Hvordan Selskapet Vakttårnet tjener Guds hensikt
Det internasjonale stevne som Jehovas vitner hadde i fjor sommer, har ført til at mange har rettet sin oppmerksomhet mot Selskapet Vakttårnet. Hvorledes ble dette selskap dannet, hvorledes virker det, og hva er dets formål?
DET bladet du nå leser, er Selskapet Vakttårnets offisielle organ. Dette selskap baserer sitt virke på fire grunnleggende forutsetninger: 1) at det eksisterer et Høyeste Vesen, himmelens og jordens Skaper, hvis navn er Jehova Gud; 2) at Bibelen er hans inspirerte og ufeilbare Ord; 3) at Gud alltid har hatt en kanal eller et middel for meddelelse mellom seg selv og menneskene; 4) at Selskapet Vakttårnet i vår tid blir benyttet som et lovformelig redskap av Guds kanal. Som artikkelens titel antyder, er det de to sistnevnte av disse forutsetninger som her vil bli drøftet.
Bibelen viser tydelig at Gud alltid har hatt et menneske, et samfunn eller en organisasjon på jorden som har tjent som hans middel eller kanal for meddelelse. Helt til å begynne med opplyste således Gud Adam om sin vilje, og Adam underviste i sin tur Eva, og fortalte henne for eksempel om Guds påbud om ikke å spise frukten av et bestemt tre. Men etterat Adam hadde gjort opprør, benyttet selvfølgelig ikke Gud ham lenger på denne måten. — 1 Mosebok, kapitlene 2 og 3.
Abel opplyste uten tvil sine samtidige om den rette måten å tilbe Gud på, om ikke også med ord, så i hvert fall ved sitt eksempel. Etter ham kom Enok. Han profeterte om en kommende dom, akkurat som Jesu disippel Judas forteller i vers 14 i sitt brev. Dernest har vi Noah, som ikke bare bygde en stor ark eller kistelignende båt, men som også tjente som en «rettferdighetens forkynner» og advarte den fordervede slekt på sin tid om vannflommen som nærmet seg. Mange år senere benyttet Jehova Gud Abraham, Isak og Jakob som sine talerør. I mange hundre år tjente Israels folk, og i særdeleshet visse profeter, Guds hensikt ved å bibringe menneskene kunnskap om Gud og meddele dem hva det var hans vilje at de skulle gjøre. Som Moses sa til sitt folk: «Hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger fram for eder i dag?» — 2 Pet. 2: 5; 5 Mos. 4: 8.
Etterat Jesus, Guds Sønn, var blitt døpt i Jordan-elven, begynte han å tjene som den kanal hans Far benyttet for å meddele seg til menneskene. Han sa: «[Jeg] taler dette således som min Fader har lært meg.» «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» — Joh. 8: 28; 18: 37.
Da Jesus hadde fullført sitt arbeid som en menneskelig kanal for meddelelse, for han opp til himmelen, og på pinsedagen utgjøt han Guds hellige ånd over sine ventende etterfølgere. Fra da av tjente hans apostler og bestemte eldste i den kristne menighet i Jerusalem både som meddelelseskanal og som styrende organ for Kristi etterfølgere. Når det så oppsto forskjellige spørsmål, som for eksempel med hensyn til hvorvidt hedningene skulle omskjæres og angående kjøtt som var ofret til avgudene, rådførte Paulus og andre seg med dette styrende organ i Jerusalem. Etterat dette organ hadde brakt på det rene hva som var Guds vilje i disse forskjellige spørsmål, underrettet det de forskjellige menighetene om det i brev som Paulus og andre tok med seg. Det er tydelig at dette var en gruppe kristne som tjente som en kanal for meddelelse til menneskeheten og i særdeleshet til de kristne menigheter, ikke for å ta Guds Ords plass, men for å hjelpe menneskene til å forstå det og anvende det. — Ap. gj. 15: 1—35.
Legg med det samme merke til at fordi alle disse representerte Jehova Gud, var de vitner for ham, som Paulus så tydelig viser i Hebreerne 11: 1 til 12: 2. Bibelen viser også at Gud ikke på noe tidspunkt har benyttet mer enn én kanal eller ett talerør (enten én enkelt mann eller en gruppe som har virket harmonisk som en enhet) for å meddele seg til menneskene. — 2 Mos. 19: 5, 6; Sl. 147: 20; Amos 3: 2; Joh. 14: 6.
Hvordan er det i dag?
