Jehovas vitners historie i nyere tid

21. del — opplæringen til tjenestegjerningen forbedres

OM LEVNINGEN av Jehovas vitner, som profeten Jeremias var et forbilde på, er det forutsagt: «Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.» (Jer. 1: 10) I 1942 kom det til et vendepunkt i arbeidet med å kunngjøre Guds brennende dommer, som avslørte den frafalne kristenheten.

I dagene fra 6.—10. august 1941 ble det holdt et stort konvent i St. Louis i Amerika, der J. F. Rutherford talte for 115 000 mennesker — den største offentlige forsamling han noensinne hadde stått overfor — og friga den nye boken Barn (ikke utkommet på norsk). Ved denne anledning kunngjorde han også for første gang at det store stridsspørsmål gjaldt det universelle overherredømme.a Selskapet Vakttårnets president var nå blitt 72 år gammel, og hans helse begynte å svikte mer og mer. Den 8. januar 1942 døde så J. F. Rutherford etter å ha tjent som Selskapets president i tjuefem år og to dager. Nedenfor siterer vi et utdrag av den kunngjøringen som i den anledning sto i The Watchtower under overskriften «Et trofast vitne»:

«Til alle som elsker Teokratiet: Den 8. januar 1942 fullendte vår kjære bror J. F. Rutherford i trofasthet sitt jordiske livsløp som en forkjemper for den teokratiske regjering og en forkynner av Guds Ord. Vi skynder oss å meddele dere dette fordi vi vet at dere har vært bekymret for ham og stadig har bedt til Gud for ham helt siden han ble alvorlig syk før konventet i Detroit i juli 1940. Det var bror Rutherfords ønske å ’falle på sin post’, og dette gjorde han. Herren lot ham i sin nåde leve så lenge at han fikk fullført rapporten i Jehovas vitners årbok for 1942, som viser at det er blitt avlagt et større vitnesbyrd enn noensinne tidligere, og at det i årets løp ble spredt i alt 36 030 595 bøker og brosjyrer. Det som alltid sto for ham som det viktigste, var å forkynne Jehovas navn og rike, å holde pakten med ham og ta seg av sine brødres interesser på beste måte.»b

Slik endte en standhaftig forkjemper for rettferdighetens sak sin jordiske løpebane etter å ha arbeidet energisk i mange år. Bror Rutherford nedla i uselviskhet et stort og omfattende arbeid for å bygge opp den nye verdens teokratiske samfunn. Han lever fremdeles i mange tusen menneskers minne.

Overgangen til et nytt styre under ledelse av Selskapets tredje president skjedde raskt og uten vanskeligheter og friksjon av noen art. Det var helt annerledes enn da Selskapets første president, C. T. Russell, døde i 1916 og det gikk nesten ti uker før J. F. Rutherford ble innvalgt som den annen president. I den engelske utgaven av Vakttårnet for 15. februar 1942 berettes det om forandringene i styret i en artikkel som heter «Forente tjenere».

«Om ettermiddagen den 13. januar 1942 kom alle medlemmene i begge de to korporasjonene sammen i dagligstuen i Betel-hjemmet i Brooklyn. Nathan H. Knorr, som var blitt valgt til vise-president ved siste generalforsamling i Pittsburg, hadde flere dager i forveien oppfordret styremedlemmene til å bestrebe seg alvorlig på å søke guddommelig visdom ved bønn og meditasjon forat de skulle bli ledet på rette måte, og dette gjorde de. Fellesmøtet ble innledet med bønn, en spesiell bønn om at Jehova Gud måtte gi dem visdom til å velge de tjenere Han ønsket å ha til å representere seg i samsvar med organisasjonenes statutter. Etter tilbørlig og omhyggelige overveielse ble følgende brødre nominert og enstemmig valgt: Nathan H. Knorr, som ble president, og Hayden C. Covington, som ble visepresident, for begge korporasjonene.c Da Betel-familien i Brooklyn var samlet senere samme dag, ble resultatene av valget kunngjort av Selskapets sekretær, og kunngjøringen ble mottatt med begeistring.»d

Fra mange steder i verden kom det brev og telegrammer som ga uttrykk for glede over at bror Knorr var blitt valgt som Selskapets nye president.

Selv mens den annen verdenskrig raste i 1942, ble det innen den teokratiske organisasjon i all beskjedenhet innledet en spesiell virksomhet med å «bygge» og «plante». Hensikten med dette var at den nye verdens samfunn skulle blomstre opp i paradisisk skjønnhet og oppnå en velstand som aldri før i det land som ifølge profetien skulle kalles «ektehustru». Ved den store sammenkomsten som ble holdt i Cleveland i Ohio i dagene 18.—20. september 1942, ble Selskapets nye president, Nathan Homer Knorr, presentert for Jehovas vitner. De viktigste foredragene ble overført til 51 sammenkomster i andre byer samtidig med at det ble holdt i Cleveland. Hovedtalen var det offentlige foredraget «Freden — kan den vare?» som president Knorr holdt for en forsamling på 129 699. Omtrent samtidig ble det holdt 33 sammenkomster utenfor U. S. A. Ved dette betydningsfulle konventet ble det oppfordret til ivrig virksomhet, og ut fra Åpenbaringen 17: 8—18 ble det brakt klarhet i at det døde Folkeforbundet skulle bli gjenopplivet etter krigen, og at det deretter skulle bli en begrenset fredsperiode slik at en utvidet forkynnelsesvirksomhet skulle kunne finne sted. En ny opplæringskampanje ble innledet ved at den nye boken The New World [Den nye verden] og Selskapets utgave av King James-oversettelsen av Bibelen ble frigitt.e

