Hvordan er det med din åndelige appetitt?

«Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen, . . . at han . . . må gi eder å styrkes med kraft . . . i eders innvortes menneske.» — Ef. 3: 14—16.

1. Hva hjelper oss til å forstå kunnskapens hemmeligheter fullt ut?

KUNNSKAP er noe det blir lagt stor vekt på i Bibelen, og Jehova har vært omhyggelig med å forklare oss alt vi må vite i denne henseende, i sitt Ord. Etter som det dreier seg om åndelige spørsmål, ville det kanskje ha vært vanskelig for oss å forstå hva kunnskap vil si og hvorfor det er viktig å ha det, hvis det ikke hadde vært mulig å forklare det ved hjelp av dagligdagse uttrykk som har med mat og drikke å gjøre. Men bokstavelig føde egner seg så utmerket som sammenligningsmiddel når man skal forklare kunnskapens hemmeligheter, at det nesten kunne være nærliggernde, å spørre om Skaperen har dannet oss slik at vi må ta til oss føde, nettopp for å hjelpe oss til bedre å forstå kunnskapens langt større verdi. Kunnskap blir ofte kalt «åndelig føde».

2. Hva har Jehova gjort for å tilfredsstille menneskenes behov for mat?

² Jehova Gud har ikke bare nedlagt de naturlige instinkter i menneskene, men han sørger også for at de kan bli tilfredsstilt. Da Adam ble satt i Edens hage, fikk han for eksempel vite hva som skulle tjene ham til føde. Siden opprøret mot Gud fant sted i Eden, har riktignok menneskene i sin alminnelighet gang på gang lidd under hungersnød, men det er ikke Gud som har stått bak dette, bortsett fra i noen få bestemte tilfelle som Bibelen beretter om. Trofaste tjenere for Jehova Gud har aldri måttet sulte i hjel, unntatt ved enkelte anledninger da Satan har fått sette dem på en spesiell prøve. Hensikten har da vært å vise ham at han ikke kan bryte Guds vitners ulastelighet, og det har ført til at Jehovas navn er blitt herliggjort. Kong David kommer med dette vitnesbyrd: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» — 1 Mos. 1: 29, 30; 2 Kong. 8: 1; Esek. 5: 16, 17; Sl. 145: 15, 16; 37: 25; Matt. 6: 25, 26.

3, 4. Hvordan tilfredsstilte Jehova Adams behov for åndelig føde?

³ Skaperen sørget også for at den kunnskapstørst som var nedlagt i mennesket, kunne bli stilt. Det var mangt og meget Adam kunne spørre om, og han hadde rikelig anledning til å få sitt vitebegjær tilfredsstilt. Etter som han skulle være hagebruker, var det ikke annet enn rimelig at han først fikk opplæring i botanikk. Han måtte lære å kjenne og bestemme planter og trær for å finne fram til den rette føde. Han ble opplært i zoologi da «alle dyr på marken og alle fugler under himmelen» ble ført fram for ham forat han skulle gi dem alle navn. — 1 Mos. 2: 15, 19, 20.

⁴ Dessuten skulle jo Edens hage utvides og til slutt omfatte hele jorden, og det ville derfor i neste omgang falle naturlig med opplæring i geografi og i de lover som det menneskelige samfunn skulle styres etter når menneskene etter hvert ble flere. Og framfor alt var det viktig å ha kunnskap om forholdet mellom mennesket og dets Gud, et emne den himmelske Far selv ville undervise sin jordiske sønn i. Det forråd av kunnskap som ble satt fram for Adam, var så stort at ikke engang vår tids vitenskapsmenn øyner noen fare for å slippe opp for spørsmål om hvorfor og hvordan.

5. Hvilken likhet er det mellom mat og kunnskap når det gjelder næringsverdi?

⁵ Liksom det finnes mange slags matvarer, finnes det også mange slags kunnskap, og liksom ikke all mat har samme næringsverdi for kroppen, så har heller ikke all kunnskap samme næringsverdi for sinnet. Det er faktisk slik at enkelte kunnskaper gjør et menneske mer ondt enn godt, akkurat som tilfelle er med enkelte matvarer.

