Bestem deg nå for hvilken guds navn du vil vandre i
1. Var det annet tempel i Jerusalem det tempel som alle nasjoner og folk skulle strømme opp til for å tilbe Jehova for alltid? Begrunn svaret.
DET annet tempel som ble bygd i Jerusalem, på profeten Sakarias’ tid, viste seg bare å være forbilledlig og hadde derfor profetisk betydning. Det var ikke det varige tempel som alle nasjoner og folk skulle strømme opp til for å tilbe Jehova Gud for alltid. Av den grunn ble Jerusalems jordiske tempel ødelagt i år 70 e. Kr., da Jerusalem ble ødelagt for annen gang, denne gangen av den sjette verdensmakts, Romerrikets, hærer.
2. Hvem forutsa dette, og når utløp den tid han nevnte?
2 Dette var blitt forutsagt av Jesus Kristus 37 år tidligere, i år 33 e. Kr., og han sa at deretter skulle Jerusalem fortsette å ligge nedtrådd inntil «hedningenes tid» var til ende. (Luk. 21: 20—24) Hedningenes tid, en periode på sju profetiske tider, begynte da Jerusalem ble ødelagt første gang og Juda land ble lagt øde av babylonierne i år 607 f. Kr. I Jerusalem ble aldri mer en av Davids etterkommere satt på tronen som konge, og hedningenes tid fortsatte derfor enda 1844 år etter at det jordiske Jerusalem var blitt ødelagt for annen gang. Dette betyr at hedningenes tid utløp i året 1914 e. Kr.
3. Hvilket spørsmål oppstår med hensyn til byggingen av et tredje tempel for Jehova i Jerusalem etter at hedningenes tid utløp i 1914, og er utbredelsen av tilbedelsen av Jehova avhengig av et slikt tempel?
3 Det at hedningenes tid utløp i 1914, betydde ikke at tiden nå var inne til å bygge et tredje tempel i Jerusalem for tilbedelsen av Jehova. Nei, selv om Jehovas tempel ved begynnelsen av hedningenes tid tidlig på høsten i år 607 f. Kr. ble forlatt av Jehovas tilbedere og lå i ruiner midt i et øde land, et land som var uten mennesker og husdyr, var det ikke nødvendig å bygge et bokstavelig tempel for tilbedelsen av Jehova i Jerusalem der hvor den muhammedanske Klippemoskéen nå ligger. Hverken begynnelsen til eller utbredelsen av tilbedelsen av Jehova i vår tid var avhengig av at det ble bygd et tempel der for at folkeslagene skulle strømme opp til det. Grunnen til dette skal vi snart få se.
4. Hvordan sto det til med tilbedelsen av Jehova i 1914 e. Kr., og hva forsto ikke engang bibelstudentene angående hans navn?
4 I året 1914 e. Kr. sto det dårlig til med tilbedelsen av Jehova Gud på jorden. Dette var tilfelle selv blant dem som påberopte seg å være kristne, og ikke minst blant kjødelige, omskårne jøder. Under den første verdenskrig, som brøt ut det året, gikk det enda mer tilbake med tilbedelsen av Jehova. Den Internasjonale Bibelstudieforening, som forkastet treenighetslæren fordi den er ubibelsk, var fortsatt en del hemmet i sin forståelse på grunn av bruken av de vanlige autoriserte bibeloversettelser (for eksempel King James Version), som sjelden brukte eller helt unnlot å bruke Jehovas navn. Men bladet Vagt-Taarnet inneholdt likevel artikler som hadde slike overskrifter som «Jehovas blivende nærværelse hos sitt folk» (februar 1915), «Jehova, vår Gud, er en» (oktober 1915), «Jehova tukter verden» og «Jehovas gjerning — hans uhørte gjerning» (mars 1916) og «Jehova er en nøyaktig tidsmåler» (juni 1919). Disse bibelstudentene forsto imidlertid ikke på det tidspunkt at den tid var nær da Jehova Gud skulle gjøre seg et navn. — Es. 63: 14.