Det er ikke annet enn rimelig å vente at Gud også ville ha en kanal for meddelelse i vår tid, særlig i betraktning av at hans Ord viser at tiden er nær da det store universelle stridsspørsmål mellom Jehova Gud og Satan skal avgjøres for godt, nemlig spørsmålet om hvem som er den høyeste, et spørsmål som Satan reiste da han gjorde opprør i Eden. Jehova Gud kunne ha avgjort dette stridsspørsmålet straks ved å utrydde Satan og dem som hadde latt seg bedra av ham, men fordi det samtidig også var blitt reist spørsmål om hvorvidt menneskene var i stand til å være ulastelige, og for sitt eget navns skyld, har han ventet med å avgjøre det, akkurat som han sa til Farao på Moses’ tid. Men når Jehovas tid til det er inne, vil han gå til handling for å fjerne all tvil med hensyn til at han er den høyeste Overherre og at han er allmektig og fullkommen i kjærlighet. Hans bestemte tid vil være Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». — Åpb. 16: 14, 16; 2 Mos. 9: 16.
Jehova Guds hensikt gjør det derfor nå påkrevet med en kanal for meddelelse som kan advare alle hans fiender om at Harmageddon nærmer seg, ellers vil de ikke forstå hva grunnen er når Harmageddon kommer. Det er også nødvendig med en slik kanal forat alle mennesker av god vilje overfor Gud kan bli advart, slik at de kan slå inn på en vei som fører til at deres liv blir spart, akkurat som Noah og hans familie gjorde. Følgende oppfordring blir nå rettet til alle slike mennesker: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» — Sef. 2: 3.
I sin store profeti om denne onde gamle verdens ende viste faktisk Jesus at Gud ville ha en kanal for meddelelse nå i denne tiden, en kanal som han ville benytte for å la advarselen lyde: «Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.» — Matt. 24: 45—47.
Er det Selskapet Vakttårnet som er denne «tro og kloke tjener»? Nei, det er bare et inkorporert selskap, et lovmessig redskap som denne «tjener» benytter seg av. Hvem er så denne «tjener»? Det er ikke noe enkeltindivid, men det er den samlede gruppe av Jesu Kristi innvigde, salvede etterfølgere, de som blir omtalt som «dem som er igjen av hennes ætt, som holder Guds bud og har det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus». — Åpb. 12: 17, NW.
Selskapets historie og karakter
«O Herre, jeg står stadig på vakttårnet om dagen, og jeg er stilt på min post hele natten.» (Es. 21: 8, AS) Her har vi det bibelske grunnlag for Selskapets navn. Og dette er sannelig et navn som passer godt, for Selskapet virker som en «vekter» på et vakttårn, og kunngjør Jehovas hensikter for alle og enhver. (Es. 21: 11; se forsiden på The Watch Tower fram til nummeret for 15. desember 1938, og forsiden på Vagttaarnet fram til nummeret for 15. mars 1939.) Selskapets opprinnelige charter fastslo at Selskapets formål blant annet var «å spre Bibelens sannheter på forskjellige språk ved publisering av traktater, brosjyrer, . . . og ved å benytte alle andre lovlige midler som dets styre . . . vil anse som hensiktsmessige».
Dette selskap fikk sin begynnelse i 1872 da en håndfull oppriktige kristne kom sammen for å studere Bibelen i en forstad til den amerikanske byen Pittsburgh. De ønsket å være fri fra alle menneskelagde trosbekjennelser og utelukkende ha Bibelen som sin rettesnor, og derfor hadde de funnet det nødvendig å gå ut av de forskjellige trossamfunn de hadde stått tilsluttet. Etter hvert som de fortsatte å studere, gikk de framover i kunnskap om og forståelse av Guds Ord, og etter hvert som de fortalte andre om det de lærte, sluttet flere og flere seg til dem. Forat deres virksomhet skulle kunne være så effektiv som mulig, organiserte de et bibelselskap i 1881, og i 1884 ble dette selskap inkorporert. I 1909 ble Selskapet flyttet til Brooklyn i New York forat det bedre kunne ta seg av sine interesser i andre land. I dag fører dette Selskapet tilsyn med forkynnelsesvirksomheten i 170 land, og det har avdelingskontorer i 84 land.
De 170 landene er gruppert i soner, og hvert land som har avdelingskontor, er, avhengig av landets størrelse og antall forkynnere, inndelt i seksjoner, som så er inndelt i områder. Et område består vanligvis av omkring tjue menigheter, og hver menighet har, alt etter hvor stor den er, flere forskjellige hjemmebibelstudiegrupper eller tjenestesentrer. I hver menighet er det en tilsynsmann og flere assistenter, som skjøtter forskjellige plikter og blant annet tar seg av virksomheten ved tjenestesentrene. Alle disse tjenerne er utnevnt av Selskapet, og det er også de som er tjenere for sonene, avdelingene, seksjonene og områdene. En områdetjener besøker hver menighet i sitt område to ganger i året for å undervise og oppmuntre menighetens forkynnere, for å avgi beretning til Selskapet om dens åndelige tilstand, og for å komme med forslag og anbefalinger.
