En rik innhøstning bringer glede på Taiwan

TAIWAN er en 390 kilometer lang og 140 kilometer bred øy. Denne øya er med sine 20 millioner innbyggere et av de tettest befolkede områder i verden. Størstedelen av befolkningen snakker kinesisk, eller mandarin, som er den vestlige betegnelsen. Men det tales også flere dialekter og omkring 13 stammespråk her.

Taiwan ligger på den nordlige vendekrets og er en svært fruktbar øy som har så høy avkastning av ris og andre avlinger at den eksporterer matvarer. Det er imidlertid en annen slags innhøstning som bringer stor glede til dem som er opptatt med dette. Det er en åndelig innhøstning av slike som reagerer positivt på «evangeliet om riket». — Matteus 24: 14.

Den første sæd blir sådd

Arbeidet med å så sannhetens sæd på Taiwan begynte for omkring 60 år siden. Da kom en representant for Selskapet Vakttårnet i Japan og holdt noen bibelske foredrag i hovedstaden, Taipei. En ung japaner som het Saburo Ochiai, reagerte positivt på Rikets budskap og begynte snart å snakke med andre om det. Senere drog to heltidstjenere fra Japan omkring på øya og sådde det gode budskaps sæd. Til slutt ble de satt i fengsel av japanske generaler og gav sitt liv for Guds rikes sak. Mye av den sæd de hadde sådd, vokste raskt blant amis-stammen, men blant den store kontingenten av kinesere som bodde på vestkysten, var det liten interesse. De er for det meste buddhister eller taoister.

Det åndelige innhøstningsarbeidet på Taiwan har fortsatt fra denne spede begynnelse, og i dag er øya blitt et fruktbart område. I løpet av de siste fem årene er for eksempel 529 personer blitt døpt, og de fleste av disse tilhører den kinesiske befolkningen. Det førte til at landet i 1989 oppnådde et nytt høydepunkt i antall Rikets forkynnere — 1552. Ja, taoister, buddhister og navnkristne reagerer positivt på det gode budskap og lærer om Jehova Gud. Men hvordan er det å snakke om Bibelen med folk som har så ulik bakgrunn? Og hvilke resultater har det gitt?

Hjertelig mottagelse og ekte interesse

Det er en utfordring å forkynne på Taiwan, men det er også gledebringende, for kineserne er av natur vennlige mennesker. Vanligvis lytter de høflig når de får besøk. Når de blir tilbudt bibelsk litteratur, tar de ofte imot av ren høflighet. Som følge av det har noen heltidsforkynnere levert opptil 300 blad eller tegnet 100 abonnementer på bladene våre i løpet av én måned. Opp gjennom årene er det blitt levert mange bibler, bøker, blad og traktater til befolkningen. Hva er da grunnen til at økningen i antall Rikets forkynnere har vært forholdsvis liten?

En av grunnene har å gjøre med de konfusianske tanker og ideer som har formet folks tankegang i århundrer. Ifølge Konfucius «kan den som av respekt for åndene holder dem på avstand, omtales som vis».a Tanken er at en forstandig person ikke involverer seg for mye i tilbedelsen av ånder eller guder. Det er derfor mange som kan være nysgjerrige når det gjelder Rikets budskap, men det er få som ønsker å studere Bibelen. Og selv om kineserne tror på mange guder og ånder, er tanken om en høyeste Skaper forholdsvis fremmed for de fleste av dem. Dessuten sier slike vanlige bibelske navn som Abraham og David dem ofte svært lite. Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor det krever mye tid og stor tålmodighet å hjelpe folk til å godta Bibelen som Guds inspirerte Ord og til å framelske et personlig forhold til Skaperen, Jehova Gud. Men med Jehova Guds velsignelse blir slike anstrengelser belønnet.

Stimulert til vekst

I mange år hadde Jehovas folks menigheter på Taiwan møtene i leide lokaler. De eldste i en menighet ble gjort oppmerksom på behovet for et mer egnet møtelokale da en interessert sa: «Hvis det er dere som har sannheten, hva gjør dere da på et sted som dette? Hvorfor har dere ikke et fast møtelokale?» Så i tillit til Jehova begynte denne menigheten å lete etter et passende sted for en Rikets sal. Til slutt kjøpte de to tilstøtende leiligheter i en stor bygning, og nå har de en fin Rikets sal.