5. Hva kan sies angående dem som påberopte seg å være kristne under den første verdenskrig, og hvorfor får dette en til å tenke på det som står i Mika 3: 9, 10?
5 Men hva kan sies om den enda større gruppe mennesker som påberopte seg å være kristne, nemlig det verdensomfattende religiøse system som kalles kristenheten? Det var et snikmord i kristenheten som utløste den første verdenskrig, som begynte den 28. juli 1914. Da hedningenes tid utløp omkring 4. oktober 1914, var det åtte nasjoner og riker i kristenheten foruten Japan som kjempet mot hverandre. Og da denne krigen endte den 11. november 1918, hadde 24 nasjoner i kristenheten foruten fire ikke kristne land kjempet mot hverandre. I motsetning til Den Internasjonale Bibelstudieforening tok kristenhetens kirkesamfunn og religiøse organisasjoner og også jødiske og muhammedanske samfunn del i denne krigen. Medlemmene av de kirkesamfunn som tok ledelsen i denne verdensomfattende blodsutgytelse, får en til å tenke på den beskrivelsen profeten Mika ga av Judas og Jerusalems ledere på hans tid. Han sa om dem at de hadde ’bygd Sion med blod og Jerusalem med urett’. — Mika 3: 9, 10.
6. I hvilken forstand svarte kristenhetens dommere og religiøse ledere til den beskrivelsen Mika gir, og hvilket fremtredende eksempel har vi på at kristenheten gjorde ’kroket alt det som var bent’?
6 Var det slik under denne verdenskrigen, som varte i fire år og tre og en halv måned, at kristenhetens dommere dømte for gaver, at prestene gjorde religionen til et forretningsforetagende ved å utføre sine tjenester for betaling, og at profetene for å behage folk kom med ubibelske forutsigelser for penger? Ja, de gjorde akkurat som dommerne, prestene og profetene blant Jehovas utvalgte folk gjorde på Mikas tid. De avskydde rett og gjorde ’kroket alt det som var bent’. Dette kom særlig til uttrykk i den måten kristenheten behandlet de internasjonale bibelstudenter på. Bibelstudentene nektet å blande seg opp i politikken, og de ønsket ikke å ta del i en krig som ble utkjempet på grunn av politiske og kommersielle stridsspørsmål, en krig som ikke var teokratisk. Disse samvittighetsfulle bibelstudentene ble utsatt for forfølgelse og restriksjoner og ble kastet i fengsel, og tidlig på sommeren i 1918 ble presidenten for Den Internasjonale Bibelstudieforening og sju av hans medarbeidere i Selskapet Vakttårnet innsatt i De forente staters føderale fengsel i Atlanta i Georgia uten å få anledning til å stille kausjon og anke dommen.
7, 8. a) Hvilken religiøs organisasjon var det som rev ned tilbedelsen av Jehova? b) I hvilken forstand kunne Jehovas tilbederes åndelige område sammenlignes med det som står i Mika 3: 12?
7 På den måten ble tilbedelsen av Jehova nedbrutt. Av hvem? Av Babylon den store, den falske religions verdensrike, som ble dominert av kristenheten, som utgjorde den mektigste og folkerikeste del av den. Ja, kristenheten, som har hele Bibelen hvor Jehovas navn forekommer, tjente som Babylon den stores fremste redskap hva det å ødelegge tilbedelsen av den høyeste Gud, Jehova, angår. Kristenheten utryddet tilbedelsen av ham i sin egen midte. Den sørget også for å undertrykke den blant de internasjonale bibelstudenter, som hadde vært i ferd med å gjenopplive tilbedelsen av Jehova, vår Herre Jesu Kristi Gud og Far. Som følge av dette var ikke bare mange deler av den bokstavelige jord lagt øde da den første verdenskrig endte høsten 1918, men Jehovas tilbederes jordiske, åndelige område var også øde, det vil si, hva deres håp om åndelig gjenopprettelse angår. Dette kan sammenlignes med det Mika hadde forutsagt ville skje med hans eget land som følge av Babylons grusomheter:
8 «Sion [skal] pløyes som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger, og tempelberget til skogbakker.» — Mika 3: 12.
