Hvordan virkningene av den første løgnen blir fjernet

IKKE alle fulgte Satan eller godtok hans religiøse påfunn. Et eksempel på en som ikke gjorde det, er Abraham. Han fortsatte å tilbe den sanne Gud. Han trodde at han måtte være lydig mot Gud for å få evig liv. Derfor velsignet Jehova ham. Han sa: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.» (1. Mosebok 22: 18) Hva betydde dette? Tydeligvis at den lovte «ætt» som var blitt omtalt for lang tid siden i Eden, skulle framstå blant Abrahams etterkommere. — Galaterne 3: 16.

Senere ble andre detaljer om ætten åpenbart for slike som var trofaste. Han skulle bli født i Juda stamme, og han skulle være en etterkommer av kong David. Han skulle bli født av en jomfru i byen Betlehem. (1. Mosebok 49: 10; 2. Samuelsbok 7: 16; Jesaja 7: 14; Mika 5: 1) Da tiden var inne, ble den lovte «ætt» født på nøyaktig det rette sted og i nøyaktig den rette familie. Det var Jesus, som senere ble kalt Kristus. — Lukas 2: 8—11.

På den tiden da Jesus ble født, befant Satans verden seg i et stort religiøst mørke. Under Romerriket, det mektigste rike fram til da, blomstret mange avarter av babylonsk religion. Mange av den trofaste Abrahams etterkommere, israelittene, hadde fart vill fra den sanne tilbedelse. Deres religiøse ledere var selvrettferdige og stolte. Noen hadde antatt babylonske læresetninger. Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus trodde fariseerne (en framstående religiøs sekt) at «sjeler har en uforgjengelig livskraft i seg», og «at onde menneskers sjeler lider evig straff».

Jesus klarte å føre mange tilbake til den sanne tilbedelse. Han lærte sine etterfølgere ikke å være av Satans tingenes ordning, verken i religiøs eller politisk forstand. (Johannes 15: 19) Han helbredet syke, oppreiste døde og hadde stor medlidenhet med de ydmyke. Disse menneskene elsket Jesus, men mange av prestene hatet ham fordi han avslørte deres undertrykkende handlemåte og falske læresetninger. Derfor sørget de til slutt for å få ham drept.

Satan må ha betraktet Jesu død som en triumf, men i så fall var den kortvarig. Ikke lenge etter reiste Gud Jesus opp fra de døde til liv som en åndeskapning. Og i og med Jesu død og oppstandelse tok Gud et stort skritt i retning av å fjerne de verste virkningene av Satans løgn. Han gjorde det mulig for dem som ønsket å følge sannhetens vei, å gjenvinne det liv som Adam hadde mistet ved sin ulydighet. «Likesom alle dør på grunn av Adam,» sa apostelen Paulus, «skal alle få liv ved Kristus.» — 1. Korinter 15: 22—26.

Kristendommen og frafallet

Det var nå mulig for menneskene å bli utfridd av synd og død. Paradiset skulle bli gjenopprettet ved hjelp av Guds rike, og den oppstandne Jesus Kristus skulle være hersker i dette riket. Noen mennesker skulle også få det privilegium å få del i dette rikets styre. Dette dynamiske budskapet, som ble forkynt i det første århundre, nådde mange menneskers hjerte. En menighet av Kristi etterfølgere — som senere ble kalt kristne — ble opprettet i Jerusalem, og den vokste raskt til flere tusen medlemmer.

Satan ble rasende og gikk til angrep. Det gikk ikke lang tid før mange kristne døde for sin tros skyld i Jerusalem. Forfølgelse drev mange ut av byen, men de tok «evangeliet» med seg. Samaritaner og deretter hedninger ble døpt som kristne. I løpet av noen få tiår hadde budskapet spredt seg over hele datidens verden. Det var en begivenhetsrik tid! — Apostlenes gjerninger 17: 6; Kolosserne 1: 23.

Til slutt, i den sadistiske keiser Neros dager, ble det mektige romerske rike engasjert i kampen mot kristendommen. Enkelte av de kristnes legemer ble brent og tjente som fakler under romerske fester. Andre av de kristne ble angrepet av villdyr på arenaene. Likevel fortsatte kristendommen å bre seg. Men Satan tok i bruk en annen taktikk.

