Gjør samvittighetsfullt det gode mot alle
HVIS du arbeidet i en kjøttbutikk, ville du da selge et stykke bedervet kjøtt? Hvis en fotgjenger en kveld spurte deg om veien til et bestemt sted, ville du da anvise vei gjennom et område hvor det ble begått mange forbrytelser, og som derfor var meget farlig?
Det er lite sannsynlig at du ville gjøre noe av dette. Hvorfor? En av grunnene er at din samvittighet — din indre sans for hva som er rett, og hva som er galt — ville fortelle deg at det ville være galt å gjøre det.
På grunn av sin opplæring og sine omgivelser kan en person imidlertid gjøre ting som ifølge Guds lov er urette, uten at det plager hans samvittighet. Men når en kristen lærer hvordan Gud ser på tingene, er det rett av ham å gjøre forandringer. Hans indre sans for hva som er rett, og hva som er galt, bør tilskynde ham til å gjøre det som behager Gud. Får din samvittighet deg til å gjøre dette? Gjør du samvittighetsfullt det gode mot alle? — Gal. 6: 10.
Dyrking av tobakk
I løpet av de senere år er det blitt skrevet mye om tobakkens skadelige innvirkning på helsen. Det kongelige legekollegium i Storbritannia sa angående dette: «Sigarettrøyking er nå en like viktig dødsårsak som de omfattende, epidemiske sykdommer, for eksempel tyfus, kolera og tuberkulose, var her i landet i tidligere generasjoner.» En som fortsetter å røyke, lever dessuten ikke i samsvar med den bibelske formaning om å ’rense seg fra all urenhet på kjød og ånd og fullende sin helliggjørelse i Guds frykt’. — 2 Kor. 7: 1.
Kan en i betraktning av dette si at Gud finner behag i at en dyrker den tobakk som blir brukt, og som i virkeligheten langsomt forgifter folk og ødelegger deres helse?
Mange kristne har i løpet av de siste måneder og år kommet til at de ikke med god samvittighet kan dyrke tobakk. En menighetstjener i en av Jehovas vitners menigheter i Harrodsburgh i Kentucky skriver:
«I 20 år hadde tobakk vært vår største inntektskilde. Da vi for noen år siden begynte å få kjennskap til Bibelens sannheter, følte vi at det ikke var rett å dyrke tobakk, ettersom det er i strid med Bibelens prinsipper å røyke. Det var imidlertid ikke før i april 1971 at vi bestemte oss for ikke lenger å dyrke tobakk. Året etter, i 1972, leide vi ut vårt areal med tobakk, det vil si den rett til å dyrke en bestemt mengde tobakk vi hadde fått av regjeringen.
Men nå tillater vår samvittighet oss ikke lenger å gjøre dette, ettersom vi fortsatt ville tjene penger på tobakk. Vi har derfor bestemt oss for fullstendig å gi opp vår andel i denne tobakksdyrkingen.»
Ville du treffe en lignende avgjørelse hvis du dyrket tobakk? Jehovas vitner har ikke forsøkt å sette opp regler og bestemmelser for hva en person kan eller ikke kan gjøre når det gjelder hans arbeid. Men i en rekke tilfelle har de enkeltes samvittighet tilskyndt dem til heller å lide materielle tap enn på noen måte å være innblandet i dyrking av tobakk. En eldste i menigheten i Stanford i Kentucky forteller hva han kom til å føle i forbindelse med det å dyrke tobakk:
«I de siste 13 år har jeg leid ut det areal hvor jeg dyrket tobakk, og har fått halvparten av inntektene. Jeg føler imidlertid nå at det ikke er riktig å motta penger for et produkt som det er blitt vist er skadelig for helsen. Jeg kan ikke engang med god samvittighet leie ut mitt tobakksareal til en annen bonde — ikke engang hvis jeg gikk med på ikke å motta noe til gjengjeld. Jeg har bestemt meg for overhodet ikke å ha noe å gjøre med tobakk.»