En mirakuløs gjenopprettelse
9. a) Hvorfor var det ikke nødvendig at Jehovas tilbederes åndelige område skulle være i en øde tilstand i 70 år? b) Hva måtte bli sentret for tilbedelsen av Jehova etter at hedningenes tid hadde utløpt i 1914?
9 Juda land var uten mennesker eller husdyr i de første 70 år av «hedningenes tid». Det var imidlertid ikke nødvendig at Jehovas tilbederes åndelige område skulle være i en øde tilstand i like lang tid. (Luk. 21: 20—24; 2 Krøn. 36: 20, 21) Det var blitt forutsagt at Jehovas vitners dødlignende tilstand skulle vare bare en kort tid, framstilt ved tre og en halv dag. (Åpb. 11: 3—12) Hedningenes tid hadde allerede utløpt i 1914, da folkene løftet sverd mot hverandre og lærte å føre krig i verdensomfattende målestokk med total mobilisering og massenedslaktning av mennesker. Da hedningenes tid var utløpt, var også den tid omme da hedningenasjonene skulle få tråkke på Jerusalems rett til det messianske rike, og Jehovas messianske rike ved Jesus Kristus, kong Davids rettmessige etterfølger, ble født i himmelen, i det «himmelske Jerusalem». I over 1100 år hadde det jordiske Jerusalem vært sentret for tilbedelsen av Jehova. Det «himmelske Jerusalem» med dets regjerende messianske rike må nå fremme den samme tilbedelsen.
10, 11. a) Hva bestrebet det «himmelske Jerusalem» seg med rette på å få i stand på jorden? b) Når skulle dette skje ifølge Mika 4: 1, og hvilken virkning hadde dette på folkeslagene?
10 I samsvar med dette gikk det «himmelske Jerusalem», det himmelske senter for tilbedelsen av Jehova, med rette til handling for å få i stand en snarlig gjenopprettelse av tilbedelsen av sin Gud her på jorden, og det i et omfang som ingen før hadde vært vitne til. Mika, Jehovas talerør, hadde forutsagt dette i sin profeti, og oppfyllelsen av denne strålende profetien har i sannhet vært mirakuløs. Idet Mika begynner sin forutsigelse av gjenopprettelsen, sier han under inspirasjon: «Men det skal skje i de siste dager,» det vil si, etter at Sion og Jerusalem og «tempelberget» hadde ligget øde slik som han nettopp hadde forutsagt i det foregående vers. (Mika 3: 12; 4: 1) Hva skulle da skje? En forbausende forandring! Hør:
11 «Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder; og folkeslag skal strømme opp på det.» — Mika 4: 1.
12. Hvordan fikk denne profetien en mindre oppfyllelse og hvordan har den fått sin oppfyllelse i vår tid?
12 En mindre oppfyllelse av denne profetien inntraff i år 537 f. Kr., da en trofast jødisk levning ble løslatt fra Babylon og fikk befaling om å vende tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge Jehovas hus for tilbedelse på toppen av det fjell byen lå på. Siden hedningenes tid utløp i 1914 e. Kr., har vi levd i «endens tid» for hedningenasjonene, hvis fortsatte herredømme over jorden er blitt truet av Jehova Guds nyfødte messianske rike i himmelen. (Dan. 12: 4; Matt. 24: 3—14) På et passende tidspunkt, nemlig i det første året etter den første verdenskrig, i 1919, utfridde Jehova Gud sine tilbedere, som trofast hadde overvunnet vanskelighetene under den første verdenskrig. Denne utfrielsen ble spesielt markert ved at medlemmene av det styrende råd for de internasjonale bibelstudenter ble løslatt fra det føderale fengsel. Bibelstudentene var fullt ut klar over at hedningenes tid hadde utløpt, og at budskapet om Jehovas opprettede messianske rike måtte kunngjøres over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag.