I løpet av de siste seks årene er det blitt bygd eller kjøpt 11 Rikets saler på Taiwan. I alle disse tilfellene har det resultert i en økt innhøstning og større møtedeltagelse. Et eksempel er menigheten i byen Tainan, som ligger sør i landet. I 1981 hadde denne store byen med over 600 000 innbyggere bare en liten menighet på 44 Rikets forkynnere. Så bestemte denne gruppen seg for å bygge sin egen Rikets sal. Brødrene og søstrene var overbevist om at Jehova ville velsigne dem, og de satte i gang med prosjektet, selv om en sal ville koste dem omkring 1,3 millioner kroner. Noen gav i bidrag det gullet de hadde fått i medgift; andre utsatte lengre reiser. Alle i menigheten støttet helhjertet opp. Da brødrene ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor fikk vite om dette prosjektet, bestemte de seg for å bygge et misjonærhjem over Rikets sal, og Selskapet kunne på den måten bidra med halvparten av utgiftene. Salen ble fullført innen to år. Hva førte det til? Da salen var fullført, hadde antall forkynnere økt til 74! Nå er det to menigheter på til sammen 160 forkynnere som bruker salen, og den ukentlige møtedeltagelsen er på gjennomsnittlig omkring 250. De to menighetene planlegger nå å bygge enda en Rikets sal.

Innhøstning blant stammene

Innhøstningen blant stammene på østkysten av Taiwan har pågått helt siden arbeidet fikk sin begynnelse på øya. Folk fra amis-stammen, som først lærte sannheten å kjenne for over 50 år siden, er fremdeles aktive. De har møtt mange utfordringer opp gjennom årene. Under den japanske okkupasjonen under den annen verdenskrig måtte de lære seg japansk. Da Kina fikk øya tilbake etter krigen, måtte de lære seg kinesisk. I begynnelsen av 1960-årene ble de satt på en annen slags prøve. Da forlot mange fremtredende personer fra amis-stammen Jehovas rene organisasjon, eller de viste at de var uskikket til å komme sammen med den. Midt oppe i alt dette var det en kjerne av trofaste vitner som fortsatte å tjene Jehova. Mange av barnebarna til disse lojale eldre brødrene og søstrene tar nå ledelsen i forkynnelsesarbeidet.

Folk fra andre stammer har også gjort fremskritt i åndelig henseende. Det er for eksempel en trofast gruppe av Rikets forkynnere som tilhører bunun-stammen. Noen av deres forfedre var hodejegere. Nå forkynner disse menneskene det fredelige budskapet om Guds rike. Det er også blitt avlagt et fint vitnesbyrd for folk fra lukai-stammen og fra paiwan-stammen, og mange av dem har gjort store forandringer i livet sitt. Ba Chu Fu forteller om seg selv:

«Jeg ble født i det fjellendte området Pingtung. Siden min far var høvding i lukai-stammen, kom folket med gaver til oss i form av mat, så vi behøvde ikke å utføre tungt arbeid. På grunn av dette ble jeg svært hovmodig. Jeg ble ’høvding’ for en gjeng med ungdomsbøller, som truet folk og tvang penger fra dem. Jeg var fryktet i landsbyen der jeg bodde. Da jeg var 22 år, giftet jeg meg med en av mine mange venninner. Men en umoralsk levemåte og stort alkoholforbruk var så dypt rotfestet i meg at jeg følte det var vanskelig å leve i et ekteskap. Snart gikk ekteskapet vårt i stykker, og jeg vendte tilbake til min gamle livsstil.

Det var på denne tiden min kone begynte å gå på Jehovas vitners møter. Jeg var ikke interessert og betraktet meg selv som ateist. Som et resultat av de oppriktige og målbevisste anstrengelsene min kone gjorde seg, gikk jeg imidlertid med på å bli med henne på et internasjonalt stevne i Taipei i 1973. Vi bodde hos en familie som var Jehovas vitner. Den kinesiske søsterens vennlighet og hennes fordomsfrie holdning gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Da jeg kom hjem, begynte jeg å studere Bibelen og gjorde oppriktige anstrengelser for å forandre meg. Jeg ble døpt i 1974.

Siden den gang har jeg vært utsatt for mange prøvelser. En av dem var å lære å lese kinesisk. En annen var at vi bodde isolert til. Fordi det ikke var noen modne brødre å komme sammen med eller søke råd hos, ble jeg oppmuntret til å stole på Jehova. Jeg lærte å være ydmyk og å holde meg til Jehovas organisasjon. Og resultatet? I dag er alle i min familie aktive i sannheten. Jeg har det privilegium å tjene som menighetstjener i menigheten, som nå har 60 nidkjære forkynnere. Selv om jeg ikke har spesielle evner, har Jehova velsignet og hjulpet meg i mine anstrengelser når jeg har deltatt i innhøstningsarbeidet.»

Innhøstningen fortsetter

Taiwan er bare en liten del av den verdensomfattende åkeren. Men Jesu ord om at «høsten er stor, men arbeiderne få» har også sin gyldighet her. (Matteus 9: 37) I fjor var det 4534 til stede på høytiden til minne om Jesu død. Og nå når innhøstningen nærmer seg sitt klimaks, tar de hardt arbeidende taiwanske vitnene del i den med jubelrop. — Jevnfør Salme 126: 5, 6.

[Fotnote]

[Kart/bilder på side 31]

(Se den trykte publikasjonen)

JAPAN

KINA

TAIWAN

FILIPPINENE

[Bilder]

En Rikets sal som nylig er blitt bygd på østkysten av Taiwan

Rikets forkynnere bringer glede til mange i dette frodige landet