Hva er hensikten med livet?
Hva er hensikten? Hvordan kan man finne det ut? Hvorfor har vi behov for å finne det ut? Hvilke menneskelagde hindringer gjør det vanskelig å forstå det?
FOLK flest klarer ikke å finne ut hva som er hensikten med at de lever. De går gjennom livet uten å vite hvorfor de er til. De går kanskje i kirken, men finner likevel ikke ut hva som er hensikten med livet. Mange prester har merkelig nok innrømt at de ikke kjenner til hensikten selv, og peker på i hvor høy grad menneskene går gjennom livet lik en båt som seiler uten kompass.
For noen år siden intervjuet en journalist i en London-avis en pensjonert prest, en mann som nøt en meget høy anseelse. Det var dr. W. R. Inge, som i tjuetre år hadde vært domprost ved St. Paul-katedralen. Han har skrevet over tjue bøker, og hans artikler i Evening Standard gjorde ham til en av mellomkrigstidens mest innflytelsesrike menn. Denne forhenværende høye geistlige fortalte intervjueren noe som forbauset avisleserne.
«Så lenge jeg har levd,» sa den tidligere domprosten, «har jeg strevd for å finne ut hva som er hensikten med livet. Jeg har forsøkt å finne svaret på tre spørsmål som alltid har forekommet meg å være fundamentale, nemlig spørsmålet angående evigheten, angående menneskenes personlighet og angående det onde. Det har ikke lykkes for meg. Jeg har ikke løst noen av problemene, og jeg vet ikke noe mer nå enn da jeg begynte. Og jeg tror aldri noen vil løse dem.» — Daily Express, 13. juli 1953.
Hvis en prest som i tjuetre år har vært domprost ved en av kristenhetens mest berømte katedraler, ikke har klart å finne ut hensikten med livet, hva så med en alminnelig kirkegjenger? Hva så med alle de menneskene som ikke går i kirken, eller som ikke står tilsluttet noe religionssamfunn? Det er tydelig at det er noe som er galt. Hva er det? Hva må man gjøre for å finne ut hva som er hensikten med livet?
Menneskelagde dogmer skjuler hensikten
Folk som undrer seg over hva som er hensikten med at de lever, er ikke i stand til å forstå det på grunn av at menneskene har dannet seg et religiøst system som er basert på tradisjoner og spekulasjoner — menneskelig visdom. Disse menneskelagde dogmene har fordunklet selve hensikten med livet. John Lord, en ansett historiker, skrev i sin bok Beacon Lights of History angående noen av disse læresetningene som menneskene har funnet på, for eksempel treenighetslæren og læren om sjelens udødelighet: «Det er ikke uten grunn man kan spørre: Har ikke teologien tatt seg vann over hodet? Har den klarlagt de sannheter den har søkt å klarlegge ved å ta forstanden til hjelp, og har den ikke ofte gjort en religion basert på antagelser og oversanselige fornemmelser like bindende som en religion basert på enkle uttalelser?»
Dette har ført til at folk er blitt vendt vekk fra Bibelens enkle uttalelser til innviklede menneskelagde dogmer. Av den grunn er mange blitt så forvirret med hensyn til hva de skal tro, at de driver om lik en båt som seiler uten kompass og i tett tåke. Se for eksempel på den tidligere domprosten ved St. Paul-katedralen, som ikke var i stand til å finne ut hva som var hensikten med livet. Med tanke på læren om sjelens udødelighet sa han følgende til sin intervjuer: «Jeg vet like meget om det neste liv som Dem — ingenting. Jeg vet ikke engang om det er noe liv etter dette — i den forstand som vår kirke lærer det. Jeg kan ikke danne meg noe bilde av ’himmelen’ eller en ’Gud som ønsker velkommen’. Jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli. Jeg må vente og se.»
Hvor mange er det ikke som er i samme båt når det gjelder deres tro! Folk er forvirret og usikre. Men Bibelen sier klart og enkelt om dem som er døde: «De døde vet ikke noen ting.» Og videre: «Det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket [Sheol].» — Pred. 9: 5, 10.
Men menneskene har gått hen og funnet opp en lære om at sjelen er udødelig, og det til tross for enda en enkel uttalelse i Bibelen som lyder: «Den sjel som synder, den skal dø.» — Esek. 18: 4, eldre norsk overs.
Hvor kom så denne mystiske læresetningen fra som har forvirret så mange mennesker? Som William Ewart Gladstone, en framtredende britisk statsminister fra det nittende århundre, engang sa: «Læren om sjelens iboende udødelighet er fullstendig fremmed for den hellige skrift, og ligger ikke på noe høyere plan enn en filosofisk oppfatning som blir kløktig forsvart, men alvorlig og kraftig bestridt. Den snek seg inn i kirken gjennom en bakdør — den greske filosofi.»
