De er ikke kristne bare i gunstige tider
APOSTELEN Paulus var ikke en som var kristen bare i gunstige tider. Han sa: «For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom. 8: 38) At det finnes kristne i dag som har den samme faste forvissning som Paulus hadde, kan man se av følgende opplevelser som er hentet fra Jehovas vitners årbok for 1958 (engelsk).
Urokkelig til tross for fengselsstraff
En innfødt på Salomonøyene som hadde en rett innstilling overfor Jehova, ble dømt til to ukers fengsel fordi han var i besittelse av noen av Selskapet Vakttårnets publikasjoner. I stedet for at dette gjorde ham motløs, sa han: «Selv om jeg skal bli nødt til å tilbringe hele mitt liv i fengsel, så vil de ikke kunne klare å ta min nye religion ifra meg!» Hans tidligere fangevokter deltar nå ivrig sammen med ham i å forkynne om Jehovas navn og rike. — Side 90.
Urokkelig til tross for motstand fra familien
En ung mann i Eire ble som følge av at han hadde drøftet religion med sin nabo, overbevist om at Jehovas vitner hadde sannheten, og tok standpunkt for den. Da han snakket om sin nye religion hjemme, møtte han kraftig motstand, og han ble også utsatt for prestens raseri. Da dette ikke hadde noen virkning på ham, truet de andre i familien ham med å kaste ham ut hjemmefra, men han svarte bare rolig at hvis de gjorde det, ville han finne seg et hjem blant vitnene. Denne standhaftigheten gjorde inntrykk på hans familie, og de ga seg litt. Ja, etter bare noen uker gjennomgikk de en total forandring; de begynte selv å forstå at denne hans nye religion var sannheten, og begynte å fortelle om den til andre. Den unge mannen har latt seg døpe, og hans mor og søster vil om ikke lenge følge hans eksempel. — Sidene 107, 108.
Mor klarte ikke å skille sin datter fra sannheten
En tjue år gammel pike i Colombia tok standpunkt for Jehova og lot seg døpe. På grunn av motstand fra familien dro hun hjemmefra. Moren, som til slutt fant ut hvor hun oppholdt seg, ba henne inntrengende om å komme tilbake, noe som datteren gikk med på på den betingelse at hun skulle få utføre sin tjeneste for Jehova uforstyrret. Det varte ikke lenge før moren også begynte å forkynne og lot seg døpe. — Side 120.
Urokkelig til tross for motstand fra ektemannen
En ektemann på den franske øya Guadeloupe slo gjentatte ganger sin hustru fordi han ikke kunne tåle at hun var blitt interessert i Jehovas vitner, mens «utroskap og drukkenskap er ting en kan bære over med». En kveld ble han så voldsom at hun flyktet for bare livet og gikk over halvannen mil hjem til noen av vitnene. Hun ønsket å la seg døpe med en gang, for som hun sa: «Hvis jeg skal bli nødt til å dø, så ønsker jeg i det minste å vite at jeg er et medlem av den nye verdens samfunn.» Da det var gått en måned, fikk to av vitnene i stand et forlik mellom henne og mannen slik at hun kunne komme hjem igjen. Han er fortsatt motstander, mens hun bevarer sin standhaftighet. — Sidene 171, 172.
En katolsk ektemann i en landsby i Nederland fikk sin hustru anbrakt på et sinnssykehus fordi hun var interessert i Jehovas vitner. Etter iherdige anstrengelser ble hun sloppet ut etter seks uker. Hun oppsøkte straks vitnene, begynte å studere med dem hjemme hos dem, tok snart del i forkynnelsen og håper nå å bli døpt så snart det byr seg en anledning. — Side 214.