6—8. Når man har det evige liv i tankene, av hvilken verdi er da a) kunsten b) vitenskapen som føde for sinnet?

⁶ Hvis vi holder oss til de kunnskapsområder som har å gjøre med det man gjerne kaller kultur, kan man generelt sett inndele dem i kunst, vitenskap og religion. Ikke all kunnskap på disse områder er av like stor verdi for oss, for ikke alt bidrar til at vi kan få evig liv av Gud.

⁷ Når vi betrakter det fra denne synsvinkel, er kunnskap om kunst avgjort det minst verdifulle vi kan beskjeftige hjernen vår med. Kunsten er som en stimulans. Den har sin tid og sin plass og gjør livet lysere, men den kan ikke gi liv, og hvis man befatter seg for meget med den, vil det bare gjøre skade.

⁸ Sann vitenskap er mer verdifull enn kunst som åndelig føde, for den vil alltid inngi ærefrykt for den store Skaper og bygge opp troen, mens all psevdovitenskap, som ikke skjelner mellom fakta og teorier, er et av de midler hvorved «denne verdens gud har forblindet de vantros sinn». Hvis man setter sin lit til kunnskap på dette område, kan det bare føre til skade for en, for det virker ødeleggende på ens tro. — 2 Kor. 4: 4; 1 Tim. 6: 20.

9. Hvilken åndelig føde er vi nødt til å ha for å få evig liv?

⁹ Det er på det religiøse område vi finner den viktige kunnskap som vi er nødt til å ha for å få evig liv. «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn,» sa Jesus, og dermed utelukket han alt annet enn Bibelen som kilde til livgivende kunnskap og sann religion. Det er gjennom den vi kan få kunnskap om Jehova Gud og Kristus Jesus, og dette «er det evige liv». — Matt. 4: 4; Joh. 17: 3; Es. 8: 20.

10. Hvorfor bør vi ta til oss åndelig føde?

¹⁰ Hensikten med å ta til seg føde er å bygge opp en sterk kropp og holde den ved like. Hensikten med å ta til seg den viktigste av all åndelig føde, nemlig kunnskapen fra Guds Ord om Jehova Gud og hans Sønn, Kristus Jesus, er å bygge opp en sterk tro og holde den ved like, for med en kristen er det slik at «ved tro skal han leve». «Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen,» sier Paulus, «at han . . . må gi eder å styrkes med kraft i eders innvortes menneske, . . . så I [må bli] rotfestet og grunnfestet». — Rom. 1: 17; Ef. 3: 14—17.

Regelmessighet må læres

11. Hvorfor er det ingen byrde med regelmessige og hyppige måltider?

¹¹ I motsetning til pattedyr som ligger i dvale om vinteren, og slanger og mange insekter, som alle kan være uten mat i lange perioder av gangerep, er menneskene skapt til å være i virksomhet hver dag og derfor til å spise regelmessig og ofte. Mange mennesker må ha minst tre måltider om dagen for å holde seg i form. For en mengde måltider dette blir i løpet av et liv av vanlig lengde, for ikke å snakke om et evig liv! Det lyder nesten som en byrde, men det er det ikke. Sunne og friske mennesker synes at hvert måltid er en avkobling, en stund da de kan slappe av og kose seg og ofte glede seg ved samvær med andre, og det var slik Skaperen ville at det skulle være. Ellers kunne Jehova ha gitt oss piller å spise tre ganger om dagen med samme virkning på kroppen vår. Enkelte vitenskapsmenn liker å leke med den tanken at det er på den måten menneskene kommer til å ta til seg føde i framtiden. Men Jehova har ikke ordnet det slik. Han ville at vi skulle ha all den hygge og glede som følger med normale måltider hver dag.