13. I hvilken grad har levningen i vår tid opphøyd tilbedelsen av Jehova?
13 I likhet med den jødiske levning, som begynte å gjenoppbygge Jehovas hus på toppen av fjellet i Jerusalem, begynte levningen av Jehovas tilbedere i vår tid å fremme den rene tilbedelse av Jehova, idet de opphøyde den og satte den over alle andre, jordiske interesser. Denne verdige tilbedelse av den eneste sanne Gud må være det som blir satt høyest i deres liv. Ingen annen tilbedelse, uansett hvor høyt den blir satt av mennesker, må få innta en høyere plass enn tilbedelsen av den høyeste Gud, Jehova. Den må bli høyt opphøyd over alle andre former for tilbedelse, uansett hvor mye mennesker og demoner forherliger og fremmer disse.
14. a) Hvorfor bemyndiget Jehova ikke levningen av de åndelige israelitter til å gjenoppbygge templet i Jerusalem? b) Hvilket tempel må de anerkjenne, og hvorfor?
14 Den trofaste levning av åndelige israelitter begynte derfor ikke å bygge et bokstavelig tempel i det jordiske Jerusalem. Jehova bemyndiget ikke levningen av de åndelige israelitter til å gjenoppbygge Jerusalems tempel, som han hadde bestemt skulle ødelegges av romerne i år 70 e. Kr. Han trenger ikke et slikt tempel som er bygd av mennesker, på det sted som en gang var hellig, for han har tydelig sagt at han ikke bor i templer som er gjort med menneskehender. Han har sitt sanne, åndelige tempel, som han bor i. Det var inn i det Aller-helligste i dette tempel at hans yppersteprest, Jesus Kristus, gikk i år 33 e. Kr. med verdien av sitt dyrebare, fullkomne, menneskelige offer, som han frambar til gagn for alle syndige, døende mennesker. (Heb. 9: 24—26; Ap. gj. 17: 24) Det er dette åndelige tempel vi må anerkjenne og derved opphøye og herliggjøre den høyeste Gud. Det er dette tempel vi må nærme oss for i oppriktighet å tilbe ham, og dette kan vi gjøre hvor som helst på jorden, for det har Jesus Kristus, Jehovas yppersteprest, selv sagt. (Joh. 4: 21—24) Det jordiske Jerusalem har ikke lenger noen betydning.
15, 16. a) Hva forsto levningen i 1925 angående Jehovas navn, og hvorfor antok den et nytt navn i 1931? b) Hvordan var dette en oppfyllelse av Sakarias 10: 9—12?
15 I årene etter den første verdenskrig økte antallet av de åndelige israelitter som var opptatt med denne billedlige tempelbygging. De var kristne, Jesu Kristi etterfølgere, men dette hevdet også medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn at de var. I hvis navn valgte derfor denne tempelbyggende levning av åndelige israelitter å vandre? Det var en viktig avgjørelse de måtte treffe. Fra året 1925 av begynte de å forstå at tiden var inne til at den høyeste Gud skulle gjøre seg et navn. De ønsket ikke å vanære dette navnet, slik de navnkristne i kristenheten gjorde. Etter at de i seks år hadde bestrebet seg på å gjøre Guds navn kjent over hele verden, antok de sommeren 1931 det bibelske navnet Jehovas vitner. Dette var en oppfyllelse av den profetien som Sakarias uttalte da templet i Jerusalem ble gjenoppbygd i det sjette århundre før Kristus:
16 «I de fjerne land skal de komme meg i hu; og de skal leve med sine barn og komme tilbake. . . . Jeg vil gjøre dem sterke i [Jehoval, og i hans navn skal de gå fram, sier [Jehova].» — Sak. 10: 9—12.
17, 18. a) Hvordan har folkeslagene siden da fått lære å kjenne Jehova Gud og hans sanne tempel for tilbedelse? b) Hva sier Mika 4: 2 angående de mennesker som skulle strømme til templet?
