Tror du på skjebnen?

I SEPTEMBER 1988 inntraff det en katastrofe. Vannet i det enorme delta som elvene Ganges og Brahmaputra danner, steg ni meter og oversvømte tre fjerdedeler av Bangladesh. Tusenvis av mennesker druknet. Omkring 37 millioner ble hjemløse. Over 60 000 kilometer vei forsvant.

Ettersom Bangladesh er blitt rammet av slike oversvømmelser gang på gang, kalte en avis dette landet «Skjebnedeltaet». Denne beskrivelsen gjenspeiler den oppfatning mange har når det gjelder årsaken til slike store katastrofer: skjebnen.

Selv om andre kanskje mener at det som skjer i livet, ikke er forutbestemt, er fatalistiske oppfatninger utbredt jorden over. Hvorfor er det så mange som tror på skjebnen, og hva er fatalisme eller skjebnetro?

Religionens rolle

Ordet «fatalisme» kommer fra det latinske ordet fatum, som betyr «skjebne» eller «det som er blitt talt».a Fatalister tror at det som skjer, er forutbestemt, og at mennesker ikke er i stand til å endre det. Denne oppfatningen er blitt spredt av forskjellige religioner og har formet millioner av troendes syn på tilværelsen. Et blikk på verdens tre største religioner viser at skjebnen har forskjellige ansikter, så forskjellige som hinduiske templer, islamske moskeer og kristenhetens kirker.

De omkring 900 millioner muslimene i verden tror for eksempel at skjebnen (kismet) er bestemt av den guddommelige vilje.b Koranen sier: «Ingen hjemsøkelse inntreffer på jorden . . . uten at det finnes i en Bok, før Vi skaper den.» «Intet menneske dør uten at Gud så vil, og når tiden kommer.» — Kapittel 57: 22; 3: 139.

Karma er loven om årsak og virkning — enda et av skjebnens ansikter — som berører livet til nærmere 700 millioner hinduer. De mener at det som skjer i en hindus nåværende liv, bestemmes av hans gjerninger i en tidligere inkarnasjon. Garuda Purana, et hinduisk skrift fra gammel tid, sier: «Det er denne sjelens gjerninger i en tidligere eksistens som bestemmer hva den skal bli i en neste eksistens, og hvilke fysiske og mentale plager den skal utsettes for. . . . Et menneske får i livet det han er bestemt til å få.»

Hva med de om lag 1700 millioner medlemmene av kristenheten? Noen i kristenheten hevder at de har erstattet skjebnen med Gud og fatalisme med predestinasjon, forutbestemmelse. Men Encyclopædia of Religion and Ethics sier: «Det kan ikke sies at kristendommen er . . . helt fri for troen på skjebnen.» Noen trossamfunn har fortsatt den samme oppfatning som reformatoren Martin Luther, som levde på 1500-tallet. Han sa en gang at mennesker er like «ufri som en trekloss, en stein, en leirklump eller en saltstøtte».

Å kaste mynt og krone og å tyde stjernene

Selv om slike oppfatninger nå er kommet inn i en bakevje i forhold til andre trosoppfatninger i kristenhetens hovedstrøm, innrømmer en teolog at mange av kristenhetens medlemmer fortsatt godtar troen «i en sekularisert form». Noen kaster mynt og krone for å la skjebnen bestemme. Selv om de som gjør det, kanskje prøver å slå det bort med at det bare er en skikk, fortsetter de å gjøre det, og noen ganger ser det for dem ut til å virke. The New York Times skrev nylig at en mann som bodde i USA, fant en penny som lå med kronesiden opp, etter at han hadde kjøpt noen lodd. Han sa: «Hver gang jeg har funnet en penny med kronesiden opp, har det hendt meg noe godt.» I dette tilfellet vant han 25,7 millioner dollar. Tror du at hans tro på skjebnen er blitt svakere etter dette?

Noen synes det er latterlig å slå mynt og krone. Men det kan være at de tror at deres framtid er forutbestemt av stjernenes bevegelser — enda et av skjebnens ansikter. Bare i Nord-Amerika har omkring 1200 aviser spalter som dreier seg om astrologi. En meningsmåling viste at 55 prosent av ungdommene i USA tror på astrologi.

Ja, skjebnetroen er utbredt verden over, og det har den vært i århundrer, enten en tar kismet, karma, Gud eller stjernene med i denne oppfatningen. Visste du for eksempel at det bare var én av alle de historiske personene som er oppført her, som ikke trodde på skjebnen? Hvem av dem var det? Og hvordan kan hans syn på skjebnen påvirke ditt syn?

[Fotnoter]

[Ramme på side 4]

HVEM AV DEM TRODDE PÅ SKJEBNEN?

Maskarīputra Gośāla

Indisk asket,

6./5. århundre f.Kr.

Jesus Kristus

Kristendommens grunnlegger,

1. århundre e.Kr.

Zenon fra Kition

Gresk filosof,

4./3. århundre f.Kr.

Jahm, sønn av Safwān

Muslimsk lærer,

8. århundre e.Kr.

Publius Vergilius Mar

Romersk dikter,

1. århundre f.Kr.

Jean Calvin

Fransk teolog og reformator,

16. århundre e.Kr.