12. Hvorfor er det enda viktigere å ha regelmessige åndelige måltider?

¹² Er det like viktig med regelmessighet og gjentagelser når det gjelder åndelig føde? Ja, det er enda viktigere. Både Guds Ord og erfaringen viser at det ikke er meningen at menneskene skal ta til seg en hel del åndelig føde én gang og så unnvære føde i ukevis eller månedsvis. Mangel på mat svekker kroppen, og på samme måte blir troen eller det «innvortes menneske» svekket av mangel på åndelig føde. Men mens en svak kropp ikke har noen virkning på den måten Gud vurderer sine tjenere på, kan derimot en svak tro føre til at man taper sin ulastelighet overfor Gud ved at man går på akkord eller faller fullstendig vekk fra troen. På denne måten ødelegger man i Guds øyne sin rett til evig liv, og derfor er åndelig underernæring langt farligere enn bokstavelig underernæring. Av denne grunn blir de som studerer Jehovas Ord «dag og natt», erklært lykkelige av ham. Er det en byrde å gjøre dette? Langt ifra. Det er ingen tvil om at Jehova hadde i sinne å gjøre de åndelige måltider menneskene må ha for å leve, likså avkoblende og glederike og hyggelige for dem som alminnelige måltider. Hvis vi har en normal åndelig appetitt, vil vi også føle at det er slik. — Heb. 10: 25; Sl. 1: 2; Jos. 1: 8; 5 Mos. 6: 7; Ordspr. 6: 20—22.

13. Nevn ett av de trekk vi kan kjenne en moden kristen på.

¹³ Det å innta vanlige måltider regelmessig er selvfølgelig noe vi må lære akkurat som vi må lære de fleste andre ting i livet. Barn er ofte så oppslukt av andre gjøremål at de glemmer spisetidene, men gode foreldre gir seg ikke før de får lært barna den gode vanen å sette seg til bordet til bestemte tider hver dag. Det er ikke alltid vi føler oss sultne når tiden er inne til å spise, men vi tenker ikke på det. Av gammel vane innfinner vi oss automatisk når det er mat å få, og når vi først sitter til bords, oppdager vi ofte at appetitten vokser etter hvert som vi spiser. Den samme vanen må vi utvikle når det gjelder åndelige måltider. Hovedsaken er ikke om vi virkelig kjenner oss sultne i øyeblikket. En moden kristen styrer automatisk sine skritt til Rikets sal eller til det sted hvor han foretar sine private studier, når tiden er inne til å nyte et åndelig måltid. Hvis du fremdeles er så ung som kristen at du ikke fullt ut har utviklet denne vanen, bør noen minne deg om spisetidene. Hvis du rett og slett har det så travelt at du ikke får tid til å tenke alvorlig over nødvendigheten av å komme i gjenge med regelmessige spisevaner, har du grunn til å takke Gud hvis det er noen som viser tilstrekkelig interesse for deg til å lære deg opp, slik at du kan bli sterk nok til å overvinne og overleve verden ved Jehovas ufortjente godhet.

Hunger

14, 15. Hvorfor prøver Satan å uthungre Guds tjenere?

¹⁴ Et av Satans mest effektive midler til å sørge for at folk slutter å stå under innflytelse av Jehova og bli styrket av Hans ånd, består i å avskjære dem fra den åndelige føde så sant det er mulig. Noen lokker han til å holde seg vekk fra den åndelige føde ved hjelp av materialisme, erotikk, stolthet eller menneskefrykt eller ved å appellere til deres selviskhet på andre måter. De forlater Jehovas bugnende bord frivillig, og de må selv bære ansvaret for at de sulter i hjel like foran et veldekket bord. Deres styrke er nødt til å svinne bort, og de er nødt til å lide skibbrudd på sin tro. — Es. 25: 6; 65: 13, 14; Matt. 24: 45—51; 1 Tim. 1: 19.

¹⁵ Overfor andre Guds tjenere bruker Satan vold. Han fratar dem med makt den åndelige føde forat de skal sulte i hjel, og han gjør dette ved å sette dem i fengsler og fangeleirer og derved overlate dem til å bli nedbrutt åndelig sett og dernest utsatt for press og fristelser, alt sammen i et forsøk på å få dem til å bryte sin troskap mot Jehova Gud.

16, 17. Hvordan virker åndelig uthungring på et menneske, og hvilken lærdom bør vi trekke av dette?