17 Siden denne historiske avgjørelsen ble truffet i 1931, har den tempelbyggende levning av åndelige israelitter derfor gått ut til hedningenasjonene som hans kristne vitner og forkynt det gode budskap om Guds messianske rike i Jehovas navn. (Es. 43: 10—12; 44: 8) Har så folkeslagene som følge av dette fått lære om Jehova Gud og om hans åndelige tempel, hvor den rene tilbedelse skal utøves? De rapporter som blir sendt inn fra alle deler av jorden, viser at de har det. Legg merke til hva profeten Mika sier om disse menneskene, som strømmer opp til Jehovas tempel:
18 «Og mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem.» — Mika 4: 2.
19. a) Hvordan har Jehovas «lov» og «ord» utgått fra det himmelske Jerusalem til alle folk og nasjoner? b) Hva betyr det for dem at de sier «Vi [vil] ferdes på hans stier»?
19 Gjennom det forkynnelses- og undervisningsarbeid som levningen av de åndelige israelitter utfører over hele jorden, har kunnskap om Jehovas «lov» og «ord» utgått fra det himmelske Sion og det himmelske Jerusalem, setet for Messias’ nyfødte himmelske rike. De rapporter som er blitt samlet fra år til år, viser at mennesker fra alle folkeslag strømmer opp til Jehovas hus for å tilbe ham i hans åndelige tempel. Hva betyr det for disse som søker Jehova, at de sier: «Så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier»? Det betyr at disse opplærte mennesker fra alle nasjoner innvier seg til Jehova Gud for å gjøre hans vilje. De velger den Gud de vil tjene.
20. Hvordan forutsier Sakarias 2: 14, 15 det samme?
20 Dette ble også forutsagt av profeten Sakarias da han profeterte på den tid Jehovas tempel ble gjenoppbygd i Jerusalem. Han rettet sine ord til tempelbyggerne og sa: «Fryd deg storlig og gled deg, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos deg, sier [Jehova]. Og mange hedningefolk [mange nasjoner, NW] skal gi seg til [Jehova] på den dag og bli mitt folk.» — Sak. 2: 14, 15.
21, 22. I hvilken forstand gjør disse menneskene akkurat det motsatte av det 24 000 israelitter ifølge 4 Mosebok 25: 3—5 og Hoseas 9: 10 gjorde på Moabs sletter?
21 Disse menneskene fra mange nasjoner gjør akkurat det motsatte av det 24 000 israelitter gjorde på Moabs sletter kort tid før Israels folk gikk over Jordan-elven og inn i det lovte land. Disse 24 000 israelittene forlot Jehova. Som det står skrevet i 4 Mosebok 25: 3—5: «Israel holdt seg til Ba’al-Peor. Da opptentes [Jehovas] vrede mot Israel, . . . Og Moses sa til Israels dommere: Hver av eder skal slå i hjel dem av sine folk som har holdt seg til Ba’al-Peor!»
22 Profetien i Hoseas 9: 10 sier angående disse frafalne israelitter: «Da de kom til Ba’al-Peor, vidde de seg til avgudsdyrkelsen og ble vederstyggelige liksom den de elsket.» I motsetning til dette er det i dag, mens «Sions datter» fryder og gleder seg fordi Jehova har tatt bolig i henne, i «den levende Guds stad», tusenvis av mennesker fra «mange nasjoner» som ’gir seg til Jehova’, idet de innvier seg til ham og blir hans folk. — Heb. 12: 22.
Internasjonal fred blant Jehovas tilbedere
23. Hvilken oppmerksomhet sier Mika 4: 3, 4 at Jehova viser disse menneskene, og hvordan handler de overfor hverandre?
23 Hvilken oppmerksomhet viser Jehova disse innvigde mennesker fra alle nasjoner fordi de godtar den lov som utgår fra det himmelske Sion, og det Jehovas ord som kommer ut fra det himmelske Jerusalem? Og hvordan handler de overfor hverandre? Mikas profeti forteller oss det, idet den videre sier: «Og han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt.» — Mika 4: 3, 4.
24. a) Har De forente nasjoner fått i stand en oppfyllelse av Mika 4: 3, 4? b) Hvorfor tilber den ’store skare’ som har strømmet til templets forgårder siden 1935 ikke De forente nasjoner som en gud?
