Det gode budskap kunngjøres over hele jorden
«Deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.» — Rom. 10: 18.
1. a) Hvilket avgjørende tidspunkt i historien har vi nå kommet fram til? b) Hvordan kan vi ’være rede’? (Mark. 13: 32—37)
TIDEN er nå i ferd med å utløpe! Den generasjon som har levd siden 1914, har vær vitne til oppfyllelsen av det meste av Jesu store profetiske ’tegn’ på «avslutningen på tingenes ordning». «Så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli,» kommer snart til å begynne i all sin kraft over hele jorden. Vi må fortsette å våke, å være rede og på vakt. Som Jesus sa: «Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen [Kristus Jesus] kommer i den time I ikke tenker.» Den time da Jehova vil holde regnskap med Satans verden, nærmer seg med hast! — Matt. 24: 3, 21, 22, 34, 42, 44, vers 3 fra NW.
2. Hvordan kan vi unngå å ha del i Babylon den stores synder? (Jer. 51: 6)
2 Det å være rede innbefatter én gang for alle å ta fullstendig avstand fra all verdslig, falsk religion. (Jak. 1: 27) Ja, de som elsker Gud og sannheten, får denne tydelige befalingen: «Gå ut fra henne [Babylon den store], mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager! For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.» — Åpb. 18: 4, 5.
3. Hva er det som viser at den falske religion fortjener å bli ødelagt?
3 Både i kristenheten og i ikke-kristne land har den falske religions verdensrike skaffet seg et sjokkerende rulleblad. Det har forkastet den levende og sanne Gud, Jehova, og ikke engang ønsket å nevne hans navn. Det har forkynt demoniske, falske læresetninger, for eksempel læren om sjelens iboende udødelighet og læren om at de døde blir pint i et brennende helvete. Dets inkvisisjon, dets kriger og dets undertrykkelse har ført pinsler og lidelser over millioner av mennesker. La oss huske at de to verdenskrigene i dette århundre, som til sammen krevde 69 millioner menneskeliv, begynte i kristenheten og ble utkjempet mellom land som hevdet at de var kristne. Hvor stor er ikke kristenhetens blodskyld! Den falske religions overtro, spådomskunster og spiritisme er også noe som er avskyelig i Jehovas øyne. — 5 Mos. 18: 9—13; Es. 65: 11, 12, NW.
4. Hva må de sanne tilbedere gjøre?
4 Det er imidlertid ikke nok bare å gå ut fra den falske religion. Det er også nødvendig å gå inn i den «ark», den foranstaltning for åndelig beskyttelse, som Jehova skaffer til veie i dag. Det er ikke tale om noe materielt byggverk eller tempel eller om noe bestemt sted på jorden. Som Guds Sønn, Kristus Jesus, sa: «Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» (Joh. 4: 24) Sanne tilbedere av Gud tar derfor ikke bare avstand fra all avgudsdyrkelse og alle overtroiske skikker. De studerer også Guds Ord og anvender det i sitt liv, ikler seg en kristen personlighet og er energiske i sin tjeneste. På den måten viser de at de elsker Gud og sin neste av alt sitt hjerte og av all sin sjel. — Mark. 12: 28—31.
GUDS FIENDER BLIR TILINTETGJORT
5. Hvordan vil dommen bli fullbyrdet over den falske religion? (Jer. 25: 34, 36)
5 Jehovas fullbyrdelse av dommen over den falske religions verdensrike vil komme overraskende plutselig. Åpenbaringen 18: 21 beskriver det på denne måten: «En veldig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer.» Denne straffen, som vil være endelig, vil bli fullbyrdet med hast.
6. Hvorfor vil de «ti horn» ikke ha hell med seg når de angriper ’Lammets’ etterfølgere? (Matt. 10: 28)
6 Men det er mer som skal skje! De «ti horn» på dyret vil så vende seg mot den sanne religion og på den måten «stride mot Lammet», Kristus Jesus. (Åpb. 17: 12—14) Nei, de kan ikke nå Kristus på hans himmelske trone, men de kan — det tror de i hvert fall — ødelegge hans tilsynelatende forsvarsløse disipler her på jorden. Vil disse politiske «horn» lykkes i sitt angrep? Nei, for Jehovas trofaste tjenere vil holde stand under dette endelige angrep fra demonenes side, slik som de nettopp nå gjør i mange land i Afrika, i Orienten og i den kommunistiske verden.
