«Fast inntil enden»

DET er med blandede følelser vi har mottatt den opplysning at en trofast tjener for Jehova, bror Nathan H. Knorr, døde sent på kvelden 8. juni 1977 etter mange måneders sykdom. Hans nidkjære og urokkelige kurs i en lang årrekke er et godt eksempel på hva det vil si å «se bent fram». ’Alle hans veier var rette’, og han ’bøyde ikke av til høyre eller til venstre’. (Ordspr. 4: 25—27) Han oppmuntret alltid dem som var i nær kontakt med ham, til å ’holde sin frimodighet og det håp de roser seg av, fast inntil enden’. — Heb. 3: 6.

Bror Knorr ble født 23. april 1905. Han ble døpt 4. juli 1923 og begynte på Betel samme år. Fra 1932 av hadde han forskjellige ansvarsfulle stillinger og var med på å lede Jehovas vitners virksomhet, og i 1942 ble han president for Selskapet Vakttårnet. Den 31. januar 1953 giftet han seg med Audrey Mock. Hans medfødte organisasjonstalent kom til full nytte i hans bestrebelser for å organisere og utvide arbeidet og føre tilsyn med Selskapets avdelingskontorer verden over. Dette medførte mange og lange reiser og foredragsturnéer. I de årene han tjente som president, ble det lagt spesielt stor vekt på den undervisning som vår kristne tjeneste innbefatter. I 1943 sørget han for at Vakttårnets bibelskole Gilead, som utdanner misjonærer, ble opprettet. Han opplevde den glede å se antall vitner øke fra 115 240 i 1942 til 2 248 390 i 1976.

Selv om døden skaper et savn og behov for trøst, gleder vi oss på bror Knorrs vegne, særlig i betraktning av den kjærlighet han viste Guds folk og Guds gjerning ved sin aldri sviktende nidkjærhet og villighet til å gjøre sitt ytterste like til det siste. Vi gleder oss enda mer fordi vi lever i den tid da de som har et himmelsk håp, blir forvandlet «i et nå, i et øyeblikk» når de fullender sitt jordiske løp, og ’oppstår uforgjengelige’. (1 Kor. 15: 51, 52) Måtte også vi, med håpet om evig liv i Guds rike i tankene, holde «vår første fulle visshet fast inntil enden». — Heb. 3: 14.