Guds ord gir svar
Følgelig kan man ikke forstå hva som er hensikten med livet, før man kommer seg ut av den åndelige tåke som menneskelige spekulasjoner, tradisjoner og antagelser omgir en med, og inn i lyset fra Guds Ord. Angående dette Ord er det skrevet: «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» — Sl. 119: 105.
Det er bare i Bibelen vi kan finne forklaringen, den rette forklaring, på hvorfor det er som det er i verden. Den besvarer våre spørsmål i forbindelse med døden og et framtidig liv. Den lærer oss at Gud skapte menneskene til å leve evig under paradisiske forhold. Men på grunn av Adams synd har døden kommet over alle mennesker: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» — Rom. 5: 12.
Ved at Guds Sønn kom til jorden og ga sitt fullkomne menneskeliv som et gjenløsningsoffer, ble det åpnet en mulighet for menneskene til å vinne tilbake det Adam forspilte. Derfor sa Kristus Jesus: «Jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.» — Joh. 10: 10.
Bibelen viser at et begrenset antall sanne kristne, den «lille hjord», vil oppnå evig liv i himmelen sammen med Kristus, men det håp som de fleste lydige mennesker har, blir uttrykt av salmisten: «De saktmodige skal arve landet og glede seg ved megen fred.» For manges vedkommende vil dette skje ved at de blir oppreist fra de døde, som Jesus viste: «Den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» De som i uvitenhet har gjort ondt, kommer ikke til å bli dømt på grunnlag av sine tidligere gjerninger, men på grunnlag av sine framtidige gjerninger i løpet av Kristi tusenårige styre. — Luk. 12: 32; Sl. 37: 11; Joh. 5: 28, 29.
Men det finnes nå en stor skare mennesker som ikke kommer til å dø i det hele tatt, for de har håp om å overleve Harmageddon-krigen som raskt nærmer seg, og få komme inn i Guds nye verden. Også du kan ha håp om det. Vi lever nå i en tid da hele denne onde tingenes ordning vil få sin ende. Og det er ikke til å undre seg over! Den er ond, og står i fullstendig opposisjon til Guds bud. Den er ond fordi den er blitt ført vill av «denne verdens gud», Satan Djevelen. Men selv om Bibelen viser at «hele verden er i den ondes vold», er det ingen grunn til at du skulle lide samme skjebne som denne verden. — 2 Kor. 4: 4; 1 Joh. 5: 19, LB.
En ny personlighet og en ny verden
I Harmageddon skal Kristus Jesus lede himmelens hærer i en rettferdig krig. Denne «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» vil bety enden for «de himler som nå er, og jorden». Deretter kommer en ny verden som består av «nye Himler og en ny jord». Den nye verden vil bli fullstendig rettferdig. Menneskene kommer til å bo på samme klode da som nå, men det vil bli en ny tingenes ordning på jorden. — Åpb. 16: 14, 16; 2 Pet. 3: 7, 13.
Alle som elsker rettferdighet, kan ha håp om å vinne evig liv i Guds nye verden. Ved sitt eget løfte har Gud gitt dette håpet gyldighet. For å gjøre dette håpet til en kraft i ditt liv, trenger du nøyaktig kunnskap. Denne kunnskapen finnes i Guds Ord. Det er denslags kunnskap som hjelper dem som søker etter sannheten, til å finne svar på sine spørsmål angående menneskenes personlighet. Før man kjenner til Guds hensikter og innretter sitt liv i samsvar med Guds bud, har man det som Bibelen kaller en «gammel personlighet». Den må forandres. Den kan forandres. I den forbindelse leser vi: «Legg av den gamle personlighet med dens vaner, og kle dere med den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av ham som skapte den.» — Kol. 3: 9, 10, NW.
En som har en «ny personlighet», lever for den nye verden. Han har ikke bare håp om å leve rundt om sytti år og så dø, men han har håp om å få leve evig i Guds nye verden. Derfor begynner han å leve nå på samme måte som han vil leve da. Han følger Bibelens bud: «Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet. Men over alt dette ikle eder kjærligheten.» Og «dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge». — Kol. 3: 12, 14; 1 Joh. 5: 3.
Nei, det er ikke noen tung byrde å holde Guds bud. Det er en glede. Det gjør en lykkelig. Det fører til pris for Gud og er til ære for Skaperen. Guds Ord sier: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» Bare de som bringer ære til Gud, både ved sine ord og sin handlemåte, kommer til å vinne retten til å leve for evig i den nye verden. Hvor god grunn er det derfor ikke til å gi akt på dette bud: «Bli ikke harm over de ugudelige! For de onde har ingen framtid, de ugudeliges lampe slukner.» — Åpb. 4: 11; Ordspr. 24: 19, 20.
Lev for den nye verden nå. Kle deg med den «nye personlighet». La ditt liv ha en hensikt, la det ha en mening. Lev for å lovprise Skaperen. Gjør det ved å adlyde hans rettferdige bud, for når man lever etter Hans Ord, har man funnet hensikten med livet: «Enden på det hele, etterat alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.» — Pred. 12: 13.