Hver menighet har ukentlig fem møter som tar sikte på bibelsk undervisning og opplæring i forkynnergjerningen. Dessuten møtes forkynnerne flere ganger i uken for å ta del i tjenesten på feltet. Hele arbeidet blir drevet ved hjelp av frivillige bidrag; det blir aldri sendt rundt noen kollektbøsse.
Hvordan det tjener Guds hensikt i vår tid
Kjensgjerningene viser at Jehova Gud benytter Selskapet Vakttårnet for å kunngjøre sannheten om hans navns opphøyelse, om Harmageddon og om hans opprettede rike som alle kristne har bedt om. Hver menighet av hans vitner får seg tildelt et distrikt som den er ansvarlig for. De som er i stand til det, ordne seg slik at de kan benytte hele sin tid i tjenesten, enten som pionerforkynnere eller som misjonærer i et fremmed land. For å utdanne slike misjonærer har Selskapet opprettet Vakttårnets bibelskole Gilead.
Til hjelp for alle forkynnerne utgir Selskapet bibler, bøker, tidsskrifter, brosjyrer og traktater. Men ulikt andre bibelselskaper legger det størst vekt på hjelpebøker til bibelstudium, for de fleste mennesker har en bibel, så det de har mest behov for, er ikke en bibel til, men et hjelpemiddel til å lære å forstå den de allerede har. En av disse bøkene, «Gud er sanndru», er blitt utgitt og distribuert i et antall av seksten millioner eksemplarer på 48 språk. Som anført på dette blads annen omslagsside, kommer hvert nummer av Vakttårnet nå ut i 3,5 millioner eksemplarer på 51 språk. Dets søsterorgan Våkn opp! kommer ut i 2,8 millioner eksemplarer på 19 språk.
Disse kristne forkynnere og vitner for Jehova følger apostlenes eksempel og går «fra hus til hus» og leter etter mennesker som er «klar over sitt åndelige behov». Når de finner slike mennesker, går de tilbake til dem og forsøker å få i gang et ukentlig hjemmebibelstudium med dem. Hvis det lykkes, fortsetter de med studiet, ikke bare til den de studerer med, innvier seg til å gjøre Guds vilje, men helt til vedkommende ikke lenger trenger slik hjelp. Alle forkynnerne blir enten opplært eller er selv med på å lære opp andre. De er ikke inndelt i presteskap og legfolk, og det er ikke noen som får spesielle ærestitler. Alle går framover fra å være elever til å bli forkynnere som kan hjelpe andre. — Ap. gj. 20: 20; Matt. 5: 3, NW; 23: 8.
Under Selskapet Vakttårnets ledelse forkynner de dessuten Ordet på travle gatehjørner og i forretningsstrøk. De arrangerer bibelske foredrag i sine Rikets saler, i forsamlingslokaler og i parker og på andre offentlige steder. Selskapet oppmuntrer også til å benytte alle andre lovlige og effektive midler som er tilgjengelige, som for eksempel presse, radio og fjernsyn. Og ikke minst står det som arrangør av stevner eller sammenkomster, både innen de enkelte områder og seksjoner, og av nasjonalt og internasjonalt omfang. Den hittil største internasjonale sammenkomst ble holdt i New York i tiden 27. juli til 3. august 1958, og til den kom det kristne forkynnere fra over hundre forskjellige land.
På alle disse måter tjener Selskapet Vakttårnet Guds hensikt som et effektivt lovmessig redskap for hans innvigde og salvede tjenere, som utgjør Jehova Guds meddelelseskanal nå i vår tid. Som et resultat av dets virksomhet har store mengder får-lignende menn og kvinner tatt standpunkt for Jehova Gud og for hans Konge og rike. Dette kan man finne bevis for i Jehovas vitners Årbok for 1958, for den viser at det i løpet av 1957 var et høydepunkt på 716 901 kristne forkynnere og vitner for Jehova som tok del i forkynnelsen av det gode budskap om Riket, og at de alt i alt benyttet over 100 millioner timer i dette arbeidet.
Der hvor Selskapet Vakttårnet er forbudt, driver Jehovas vitner sin virksomhet under jorden. Men på de mest forunderlige måter klarer Selskapet å forsyne dem også med åndelig føde og veiledning. Men enten disse kristne forkynnerne kan arbeide fritt eller må drive sin virksomhet under jorden, fullfører de sitt forkynnelsesoppdrag. Dette gjør de, «ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova]». Med denne ånds hjelp vil de fortsette helt til deres forkynnelsesarbeid er avsluttet, «inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker». — Sak. 4: 6: Es. 6: 11.