestående privilegium å bli en av Messias’ jordiske forfedre. Og da denne trofaste manns lange og velsignelsesrike liv var slutt, kan vi lese: «[Abraham oppga] ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager.» Hvorfor oppnådde disse mennene slik en uvanlig lykke? Det er tydelig at det kom av at de var lydige mot Jehovas bud. — 1 Mos. 4: 13; 6: 9; 25: 8.
Det som hele Israels nasjon opplevde, viser dette enda tydeligere. Når de tjente sin Gud, Jehova, på rette måte, var de de lykkeligste av alle folk. Men når de valgte å forkaste den sanne tilbedelse, var akkurat det motsatte tilfelle! I de bibelske bøker Dommernes bok, Første og Annen Samuels bok, Kongebøkene og Krønikebøkene og i mange av de profetiske skrifter kan vi lese om hvordan det at de tok del i djevletilbedelse, førte Guds vrede over dem, men hvordan de fikk rike velsignelser når de i oppriktighet vendte tilbake til den sanne tilbedelse. Her blir det igjen uttrykkelig vist hvordan sann lykke følger med lydighet mot universets øverste Overherre.
Salmene og Ordspråkene har meget å si om kilden til sann lykke. «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova.» «Lykkelig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, hvis håp står til Jehova, hans Gud.» «Den som gir akt på ordet, skal finne det gode; og den som stoler på Jehova, er lykkelig.» Men er det mulig at slike uttalelser kan gjelde i vår urolige verden? Ja, det er det sikkert at de kan! I virkeligheten er det enda større grunn til å være lykkelig i dag enn da disse uttalelsene ble nedskrevet. — Sl. 144: 15; 146: 5; Ordspr. 16: 20, AS.
Enda større lykke nå
Det er mange grunner til at sanne kristne kan nyte enda større lykke enn disse trofaste menn fra den før-kristne tid. Den første grunnen er at Jesus skaffet til veie en hel mengde åndelig styrkende kunnskap som ikke engang disse troens menn i fortiden hadde. Dessuten tilveiebrakte Jesus gjenløsningen og kjøpte tilbake for menneskeslekten det som Adam hadde forspilt, og derved åpnet han i virkeligheten veien for menneskene til å motta Guds velsignelser og få evig liv. Nå har vi også det eksempel som Jesus og apostlene satte med hensyn til den veien som virkelig fører til sann lykke — den veien som går ut på at man adlyder de guddommelige befalinger og gjør det til sitt viktigste mål i livet å hjelpe andre til å forstå dem. Jesus sa: «Hvis dere vet dette, da er dere lykkelige hvis dere gjør det.» Og han sa også: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Joh. 13: 17; Ap. gj. 20: 35, NW.
Vi oppnår altså sann lykke ved å utføre det gagnlige og fruktbringende arbeid Gud har gitt oss å gjøre. Adam fant lykke i den gjerning Gud hadde gitt ham. Det samme gjorde Jesus. Og til tross for at det forbauser verden, så gjør også hans etterfølgere i vår tid det! Det arbeidet som det er gitt befaling om for vår tid, er slik at det er påkrevet at de som utfører det, har solid kjennskap til Guds Ord, og det gir dem den rike lønn at de kan glede seg over å være i stand til å gi til andre som har behov for det. Det er dette arbeidet Jesus snakket om da han i forbindelse med vår egen tid sa: «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 14.
Ja, en av de viktigste grunner til at man kan ha enda større lykke nå enn det var mulig å ha for mange hundre år siden, er at den tiden vi lever i, nettopp er den tiden som alle disse Guds trofaste menn så fram til. Nå er den tiden da Guds rike er blitt opprettet, da det blir forkynt om det på hele den bebodde jord, og da den fyllbyrdede ende på Satans onde styre er nær. Vår tids verden frykter for framtiden, og hvis den ikke forandrer sin handlemåte og begynner å rette seg etter Guds Ord, har den all god grunn til å gjøre det.
Men de menneskene i vår tid som har solid kjennskap til Guds Ord, og som ut ifra det kjenner årsaken til de vanskeligheter verden nå er oppe i, hvordan disse vanskeligheter vil ta slutt og hva de bør gjøre i den anledning nå, er ikke besatt av verdens frykt. De er virkelig lykkelige over å vite at vi lever på den tiden det siktes til i Bibelen der det står at Satan skulle vite at han bare har «en liten tid». I stedet for å være bekymret over de forvirrede forhold som hersker i verden, ser disse menneskene som har en sann kunnskap om Guds Ord, i disse forhold tegnet på enden for Satans onde styre og på opprettelsen av rettferdige forhold over hele jorden. — Åpb. 12: 12; Matt. 24.
Ville du bli lykkelig over å få bevis for at dette gode budskapet er sant? Ville din glede bli større hvis du fikk anledning til å fortelle dette gode budskapet til andre? Jehovas vitner har sett beviset. De har denne lykke. Og de betrakter det som et usigelig glederikt privilegium å være i stand til å fortelle dette gode budskap til andre. Deres lykke er slik at den ofte får andre til å omtale den, som for eksempel da avisen New York World Telegram and Sun skrev som overskrift over en artikkel om dem: «De er brødre og søstre i en gigantisk troens familie.» Denne ualminnelige lykken skriver seg fra deres kunnskap om Guds Ord, deres lydighet mot hans bud og deres virksomhet med å fortelle andre de gode ting de har lært.
De vet at selv om Adams opprør tilsynelatende var til hindring for Jehovas hensikt å la jorden bli befolket med rettferdige, fredelige skapninger, så er hans hensikt ikke blitt forpurret. Høres det umulig ut at vi fremdeles kan få anledning til å nyte de velsignelser som Adam tapte, her på jorden? Det stadig stigende antall Jehovas vitner har sett det sikre bibelske bevis for at den tilstand som hersket før Adams fall, snart vil bli gjenopprettet.
Er du villig til å undersøke hvorfor de er så overbevist om dette, og hvorfor denne kunnskapen gir dem så stor glede og tilfredshet nå i dag? Det er sannelig verdt både din tid og dine anstrengelser å undersøke hvordan du også kan oppnå denne virkelige lykke nå og få løfte om evig lykke i framtiden. Er du villig til å undersøke bevisene i forbindelse med denne meget betydningsfulle saken? Jehovas vitner oppfordrer deg på det innstendigste til å gjøre det.
Salig [lykkelig, Ro] er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i [Jehovas] lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hva han gjør, skal han ha lykke til. — Salme 1: 1—3.