¹⁶ Et av Jehovas vitner som i årevis satt i enecelle i Hitlers Tyskland, beskriver hva som finner sted når en Guds tjener blir uthungret åndelig talt: «I en slik tilstand er hjernen det eneste organ som arbeider, og hvor godt det var for meg at jeg hadde studert Vakttårnet grundig i årene forut og derved blitt godt forberedt til forfølgelsen gjennom studiet av artiklene om Ester og Mordekai, fryktløshet, Daniel i løvehulen, de tre menn i ildovnen osv. Mens jeg befant meg i denne situasjon, utarbeidet jeg hele foredrag, som jeg faktisk har innlemmet deler av i foredrag som jeg har holdt mange år etterat jeg ble løslatt. Men når man er helt avskåret fra å få åndelig føde og aldri har anledning til å utveksle tanker med andre, forsvinner litt etter litt visse tanker og bilder som man har dannet seg. Etter en tid blir skriftsteder og viktige sannheter, som man bare kan bevare i frisk erindring ved at man benytter dem til stadighet, fullstendig utvisket av hukommelsen. I et slikt tilfelle blir ens forråd stadig mindre. Et menneske som bare har et lite forråd og kommer ut for noe slikt, kommer til å bruke det opp langt fortere. Dette har også vist seg i praksis. Hvor mange har ikke under slike forhold gjort alt de har kunnet for å bli fri igjen? Og de har ikke vært forberedt til å vandre i fangenskap på nytt, noe det bare var mulig å unngå ved å gå med på et kompromiss.»

¹⁷ Alt dette lærer oss tydelig at åndelig føde i likhet med vanlig føde er noe vi må ta til oss regelmessig og ofte hvis vi skal bevare den åndelige innstilling som kalles tro, og som vi er nødt til å ha hvis vi skal kunne tekkes Jehova. Kristne mennesker har sin egen slags føde. De ’nærer seg med troens ord’. — Heb. 11: 6; 1 Tim. 4: 6.

Når appetitten blir borte

18. Nevn noe av det som kan føre til at man mister appetitten, og fortell hvordan vi bør forholde oss når dette skjer.

¹⁸ Selv om menneskene normalt har lyst på mat, kan en legemlig sykdomstilstand føre til at man ikke føler noen trang til å spise. Man har ingen appetitt. Når vi tenker over hva maten betyr for oss, er det klart at manglende appetitt står i veien for en god helse og utgjør en direkte fare for vårt liv hvis vi ikke snart gjør noe med saken. Det kan være mange grunner til at man mister appetitten. Det kan skyldes en forgiftning i organismen, nervøs anspenthet eller at man savner selskap eller trenger mosjon eller frisk luft. Uansett hva grunnen er, må noe gjøres. Den det berører, må foreta seg noe, eller hvis han ikke kan, må noen andre gjøre det. Det kan være skjebnesvangert hvis man bare lar det skure.

19. Fortell hva som kan føre til at man mister sin åndelige appetitt, og hva man kan gjøre for å rette på saken.

¹⁹ Hvordan er det med din åndelige appetitt? Er du sunn og frisk åndelig sett, og gleder du deg ved å spise, slik at du samtidig gleder Hans hjerte som tilveiebringer den åndelige føde? Virker ditt gode eksempel stimulerende på alle andres åndelige appetitt, og bidrar det til å skape en tilfredshetens og velværets atmosfære? Eller har du spist noe som har forgiftet deg? Hvis det er tilfelle, så prøv hvilken rensende virkning det har å la store porsjoner av Guds Ord passere gjennom ditt sinn. Eller er du helt anspent av nervøsitet fordi du går alt for sterkt opp i dette livs bekymringer? Hvorfor ikke la den store Lærer, Kristus Jesus, skape balanse i ditt sinn? Når anspentheten er vekk, kommer du til å være sulten. Eller savner du selskap? Har du mistet appetitten fordi du ikke har vært sammen med andre? Hvorfor går du da ikke og spiser regelmessig sammen med resten av familien, sammen med dine kristne brødre i Rikets sal? Det vil stimulere din appetitt. Eller er det mosjon og frisk luft du mangler? Har du tatt felttjenesten for lett i de siste månedene? Uansett hva årsaken er til at du mangler åndelig appetitt, lar det seg rette på. Men det er én ting du ikke har råd til å gjøre, og det er å la det hele skure og gå som det er. Du må absolutt foreta deg noe med saken. Det kan være skjebnesvangert å la det gå sin skjeve gang. Det står om livet. — Matt. 6: 25—34.