7. Hvorfor kan det som vil finne sted i Harmageddon, og det som vil finne sted deretter, omtales som et ’godt budskap’? (Åpb. 14: 6, 7)
7 De politiske «kongene over hele jorderike» vil da befinne seg i den verdenssituasjon som kalles Harmageddon, og det er i den «Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge». (Åpb. 16: 14, 16; 17: 14) Til slutt vil den seierrike Kristus kaste Satan og hans demoner i uvirksomhetens avgrunn, slik at hans herlige, tusenårige styre kan begynne, til velsignelse for hele menneskeheten. Hvilket enestående ’godt budskap’ er ikke alt dette!
ET GLEDENS PARADIS
8. Hvilket gledens paradis kan de som elsker Jehova, allerede nå komme inn i? (Es. 35: 10)
8 Et gledens paradis — det er det de som elsker Jehova, får komme inn i, ikke bare etter det store Harmageddon-slaget, men allerede nå! For allerede nå, i endens tid, er «fjellet der [Jehovas] hus står» (det sted hvor den sanne tilbedelse blir utøvd) blitt «grunnfestet høyt over alle fjell» (UGT), som symboliserer de steder hvor Babylon den store utfører sine sekteriske ritualer. For en glede! Mennesker av alle folkeslag strømmer i tusentall til Rikets saler og andre steder hvor Jehovas folk utøver den sanne tilbedelse. Som profetien sier: «Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg . . . så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier!» — Es. 2: 2, 3.
9. Hvilke dimensjoner har det åndelige paradis nå antatt?
9 Den trofaste levning av Jehovas salvede vitner, som utførte forkynnelsesarbeidet og utholdt forfølgelsen alene i begynnelsen av «endens tid», har nå fått hjelp av en virkelig «stor skare». Ja, denne skare blir større og større! Dette framgår av at det ved den årlige feiringen av minnet om Jesu død i 1976 var 4 972 571 personer samlet i Jehovas vitners 40 155 menigheter verden over. Det åndelige paradis har virkelig antatt verdensomfattende dimensjoner! — Dan. 12: 4; Åpb. 7: 9.
10. a) Hvordan vil det åndelige paradis tjene som en beskyttende ark? (Es. 26: 20, 21) b) Hvordan vil hele jorden komme til å gjenspeile det åndelige paradis? (Sl. 72: 18, 19)
10 Dette åndelige paradis vil være som en beskyttende ark, som med sin dyrebare last av passasjerer vil bli bevart gjennom den ’store trengsel’ og få komme inn på en jord som er fri for forurensning. Da vil Jehovas tilbedere ikke lenger bli forfulgt og undertrykt av grusomme herskere. De vil ikke lenger måtte kjempe mot Satan og hans umoralske verden. Den ’store skare’ vil ha et gagnlig, stimulerende arbeid å utføre, for den vil få i oppdrag å forvandle hele jorden til et vakkert, bokstavelig paradis som på en enestående måte gjenspeiler det åndelige paradis, som Esaias skrev følgende om: «ørkenen og det tørre land skal glede seg, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje. Den skal blomstre og juble, ja juble og synge med fryd; . . . de skal se [Jehovas] herlighet, vår Guds prakt.» — Es. 35: 1, 2.
11. Hvilken forsikring gir Bibelen om at de døde ikke vil bli glemt?
11 De døde vil heller ikke bli glemt. Hvor mange i vår tid kan huske så mye som navnene på sine forfedre 100 år tilbake i tiden? Det er svært få! Men Gud husker disse menneskene. Han husker alle våre forfedre, som har arbeidet og strevd og vært utsatt for forskjellige lidelser i løpet av menneskenes 6000 år lange historie. (Joh. 5: 28, 29; Mark. 12: 26, 27) På grunnlag av Jesu kjærlige offer vil Jehova, den store, kjærlige og barmhjertige Gud, oppreise dem, både små og store. De vil stå foran hans trone og vil ha anledning til å oppfylle de krav som stilles til dem som skal få leve i lykke i all evighet. (Åpb. 20: 12) Hvilket enestående godt budskap er ikke alt dette! Hvor takknemlige bør vi ikke være mot vår store Gud, som er den som står bak dette gode budskap!
ET «GODT BUDSKAP» FOR VÅRE FAMILIER
12. Nevn noe av den kjærlige veiledning familier får i Kolossenserne, kapittel 3.
12 Vi bør ønske å adlyde dette «gode budskap» i familien, for det kan hjelpe oss til å leve sammen som en lykkelig familie, både nå og i all evighet. Hvilke fine prinsipper gjør ikke det gode budskaps Bok, Bibelen, oss kjent med i denne forbindelse! Hvis du for eksempel leser hele det tredje kapittel i Kolossenserne, vil du der finne kjærlig veiledning som vil hjelpe alle familier til å holde stand under de stormfulle prøver nå i «endens tid». Det vil ikke være altfor vanskelig å leve sammen som en familie i denne tiden, spesielt ikke når vi ’ikler oss kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd’. — Kol. 3: 14.