24 Den menneskelagde verdensorganisasjon for internasjonal fred og sikkerhet, nemlig De forente nasjoner, har ikke fått i stand en oppfyllelse av denne profetien. Denne politiske organisasjonen holder fortsatt regelmessig nedrustningskonferanser i en verden som er sterkere rustet enn noen gang tidligere i historien. Men slik er det ikke med den ’store skare’ fra de «mange folkeslag» som strømmer inn i de jordiske forgårder til Jehovas åndelige tempel og i enhet tilber ham der. Ut fra Bibelens profetier vet de at De forente nasjoner vil komme til kort, og at det er galt å gjøre denne organisasjonen til en gud. (Åpb. 13: 14, 15; 7: 9—17) De vet at den vil komme til kort, akkurat som det tidligere Folkeforbundet gjorde. Det var særlig fra våren 1935 eller fire år før den annen verdenskrig brøt ut, at de som søkte den eneste levende og sanne Gud, begynte å strømme inn i forgårdene til hans tempel. Oppfylte de Mikas profeti?
25. a) Hvordan har Jehovas tilbedere billedlig talt smidd sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver? b) Hvilken guddommelig regel vil de derfor handle i samsvar med i Harmageddon?
25 Var det slik at denne internasjonale ’store skare’ av tilbedere i Jehovas tempel billedlig talt smidde sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver? De historiske kjensgjerninger viser at de gjorde det, og at de har fortsatt å gjøre det like til denne dag. I november 1939, under den annen verdenskrig, som da hadde rast i to måneder, bekreftet de at de ikke ville blande seg opp i nasjonenes politikk, ved frimodig å erklære at de som kristne stilte seg nøytrale til alle verdens væpnede konflikter. Like til denne dag har de, trass i at de er blitt forfulgt på grunn av sitt standpunkt, holdt fast ved sin erklærte nøytralitet. (Se artikkelen «Nøytralitet» i The Watchtower for 1. november 1939; Vagttaarnet for 1. januar 1940.) Selv når de militaristiske nasjonene når fram til den situasjon som kalles Harmageddon, og Jehova Gud iverksetter den teokratiske «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» mot de fiendtlige nasjonene, vil ikke disse ubevæpnede tilbedere av Jehova Gud løfte så mye som en våpenløs hånd mot disse nasjonene. De vil handle i samsvar med den guddommelige regel: «Dette er ikke eders krig, men Guds.» — 2 Krøn. 20: 15; Åpb. 16: 14, 16.
26. a) Hvilken tilstand finner vi at Jehovas tilbederes åndelige område på jorden er i i dag? b) Hvilke forhold vil det være nå i orden etter Harmageddon?
26 Hvordan forholder det seg så med Jehovas tilbederes åndelige område på jorden i dag? Trass i at de er mennesker som kommer fra forskjellige nasjoner og raser, hersker det guddommelig fred blant dem. De går ikke til krig for å rydde uoverensstemmelser av veien. De bevarer i første rekke sin fred med Jehova Gud og dernest med sine medmennesker. Sagt med et profetisk uttrykk som betegner fred og trygghet, sitter de uredde i sin hage, hver under sitt vintre og sitt fikentre og nyter den åndelige, livgivende velstand som den Gud som de i enhet tilber, utøser over dem. Som forutsagt i Sakarias’ profeti (3: 10) innbyr de som brødre og gode naboer «hverandre til gjestebud under vintreet og fikentreet». Dette er en vidunderlig forsmak på den fred, trygghet og velstand som vil råde etter at den allmektige Gud har ødelagt alle sine gjenværende fiender i Harmageddon og deretter gjenopprettet paradiset på jorden. Jehovas tilbedere vil da bokstavelig talt sitte under vintrær og fikentrær utenfor sine vakre hjem.
Bestem deg nå, før Harmageddon
27, 28. a) Hvilket valg må vi treffe nå hvis vi skal få leve under slike paradisiske forhold i framtiden? Hvilke guder kan menneskene velge mellom i dag? b) Hva sier Bibelen om denne verdens guder?
