Nyheter som gir grunn til ettertanke
En «sosial mote»
«Å gjøre kur er noe som har vært aktuelt til alle tider, men at to mennesker til stadighet går ut sammen uten noen bestemt hensikt, er en sosial mote som strengt tatt er et fenomen av det 20. århundre.» Dette stod i en artikkel i London-avisen Sunday Telegraph. Artikkelen presiserer at «under og etter den første verdenskrig ble dette vanlig blant studenter ved de amerikanske Ivy League-universitetene. . . . Fordi det ble populært fremstilt i filmer, spredte det seg svært raskt». Siden «det vesentlige motiv, ønsket om å inngå ekteskap, ofte mangler fullstendig», er dette blitt «en form for misforstått avkobling», sier artikkelen. Hvilke skadelige følger kan dette få? «Det kan føre til bekymring, depresjon, sykdom, psykiske lidelser, fødsler utenfor ekteskap, aborter og til og med selvmordsforsøk. Vi må heller ikke glemme den store mengde for tidlig inngåtte ekteskap som på forhånd er dømt til å ende med skilsmisse.» Artikkelen hevder også at når noen får følge i ung alder, bidrar det til at de blir mer innsnevret, får færre interesser og blir hemmet i sin personlige utvikling.
Kristne ungdommer bør derfor unngå denne ’sosiale mote’ og ’misforståtte avkobling’. De bør heller benytte seg av den frihet og de krefter de har, med tanke på å utvide sine interesser, forbedre sine ferdigheter, lære mer og øke sitt samvær med andre kristne. «På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv.» — 1. Timoteus 6: 19.
Katekisme hemmer den mentale utvikling
Når grunnskoleelever blir undervist i den romersk-katolske katekisme, «hindrer en deres intelligens i å få fritt spillerom, og dens utvikling bremses», påstod Serge Larivee ved Montreal universitet i et intervju nylig. Larivee er redaktør av bladet La Revue Canadienne de Psycho-Pedagogie. Han trakk sine slutninger på grunnlag av omkring 100 forskningsresultater som nylig var blitt offentliggjort. Angående påstanden om at en slik undervisning vil «få barna til å komme i et levende, personlig forhold til hver og en av de guddommelige personer (i treenigheten)», spurte Larivee: «Har du noen gang forsøkt å komme i et levende og personlig forhold til tre usynlige personer som utgjør én person?»
Den forvirring og langsommere mentale vekst som er resultatet av det å etterplapre kirkelige læresetninger og dogmer, står i skarp kontrast til de goder en oppnår ved å ta til seg lærdom basert på Guds Ord, Bibelen. «[Jehovas] lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom,» sier salmisten. Og til den som tilegner seg Guds kunnskap, sies det: «Tenkeevnen [skal] holde vakt over deg, innsikten verne deg.» (Salme 19: 8; Ordspråkene 2: 5—11, NW) Men når de religiøse ledere vender ryggen til Bibelen og i stedet lærer bort menneskers tradisjoner og filosofi, hva kan de da vente å kunne bringe videre til andre, unge eller gamle? «Se, [Jehovas] ord har de forkastet; hvor skulle de da ha visdom fra?» — Jeremia 8: 9, EN.
Nedtegnet i genene?
I en omtale av boken Genetic Prophecy skrev Malcolm Browne i bladet Discover for november 1981: «For første gang begynner det å se ut til at det er mulig å studere et ufødt barns kjemiske stoffer og foreta noen nokså sikre gjetninger om dets framtid — dets helsetilstand og mottagelighet for sykdommer, dets prestasjonsevne hva idrett angår, dets smak, interesser og evne til å komme overens med folk, forventet levealder og intelligens.»
På bakgrunn av dette vil kanskje noen trekke den slutning at en persons livsløp er forutbestemt av hans gener. Men forfatteren av denne boken mener at «genene spår, miljøet rår». Dessuten viser Bibelen at mennesket, som er skapt «i Guds bilde», har fått et stort mål av fri vilje, det vil si mulighet til å velge selv. (1. Mosebok 1: 27) Arv kan gi en person tilbøyeligheter i en bestemt retning, men vedkommendes oppdragelse og framfor alt bruk av den frie vilje vil ha avgjørende virkning på det endelige utfall. I harmoni med dette uttalte Jehova Gud klart og tydelig gjennom Moses: «Jeg har lagt fram for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve!» — 5. Mosebok 30: 19.