20. Hvorfor er det ikke for meget med fem møter i uken?

²⁰ Noen brødre tror at de er modne, men det later ikke til at de klarer å utvikle nok åndelig appetitt til å tvinge seg selv til å overvære alle de regelmessige møtene. De går bare når de synes at det passer dem. Kunne det være at vi har for mange møter? Er det ikke tilstrekkelig at vi velger oss ut noen av dem og går på disse regelmessig? Glem ikke at du minst åtte timer om dagen er utsatt for Satans verdens løgnpropaganda, som spres for å vaske hjernen din fullstendig ren for den næring som har betydning for det åndelige liv. Hvordan kan det da være for meget med fem timer i uken til møter som virker oppbyggende og bevarende på den sinnsinnstilling som kalles tro? Det finnes forskjellige grader av tro. Noen mennesker har meget tro, andre har lite. Ett og samme menneske kan ha større tro enkelte ganger enn andre ganger, men det avhenger først og fremst av den åndelige føde vedkommende tar til seg, og dernest av de trosgjerninger han utfører. Troen blir sammenlignet med et skjold hvormed man kan «slokke alle den ondes brennende piler». Nå i denne farefulle tiden må ikke noe kristent menneske så meget som et øyeblikk senke sitt skjold ved å sjalte ut noen møter og overvære andre etter eget forgodtbefinnende. Vi må derfor være regelmessig til stede ved alle møter som blir arrangert for sanne kristne, og vi må også studere privat. Det tjener til beskyttelse for oss og til belæring, slik at vi kan undervise andre og hjelpe dem også til å oppnå en sterk tro. — Ef. 6: 16.

21. Hvorfor har vi grunn til å være bekymret hvis vi ikke klarer å interessere oss tilstrekkelig for de emner vi studerer privat eller på møtene?

²¹ Husk at det går an å sette seg til bords og likevel la være å spise fordi appetitten er borte. Man kan også komme på møtene eller studere for seg selv uten at man i virkeligheten tar noe til seg. Enkelte gjør dette. De innfinner seg på møtene, men deres sinn er ikke aktivt opptatt med å tilegne seg kunnskaper som det kan nære seg med. De er åndsfraværende. De studerer ikke på forhånd for å sette seg grundig inn i det emne som skal drøftes, slik at de kan delta i drøftelsen. Da finner det ikke sted noen oppbyggelse. Hvis det gikk slik med din bokstavelige appetitt, ville du bli bekymret. Hvorfor? Ville det gjøre vondt? Nei, det er ikke slik at det gjør vondt. Du føler deg bare ikke sulten, har ingen trang til å spise. Det er det hele — iallfall i begynnelsen. Kan det da være noe å bry seg om? Matregningene blir ja dessuten mindre! Å nei, du tar det nok ikke på den måten. Din forstand sier deg at det kommer til å gå galt hvis dette skal fortsette. Ut fra en fornuftig tankegang tvinger du deg derfor til å spise eller gjøre noe annet for å rette på saken, eller du oppsøker kanskje en lege. Du lar det ikke bare være som det er. Burde du ikke ta det på samme måte når det gjelder din åndelige sunnhet?

Botemidlet

22. Hva bør man gjøre for å bli kurert for dårlig åndelig appetitt?

²² Det hender at noen mister sin appetitt når de kommer til et sted med varmt klima. Enhver lege vil da foreholde dem at det eneste de kan gjøre, er å tvinge seg til å spise enten de liker det eller ikke. De må tvinge legemet til å arbeide med maten, oppsuge næringen og få normal styrke gjennom den. Det krever viljestyrke så lenge behandlingen varer, men etterpå kan de slappe av og glede seg over å ha god appetitt. Det er ikke lenger nødvendig med tvang. I mange tilfelle er det noe tilsvarende som skal til for å gjenvinne den åndelige appetitt. Utvis litt viljekraft og litt selvdisiplin, tving deg til å ta til deg kunnskap og fordøye den, og gjør bruk av den, og når du har gjort dette en tid, kan du slappe av og glede deg ved en utmerket appetitt. Det vil ikke lenger være påkrevet med noen tvang.