27 Dette er i sannhet høyst tiltalende framtidsutsikter! Men hvis en skal få leve under disse paradisiske forholdene, må en velge den rette Gud nå. Over hele jorden tilber menneskene forskjellige ting som guder. Noen av de mest populære guder i alle land er patriotismen og nasjonalismen. For mange mennesker er en bestemt politisk ideologi en gud. Den politiske organisasjon som kalles Staten, er også for mange mennesker en gud. Militarismen har sine tilbedere nå i atomalderen. Den materialistiske vitenskap har også sine tilbedere. Og hva med de forskjellige idoler innen sport, teater, film og musikk? Disse har sine tilbedere blant dem som «elsker sine lyster høyere enn Gud». (2 Tim. 3: 4) Det er også mange mennesker som uten å vite det tilber demoner, for apostelen Paulus sa: «Det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud.» (1 Kor. 10: 20) Og over seg har alle disse gudene den som Paulus kalte «denne verdens gud», nemlig Satan Djevelen. — 2 Kor. 4: 4.
28 Salmisten, som skrev under inspirasjon, viste tydelig hva nasjonenes guder var verdt, da han sa: «Alle folkenes guder er intet.» (Sl. 96: 5) Disse gudene vil ikke ha noen betydning for menneskeheten når Jehova Gud fjerner dem i Harmageddon og binder og kaster Satan Djevelen og hans demoner i avgrunnen. — Åpb. 16: 16; 20: 1—3.
29. a) Hvorfor er det ikke lenger mulig å innta en nøytral holdning til gudene? b) Hvilken avgjørelse har de som er opptatt med å fremme den rene tilbedelse, truffet i samsvar med Mika 4: 5?
29 Vi nærmer oss nå raskt den tiden, Guds tid. Det er ikke lenger mulig å innta en nøytral holdning til gudene. Den verdenssituasjon som nå holder på å utvikle seg, tvinger oss til å treffe en endelig avgjørelse. Hvem skal vi velge — den sanne Gud eller de maktesløse guder som folkeslagene er hengitt til? Husk at profetien i Mika 4: 1—4 nå går i oppfyllelse. Det vil derfor være på sin plass at vi gir akt på det Mika sier umiddelbart etter denne profetien. Mika oppfordrer oss til å trosse alle de falske guder i denne dødsdømte verden. Han sier: «Alle folkene vil for sin del vandre hvert i sin guds navn; men vi for vår del skal vandre i Jehovas, vår Guds, navn til ubestemt tid, ja, for evig.» (Mika 4: 5, NW) Det er denne uforanderlige avgjørelse som levningen av de åndelige israelitter, som fremmer den rene tilbedelse i Jehova Guds åndelige tempel, har truffet. Det er denne avgjørelse som de som tilhører den internasjonale ’store skare’, som strømmer opp til de jordiske forgårder til Jehovas åndelige tempel, nå treffer. Er det den personlige avgjørelse som hver enkelt av oss har truffet?
30. a) Hvordan viste Jesus at dette er den rette avgjørelse å treffe? b) Hvem er den Gud vi kan tilbe «til ubestemt tid, ja, for evig», og hva vil dette bety for oss?
30 Det er den eneste rette avgjørelse å treffe. Det er en avgjørelse til fordel for den ene Gud som Jesus Kristus selv tilber med udelt hengivenhet. Ingen kan være en sann kristen med mindre han etterligner Kristi fullkomne eksempel. (Sl. 69: 10; Joh. 2: 13—17; 20: 17; Åpb. 3: 12) Alle falske guder vil gå til grunne og sammen med dem alle dem som tilber dem. Jehova er den eneste sanne Gud, som er uforgjengelig og udødelig, og som lever «til ubestemt tid, ja, for evig». Han er den eneste Gud som vi kan tilbe «til ubestemt tid, ja, for evig». Når vi velger å tilbe ham, vil det være til evig opphøyelse av ham og bringe oss endeløse velsignelser og gleder i hans fredelige, nye ordning. — 1 Tim. 1: 17; Sl. 90: 2.