Indre forderv

Apostelen Paulus hadde advart de kristne kolosserne på denne måten: «Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag.» (Kolosserne 2: 8) Han hadde sagt til de eldste i Efesos: «Jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden. Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.» (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Hans profetiske advarsel begynte nå å gå i oppfyllelse. Bedragerske elementer trengte inn i menigheten og undergravde mange av menighetsmedlemmenes iver ved å bruke smarte, besnærende argumenter.

Etter noen århundrers forløp hadde det utviklet seg en popularisert form for kristendom som var fullstendig fordervet av ubibelske læresetninger. Den babylonske læren om sjelens udødelighet hadde vunnet innpass. En treenig gud ble tilbedt, en gud som kunne sammenlignes med de triader av guder som en gang ble tilbedt i Babylon. Læren om helvetes ild og senere læren om skjærsilden ble framholdt. Bønner ble bedt til «Guds Mor». I den romerske keiser Konstantins dager holdt denne frafalne form for kristendom seg absolutt ikke atskilt fra verden. Den ble rikets statsreligion.

Jesus hadde forutsagt at falske kristne skulle komme inn i verden etter apostlenes død, og at falske og sanne kristne skulle eksistere side om side fram til «høsten». (Matteus 13: 24—30, 36—43) Dette var nå i ferd med å skje. Etter hvert som den falske kristendom ble sterk, vendte den seg rasende mot dem som ikke ville følge dens fremgangsmåter. Noen som bekjente seg til kristendommen, ble brent levende for sin tros skyld, men nå opplyste deres brennende legemer munkers og presters ansikter.

I mange hundre år skinte lyset fra Bibelen bare ganske svakt. Guds Ord var skjult for folk fordi det bare forelå på latin, et døende språk, og de som oversatte det til folkemålet, ble hensynsløst forfulgt. Men Bibelen overlevde. Og det gjorde også sanne kristne, slik Jesus hadde sagt at de skulle. Både Bibelen og sanne kristne finnes i dag.

Paradiset gjenopprettet

Den ene løgnen som ble fortalt for flere tusen år siden i Edens hage, fikk katastrofale følger for den menneskelige familie. Den førte til uante lidelser. Heldigvis vil ikke menneskeheten måtte utholde disse dårlige følgene stort lenger.

Den «ætt» som skulle gjøre Satan og hans renker til intet, trådte fram i form av Jesus. Etter sin død ble Jesus oppreist til åndelig liv og steg opp til himmelen og ’ventet på at hans fiender skulle bli lagt som skammel for hans føtter’. (Hebreerne 10: 13) Alle vitnesbyrd viser at denne ventetiden nå er over. Profetiene og Bibelens kronologi peker fram mot året 1914 som det tidspunkt da Jesus ’kom i sin herlighet’ for å begynne å herske som en himmelsk konge. — Se Matteus, kapitlene 24, 25; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21.

Dette betyr at Satan, løgnens opphavsmann, bare har en kort tid igjen. (Åpenbaringen 12: 12) De verdensomfattende omveltninger som menneskeheten har opplevd siden 1914, vitner om at han er rasende på grunn av dette. Snart vil han og de undertrykkende politiske og religiøse systemer som er bygd på hans løgn, bli tilintetgjort for bestandig. — Daniel 2: 44; Åpenbaringen 18: 4—8.

For en utfrielse det vil bli for menneskeheten! Den fred, skjønnhet og lykke som preget Guds opprinnelige hage, vil endelig bli gjenopprettet, og paradiset kommer til å omfatte hele jorden. (Åpenbaringen 21: 3, 4) Kunne du tenke deg å få oppleve dette? Gud vil at «alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne». (1. Timoteus 2: 4) Hvorfor ikke benytte deg av den godhet Jehova Gud viser mot deg? Avsky Satans løgner og søk sannheten i Guds Ord, Bibelen. Da vil du bli vitne til at de tragiske konsekvensene av den demoniske første løgnen blir fullstendig fjernet en gang for alle.