Et Jehovas vitne i Brooks i Kentucky skriver: «Så snart jeg så illustrasjonen i Vakttårnet av en mann og en stabel tobakksblad med spørsmålet: ’Er en konsekvent hvis en snakker om nestekjærlighet og samtidig framstiller tobakk, som kan ødelegge ens nestes helse?’, bestemte jeg meg. Jeg sådde alfalfa der hvor jeg tidligere hadde dyrket tobakk. Jeg vil ikke lenger ha noe å gjøre med noen form for tobakk.»
En trosprøve
For noen mennesker er det imidlertid ikke lett å gjøre en forandring. De tjener til livets opphold ved å dyrke tobakk. For dem har det krevd virkelig tro å bevare en ren samvittighet. Dette framgår av eksemplet med en kristen eldste i Wilmore i Kentucky, som skriver:
«Jeg reiser fra gården etter å ha vært her i mange år. Vi har oppdrettet kveg og dyrket korn og tobakk. Vi forpakter bare stedet, og eieren ønsker at det fortsatt skal dyrkes tobakk der. Etter at vi omhyggelig har lest artikkelen i Vakttårnet angående samvittigheten, kan vi ikke lenger dyrke tobakk, ettersom vi forstår at dette ikke vil være i harmoni med det å vise nestekjærlighet.
Jeg er fysisk sett ikke i stand til å påta meg et offentlig arbeid. Vi har imidlertid til hensikt å reise fra gården snart, idet vi vet at med Jehovas hjelp vil min hustru og jeg bli i stand til å forsørge oss selv i den korte tiden som er igjen av denne gamle tingenes ordning.»
Hvis din samvittighet reagerte slik under lignende omstendigheter, ville du da ha tro til å gjøre en slik forandring med hensyn til ditt arbeid? Sett at du hadde en stor familie å forsørge. Et av Jehovas vitner i menigheten i Williamstown i Kentucky forteller hvorfor han traff følgende personlige avgjørelse:
«Min hustru og jeg og våre seks barn har i mange år bodd på en gård i Owen County i Kentucky. Mitt arbeid besto i å dyrke 12 mål med tobakk foruten å utføre snekkerarbeid på gården, et arbeid som for en stor del besto i å bygge om tobakkslåver. Husrom for min hustru og mine barn utgjorde en del av den lønnen min arbeidsgiver ga meg, og dette gjorde at vi følte oss trygge og var gjeldfri.
Da jeg leste artikkelen i Watchtower for 1. oktober 1972 (Vakttårnet for 15. februar 1973) angående samvittigheten, visste jeg imidlertid at jeg ikke ville kunne fortsette å dyrke tobakk eller å arbeide på tobakkslåver og stadig ha en god samvittighet overfor Jehova. Ved første anledning forklarte jeg derfor min arbeidsgiver at jeg av samvittighetsgrunner ikke kunne fortsette å dyrke tobakk eller arbeide i tobakkslåvene, og han godtok dette.
Jeg er fullstendig klar over at dette betyr at vi må flytte fra gården, fra det hus som min arbeidsgiver har stilt til rådighet, og at jeg må finne meg et nytt verdslig arbeid for å kunne forsørge min familie. Jeg har ingen betenkeligheter ved å gjøre denne forandringen, og jeg er ikke redd, for jeg vet at Jehova sørger for dem som er villige til å adlyde ham.»
Mange andre Jehovas vitner har på grunn av sin samvittighet sluttet å arbeide med framstilling av sigarer og sigaretter. Et Jehovas vitne som i 16 år har arbeidet på en sigarfabrikk i Kingston i Pennsylvania, ga uttrykk for hva hun følte i denne forbindelse: «Å være med på å framstille sigarer var ikke å leve opp til Jesu påbud om å ’elske sin neste som seg selv’.»
Spill om penger og samvittigheten
Hva med spill om penger? Kan det å støtte noe slikt i virkeligheten sammenlignes med å lede en person inn på et område hvor hans liv vil være i alvorlig fare?
En kortgiver som i lang tid hadde arbeidet i Las Vegas, og som hadde arbeidet seg opp til en stilling hvor han førte tilsyn med flere kortgivere, sier: «Spill om penger gjør folk griske. Jeg har sett kortgivere stjele fra hverandre og fra spillebanken. Menn mister hjem, familie og all selvrespekt i terningspill.»