13. Hvilke bibelske eksempler viser verdien av å veilede barna fra den spede barndom av?
13 Og hva med de små, med barna våre? Vi er glad i dem, og vi vil at de skal være glad i oss. Hvilke bedre eksempler hva barneoppdragelse angår, vil foreldre kunne følge enn de enestående eksempler som vi finner i Guds Ord, og som frambrakte slike trofaste forkjempere for sannheten som Samuel, David, døperen Johannes, Timoteus — og naturligvis Mesteren selv, Jesus? Men vi må passe godt på barna våre og helt fra deres spede barndom av lære dem å utvikle en kristen personlighet. Vi kan ikke vente å få fullkomne barn i denne ufullkomne verden, men vi kan vente at Jehova vil velsigne våre anstrengelser, for i Salme 127 (vers 3) sies det at barna våre er en «[Jehovas] gave», og de foreldre som lærer sine barn å vandre på Jehovas vei, vil bli velsignet.
ET FAST STANDPUNKT FOR RIKET
14. Hvilken vei vil føre til evig lykke?
14 Er vi ikke glade for at vi har lært Jehova og hans Sønn å kjenne? Det har ført oss inn på en livets vei, en vei som fører til evig lykke. Det betyr et aktivt og meningsfylt liv. Det som blir det viktigste, blir å vise dyp kjærlighet til Jehova og en selvoppofrende kjærlighet til vår neste, spesielt til medlemmene av vår egen familie og til våre brødre. Når vi gjør sannheten til en levemåte, trenger vi ikke å ha en lang liste med «forbud». Det er noen få «nødvendige ting» som vi må avholde oss fra, og som ville skade oss i åndelig forstand, for eksempel slike ting som dem som er nevnt i Apostlenes gjerninger 15: 28, 29, nemlig avgudsdyrkelse, blod og hor. Men vår kristne levemåte, det virkelig å leve i samsvar med sannheten, innebærer et gledebringende og lykkelig liv som innvigde, døpte slaver for Gud. Det er et liv med en hensikt. Vi vil oppnå stor glede både nå og i det jordiske paradis hvis vi gir akt på Paulus’ ord: «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for I vet at I skal få arven til lønn av Herren.» (Kol. 3: 23, 24) Og det store arbeid som må utføres i dag, er forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» til et vitnesbyrd før enden kommer. — Matt. 24: 14, NW.
15. Hvilke trekk ved det «gode budskap» som ennå ikke er blitt en realitet, bør få oss til å prise Gud?
15 Vi ser fram til at Jehova skal skape «nye himler og en ny jord» hvor «rettferdighet bor». Hvilken herlig dag vil det ikke bli når medlemmene av Kristi «brud», de 144 000, blir forent med Kristus i himmelen ved en oppstandelse i ånden, og når det nye, rene samfunn av mennesker er i full virksomhet på jorden! Dette pålitelige «gode budskap» får oss til i vårt hjerte å prise den store Gud, som gjør «alle ting nye», og som lover å «tørke bort hver tåre» og fjerne alt som volder skrik eller pine. Ja, selv fienden døden vil forsvinne under Kristi rikes herlige styre. La oss idet vi står fast for dette rike og støtter Jehovas overherredømme, gjøre vårt ytterste for å bli funnet «uten flekk og lyte for ham i fred»! — 2 Pet. 3: 13, 14; Åpb. 21: 1—5; 1 Kor. 15: 25, 26.
ET ARBEID SOM MÅ UTFØRES
16. Hvilket stort arbeid må bli fullført? (Joh. 14: 12)
16 Da Jesus var på jorden, startet han noe som skulle vokse inntil det fylte hele jorden. Allerede i den daværende generasjons levetid kunne en si at «dette gode budskap . . . ble forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kol. 1: 23, NW) Jesus forutsa imidlertid at et enda mer storslagent vitnesbyrd skulle bli avlagt i «avslutningen på tingenes ordning», da han sa at «det gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag». Og hva skulle så skje? Så skulle «enden komme». (Mark. 13: 10; Matt. 24: 3, 14, NW) Er dette forkynnelsesarbeidet nå fullført? Nei, for enden er ennå ikke kommet.