23. Hva kommer det av at enkelte ikke får fullt utbytte av Vakttårn-studiet?

²³ Enkelte legger ikke særlig stor appetitt for dagen ved Vakttårn-studiene av den grunn at de ikke har utviklet noen sans for detaljer. De er mer eller mindre tilbøyelig til å mene at hvert eneste nummer av Vakttårnet bør åpne deres øyne for en stor ny sannhet, slik det var i begynnelsen, dengang de kom i sannheten. Det var lett å ta til seg av Guds Ord den gangen. Hver tanke, nesten hvert eneste skriftsted, var nytt for dem, mens de nå nærmest mener at det er det samme gamle stoffet som går igjen. Jesus fortalte oss hvorfor han ikke skulle forsyne oss med nye tanker og begreper hele tiden, og grunnen var at vi ikke ville være i stand til å fordøye det så fort. Det er derfor godt at ikke hvert eneste nummer av Vakttårnet kommer med nytt lys fra Jehovas tempel. Vi ville ikke kunne ta det opp i oss så fort. Men likevel finnes det nok føde i hvert eneste nummer av Vakttårnet til å holde oss velnærte og åndelig levende. Det hele avhenger av hvordan vi selv ser på det. Hvis vi trener oss opp til å ha øynene åpne for detaljene, vil vi kunne forundre oss over hva vi kan finne i Vakttårnet hver gang det kommer. Kjenner du svarene på slike spørsmål som disse: Hvorfor sier vi at den nye verdens samfunn ble grunnlagt i 1919? Nøyaktig når ble grunnstenen til den nye verden nedlagt? Hvem var det som fjernet den gamle lovpakten og naglet den til pelen? Dette er noen av de punkter du bør være på utkikk etter, og hvis du vet hvor du skal lete, vil du finne slike og lignende punkter i alle Vakttårn-artiklene. Det vi trenger å gjøre, er å utvise en stadig selvdisiplin helt til vi får opparbeidet appetitt på slike detaljer. Hvis du kan fortsette å spørre hvorfor og hvordan, kan du bevare din åndelige appetitt.

24. Hvorfor må vi ikke fortvile selv om vi har mistet vår åndelige appetitt, og hva har Jehova gjort for å hjelpe sine tjenere til å bli uovervinnelige?

²⁴ Fatt derfor mot selv om du føler at du har mistet din åndelige appetitt. Det er aldri så ille at det ikke lar seg rette på hvis du virkelig ønsker å bli frisk. Og det er nettopp nå i denne tiden i menneskenes historie du har best anledning til å lære å opparbeide appetitten, nå da Jehova har gitt oss et veldekket bord med åndelig føde ved å la sitt Ord bli forstått i en utstrekning som aldri tidligere. I vår tid lar han sin «tro og kloke slave» varte opp alle Guds tjenestefolk og deres velvillige medarbeidere og «gi dem deres mat i rette tid». Forhold deg ikke passivt til din manglende evne til å ta til deg den spesielle føde som er så viktig nå i endens tid, og til å omdanne den til uovervinnelig kraft, men gjør noe ved det! Vis selvdisiplin for ditt livs skyld. — Es. 25: 6; 55: 1—3; 65: 13, 14; Joh. 6: 35; Åpb. 7: 16; Matt. 24: 45, NW.

25. Hvordan bør vi benytte den energi vi samler oss?

²⁵ Formålet med å bygge opp et sterkt legeme er at man skal arbeide og benytte dets energi. Og når kristne mennesker ønsker å bli sterke og kraftige i det «innvortes menneske», er det fordi de vil arbeide i sin Guds tjeneste. «Troen: har den ikke gjerninger, er den død i seg selv.» (Jak. 2: 17) Sørg for å ha en god åndelig appetitt og for at den blir tilfredsstilt.