For å tegne en kort, biografisk skisse av Selskapets tredje president, vil vi nevne at Nathan Homer Knorr ble født i Betlehem i Pennsylvania i 1905 av foreldre som også var født i Amerika. Han gikk ut av Allentown High School i Pennsylvania i juni 1923. Da han var 16 år gammel, ble har knyttet til Allentown menighet av Jehovas vitner etter å ha meldt seg ut av den reformerte kirke. I 1923, da han var 18 år gammel, ble han en heltidstjener, etter som han da var blitt innbudt til å bli et medlem av arbeidsstokken ved Selskapets hovedkvarter i Brooklyn. Der gjorde han raske framskritt i sin opplæring til tjenestegjerningen, og senere reiste han ut om lørdagene og søndagene og holdt bibelske foredrag i menigheter som lå innenfor en avstand på 320 km fra Brooklyn. I 1932 ble han utnevnt som driftsleder for Selskapets forlag og trykkeri. I 1934 ble han innvalgt som en av direktørene for Selskapets New York-korporasjon (som nå heter Watchtower Bible and Tract Society, Inc.), og i 1940 ble han meddirektør og visepresident for Pennsylvania-korporasjonen, Watch Tower Bible & Tract Society. Han ble så president for begge de amerikanske korporasjonene og dessuten den britiske korporasjonen International Bible Students Association i januar 1942. I februar 1943 ble han president for Selskapet Vakttårnets nyopprettede bibelskole Gilead i South Lansing i staten New York. Han leder også virksomheten ved Selskapets radiostasjon WBBR i Brooklyn, og har overoppsyn med Selskapets foretagender over hele jorden. For å ivareta sine plikter i denne henseende reiser han meget i alle verdensdeler. Han er Selskapets hovedtaler ved alle internasjonale sammenkomster. Dessuten overvåker han Selskapets omfattende arbeid med å skrive blad og bøker, og han leder vitnenes misjonsvirksomhet i fremmede land. Han bor på betelhjemmet i 124 Columbia Heights i Brooklyn sammen med sin hustru.f

Selskapets nye president og hans medarbeidere i administrasjonen innså det store behovet for en bedre opplæring av de Ordets tjenere som var knyttet til Selskapet, og de planla derfor et langsiktig teokratisk opplæringsprogram. (Ef. 4: 12) Første trinn i programmet ble bekjentgjort mandag den 16. februar 1942, da det ble åpnet en aftenskole på Betel, som skulle gi deltagerne et kursus i teokratisk tjeneste.g Bare de mannlige medlemmer av arbeidsstokken ved Selskapets hovedkvarter kunne tilmeldes kurset. Skolen ble holdt en gang ukentlig, nemlig hver mandag kveld. I den første timen ble det holdt et foredrag for alle elevene i forsamlingssalen. Også søstrene ved Betel ble innbudt til å overvære det. Deretter fulgte en kort pause slik at forsamlingen kunne fordele seg i forskjellige mindre klasseværelser. I annen time ble det så holdt elevtaler over bibelske emner, og øvede instruktører ga veiledning. Skolen på Betel hadde kurser i veltalenhet og i bibelstudium, og det samme programmet ble fulgt av alle de forskjellige gruppene. Det var en bemerkelsesverdig framgang å spore i framførelsen av foredragene så snart elevene lærte seg kunsten å holde offentlige foredrag i samsvar med de moderne krav til en taler. Det var også tydelig at både mannlige og kvinnelige medlemmer av Betel-familien gjorde framgang i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus. På denne måten ble det tilkjennegitt at Jehova velsignet dette nye programmet. Skolen på Betel har nå vært i virksomhet i over tretten år, og den har i løpet av denne tiden hjulpet hundrevis av unge Ordets tjenere til å utdype sin bibelkunnskap og forbedre sin taleevne.h

Da denne skolen ble en så stor suksess, ble Selskapet tilskyndet til å gi seg i kast med neste skritt i det nye opplæringsprogrammet, nemlig å opprette en skole til utdannelse av misjonærer og representanter som skulle sendes til fremmede land. Selskapets eiendommer i Brooklyn egnet seg ikke som noe tilholdssted for en slik læreanstalt. Men heldigvis hadde Selskapet Vakttårnet siden 1935 eid og drevet et stort gårdsbruk på godt og vel 3237 mål, Kingdom Farm, hvor det ble dyrket matvarer, hovedsakelig for Betelfamilien i Brooklyn. (I 1955 var det et fast personale på om lag 50 frivillige arbeidere som drev dette store gårdsbruket.) Kingdom Farm har en vakker beliggenhet i Finger Lakes-strøket i staten New York. Den befinner seg 410 km nordvest for byen New York i nærheten av byen Ithaca, hvor det berømte Cornell-universitetet ligger. I årenes løp var det blitt bygd flere hus på denne gården, og en stor administrasjonsbygning av mursten ble fullført i 1941. Den fikk navnet «Gilead», som betyr «vitnerøys». Her var det helt ideelt å opprette en bibelskole, et foretagende Selskapets styre godkjente i september 1942. En lærerstab på fire ordinerte Ordets tjenere som inntil da hadde tjent ved Betel, ble straks satt til å planlegge et kursus, utarbeide forelesninger, velge ut passende lærebøker, samle et lite bibliotek på 800 bind med viktige bibelske oppslagsverker og sette opp en passende timeplan. I de bygningene som allerede sto på Kingdom farm, ble det innredet klasseværelser, et stort auditorium, en spisesal og de nødvendige soveværelser. Et semester skulle vare i fem måneder, og det ble truffet foranstaltninger for at 100 studenter kunne få hus, mat og skolegang i hvert semester.i

(Fortsettes)

[Fotnoter]

[Bilde på side 187]

N. H. KNORR