17. Hvorfor vil Jehovas vitner være travelt opptatt helt til den ’store trengsel’ begynner? (Es. 6: 8, 11)
17 Enden kommer ikke bare fordi vi kanskje mener at tiden til det er inne, eller fordi vi synes at vårt distrikt er blitt godt gjennomarbeidet. Den kommer når Jehova har fått utført det store arbeid som består i å forkynne om Riket, i den utstrekning han ønsker. Når han har det, vil den ’store trengsel’ begynne. I mellomtiden er det et arbeid som skal utføres, og vi, Jehovas vitner, har fått i oppdrag å utføre det! Når den ’store trengsel’ begynner, bør forkynnelsesarbeidet pågå for fullt; det bør ha nådd sitt høydepunkt jorden over. Herren Jesu komme for å fullbyrde dommen vil komme som en fullstendig overraskelse — til og med på Jehovas folk — for de vil da uten tvil være mer travelt opptatt enn noensinne!
18. Hvorfor er det nødvendig å ’våke’? (Luk. 21: 34—36)
18 Jesus kommer med følgende oppfordring: «Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er. . . . Våk!» (Mark. 13: 32—37) Hvordan ville det ha gått hvis Jehovas vitner i sin forventning om at den ’store trengsel’ skulle begynne, hadde sluttet å våke og å legge planer med tanke på framtiden i 1914, i 1925, i 1975 eller på noe annet tidspunkt? Ville det ha resultert i det store, åndelige paradis som eksisterer nå? Hvor glade kan vi ikke være for at Jehova har aktivisert sitt folk og sørger for at det gode budskap fortsatt blir kunngjort over hele jorden!
19. Hva betyr det å tilbe Gud i ånd og sannhet i vår tid?
19 Jehovas teokratiske samfunn vil være en fremadskridende organisasjon helt fram til og videre gjennom den ’store trengsel’, for de som tilber Gud i ånd og sannhet, er positive, fylt av begeistring og innstilt på å gjøre framskritt. I stadig flere deler av verden — i de vestlige land, i Orienten og andre steder — blir det nå avlagt et grundig vitnesbyrd, og hvem vet i hvor stor utstrekning det «herlige gode budskap» vil bli kunngjort før enden kommer? «Ve» oss om vi ikke forkynner det gode budskap, sier Paulus, for det er Guds vilje at det skal bli forkynt, og det er det han har gitt oss i oppdrag å gjøre i dag! — 1 Kor. 9: 16.
20. Hvordan kommer «troen av forkynnelsen»? (Rom. 10: 10)
20 Jesus satte selv et eksempel når det gjaldt å kunngjøre det gode budskap, og hans salvede etterfølgere har fulgt i hans fotspor helt til denne dag. Da apostelen Paulus kom inn på dette, siterte han Esaias 52: 7 og sa: «Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!» Jorden over er det nå en «stor skare» som sammen med den salvede levning kunngjør dette gode budskap. Men ikke alle gir akt på budskapet. Paulus sier: «Men ikke alle var lydige mot evangeliet [det gode budskap, NW]. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss? Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord; men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.» — Rom. 10: 15—18; Es. 53: 1; Sl. 19: 5.
21. Hva er det som viser at ingen kan stanse forkynnelsen av det «gode budskap»? (Åpb. 10: 7)
21 Situasjonen i vår tid minner om situasjonen på Paulus’ tid. Det «herlige gode budskap om den lykkelige Gud» og om hans Kristus går nå ut til jordens ende. I enkelte land har harde herskere eller rotfestet babylonisk religion stått som en hindring for sannhetens lys. Men det gode budskap blir fortsatt kunngjort, og på stadig flere steder blir det bekreftet at ’troen kommer av forkynnelsen’.
22. Hva bør vi nå være travelt opptatt med?
22 Måtte vi fortsatt være ombundet på føttene med den utrustning som «fredens gode budskap» gir, og måtte vi, i likhet med Paulus, fortsette å «avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap om Guds ufortjente godhet». (Ap. gj. 20: 24; Ef. 6: 15, NW) Ja, måtte vi ’oppføre oss på en måte som er verdig det gode budskap om Kristus, og stå fast i en ånd og med en sjel kjempe side om side for troen på det gode budskap og ikke i noen henseende la oss skremme av våre motstandere’. (Fil. 1: 27, 28, NW) Det «gode budskap» må seire! Måtte hver enkelt av oss være travelt opptatt med å la det ’gode budskap gå ut til all jorden’. På den måten vil vi selv bevare lykken og også gjøre mange andre meget lykkelige.