Denne mannen i Las Vegas tjente 25 000 dollar i året. Men så begynte han å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og lærte hvilket syn Gud har på tingene. Han ble klar over at han aldri kunne bli en sann etterfølger av Jesus Kristus og samtidig utføre et arbeid som var direkte knyttet til spill om penger. For å få en ren samvittighet sluttet han i sin stilling og fant seg et annet arbeid. Det finnes mange lignende tilfelle. En som bor i Reno i Nevada, skriver:
«Min hustru og jeg var kortgivere i Harold’s Club og hadde det bra verdslig sett. Det var ikke uvanlig at en vennlig kortgiver kunne ta med seg hjem flere hundre dollar etter en spilleomgang. Lavt anslått hadde vi til sammen en inntekt på 40 000 dollar i året.
I 1968 hadde vi det privilegium å lære Guds Ords sannheter å kjenne. Etter at vi hadde hatt flere bibelstudier, ble vi klar over at vi måtte gjøre en forandring med hensyn til vårt arbeid. Til å begynne med var det vanskelig for meg å finne et tilfredsstillende arbeid ettersom jeg ikke hadde lært noe bestemt fag, men etter fortsatte anstrengelser og etter å ha bedt til Jehova fant jeg arbeid som lastebilsjåfør og er nå i stand til å sørge tilstrekkelig for min familie.»
Hvor samvittighetsfull er du når det gjelder å gjøre det gode mot alle? Er du villig til å gi opp et godt betalt arbeid for å unngå å gjøre noe som bidrar direkte til å fremme griskhet og umoral?
Vis respekt for livet
Er det å framstille ødeleggelsesvåpen i samsvar med det å gjøre det gode mot alle? Tillater din samvittighet deg å være med på å framstille våpen?
En mann som arbeidet i et firma i De forente stater som framstiller våpendeler, ble stilt overfor dette spørsmålet da han begynte å studere Bibelen. «Mens jeg fortsatte å studere,» fortalte han, «tenkte jeg hele tiden på at hvis noen spurte meg om hvor jeg arbeidet, kunne jeg da fortelle ham at jeg elsket min neste, når jeg var med på å framstille ting som var til skade for andre?» Han sluttet derfor i sitt godt betalte arbeid og fant seg et annet arbeid.
Mange andre har gjort noe lignende. En reparatør som arbeidet ved et militært anlegg i Albany i Georgia, fant seg et annet arbeid fordi han forsto at hvis han ønsket å være en etterfølger av Jesus Kristus, fredsfyrsten, kunne han ikke ha noe å gjøre med forberedelser til krig. (Es. 2: 2—4; 9: 6, 7) Og en mann som arbeidet ved Robbins Air Force Base, sluttet i sitt arbeid av lignende grunner. «Jeg utfører nå reparasjonsarbeid andre steder og tjener omkring halvparten så mye som tidligere,» sier han.
En person står ofte overfor å måtte treffe avgjørelser som har å gjøre med hans oppførsel og valg av arbeid. Det finnes ting som Bibelen uttrykkelig fordømmer, for eksempel det å stjele og lyve. (Ef. 4: 28; Kol. 3: 9) Og det finnes bibelske prinsipper som viser at det er urett å forurense sin kropp, noe som betyr at det er galt å forurense kroppen med slike skadelige produkter som tobakk. — 2 Kor. 7: 1.
På noen områder er imidlertid ikke alt så klart og tydelig, og i slike tilfelle må hver enkelt la seg lede av sin samvittighet med hensyn til hva de vil gjøre. Hvordan reagerer vi når vår samvittighet er plaget på grunn av de ting vi gjør? I hvor høy grad vil vår kjærlighet til vår neste ha innvirkning på de avgjørelser vi treffer? Er vi villige til å ofre noe for å kunne behage Gud og bevare en ren samvittighet? I sin rettferdige, nye ordning vil Jehova Gud for evig velsigne dem som handler slik at de kan ha en ren samvittighet overfor ham. — 1 Joh. 2: 17; 2 Pet. 3: 13.