Det gode budskap blir forkynt i New Zealands «polynesiske by»
«VERDENS største polynesiske by.» Denne betegnelsen har noen gitt New Zealands største by, Auckland. Hvorfor? Ikke bare fordi mange av maoriene, New Zealands egne polynesiere, hører hjemme der, men også fordi titusener av andre polynesiere bor der. De har i de senere år emigrert fra Vest-Samoa, Cookøyene, Tonga, Niue og andre stillehavsøyer. Det er nå faktisk flere maorier fra Cookøyene i New Zealand enn på alle Cookøyene til sammen. Likeledes finnes det langt flere niueanske innbyggere i Auckland enn på Niue.
Det er hovedsakelig av økonomiske årsaker disse øyboerne har flyttet til Auckland, men de har også andre behov som de søker å dekke. Polynesierne er i alminnelighet glad i Bibelen, og det betyr derfor mye for dem å få dekket sitt åndelige behov. (Matteus 5: 3, NW) Jehovas vitner i New Zealand er klar over dette og har derfor gjort seg store anstrengelser for å forkynne «evangeliet om riket» blant dem. (Matteus 24: 14) Hva er blitt utrettet i denne forbindelse, og hvordan har øyboerne reagert?
God fremgang blant samoanerne
En misjonær i Samoa forteller noe som kan gi oss et hint om samoanernes åndelige interesser: «Når du treffer noen for første gang i New Zealand, er det vanlig å spørre om vedkommendes yrke. I Samoa gjelder gjerne det første spørsmålet ens religiøse tilknytning.» Det er derfor ikke overraskende at Jehovas vitners to samoansktalende menigheter i Auckland har en langt raskere tilvekst enn gjennomsnittet for menighetene i New Zealand.
Den første samoanske menigheten i Auckland ble opprettet i 1977. Fordi Gud gav vekst, ble det opprettet en ny menighet sju år senere. (Jevnfør 1. Korinter 3: 6.) I disse to menighetene er det i alt 154 Rikets forkynnere, og 12 av dem er heltidsforkynnere. Om søndagene er det vanligvis over 275 mennesker til stede på møtene i Rikets sal, hvor Bibelen blir studert.
De samoanske brødrene og søstrene tar sin tro alvorlig. Det fremgår av den iver og besluttsomhet de viser i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre folk til disipler. (Matteus 28: 19, 20) Som et eksempel på dette kan vi fortelle en episode fra en samoansk søsters virksomhet:
I tjenesten fra hus til hus traff denne søsteren en kvinne som kategorisk påstod at alle religioner er hyklerske, og som så lukket døren. Søsteren ble paff og skuffet og lurte på hva hun skulle gjøre. ’Jeg kan ikke la henne sveve i den villfarelse at Jehovas vitner er hyklere,’ tenkte hun. Hun bestemte seg for å legge igjen et lite brev. «Jeg forklarte ganske kort den bibelske begrunnelsen for mitt arbeid og spurte om hun ville gi meg anledning til å fortelle henne om det håpet Bibelen gir. Jeg oppgav også telefonnummeret mitt.»
Søsteren gikk deretter videre i sin tjeneste og oppsøkte andre i deres hjem. Da hun kom til det fjerde huset langs veien, fikk hun en telefonbeskjed om å gå tilbake til den kvinnen som hadde lukket døren i sinne. «Kvinnen bad om unnskyldning for sin første reaksjon,» forteller søsteren, «og takket for den seddelen jeg la igjen. Deretter fulgte en givende samtale, og et hjemmebibelstudium ble opprettet.»
Det er også hyggelig å se den selvoppofrende misjonærånd noen av de samoanske forkynnerne legger for dagen. En bror og hans familie flyttet fra Auckland til Wellington i 1981 for å hjelpe den lille gruppen som arbeidet blant samoanerne der. Denne lille gruppen på 11 forkynnere har nå vokst til en menighet på 47. Broren sier: «Vi har fått igjen langt mer enn vi har ofret.» Han og hans familie har nylig tatt imot et ’makedonisk kall’ og flyttet tilbake til Vest-Samoa. (Apostlenes gjerninger 16: 9, 10) Også flere andre har reist tilbake til sine opprinnelige hjemsteder og tjener som spesialpionerer eller misjonærer eller utfører Betel-tjeneste.
Reaksjonen blant niueanerne
Forkynnelsesarbeidet har også fremgang blant niueanerne i Auckland. Den reisende tilsynsmannen forteller: «Når vi går fra hus til hus og forkynner, blir vi vanligvis bedt om å komme inn. Familiens bibel ligger gjerne framme, og folk ser på det som noe helt naturlig å snakke om Bibelen.»
Det er nå en meget aktiv niueansk menighet i Auckland. Under et av den reisende tilsynsmanns besøk i fjor kunne menighetens 76 forkynnere glede seg over at det kom 127 mennesker for å høre søndagens offentlige bibelske foredrag. Og det rår en fin ånd blant brødrene og søstrene.
Den reisende tilsynsmannen forteller at hans «besøk blir betraktet som en spesiell uke som er til oppmuntring for alle. Alle måltidene er menighetsanliggender. Det blir gjerne servert niueanske spesialiteter som takihi (en rett av papaya, taro og kokosnøttkrem servert i bananblad), pitako (en slags grateng av taro [en tropisk rotfrukt], bananer og tapioka) og punu povi (hermetisk, lettsaltet oksekjøtt, corned beef), av og til spøkefullt omtalt som niueanernes biff».
Litteratur på polynesiske språk
Med tanke på det åndelige behovet til polynesierne i Auckland og andre steder har Selskapet Vakttårnet utgitt en rekke bibelske publikasjoner på polynesiske språk. Vakttårnet kommer for eksempel ut to ganger i måneden på rarotongansk, som tales på Cookøyene. Den månedlige utgaven av Vakttårnet på niueansk blir også godt mottatt. Vakttårnet på rarotongansk og niueansk har for tiden et opplag på omkring 1000 eksemplarer hver. Den samoanske utgaven av Vakttårnet har et opplag på omkring 900 eksemplarer, som blir spredt blant lesere i New Zealand.
Ikke bare Vakttårnet, men også flere bøker og brosjyrer foreligger på forskjellige polynesiske språk. Boken Den sannhet som fører til evig liv, som ble utgitt på niueansk i 1989, er den første boken på dette språket som forklarer de grunnleggende trekk ved Bibelens lære. Blant maoriene på Cookøyene er den rarotonganske utgaven av boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord til stor nytte. Praktisk talt alle hjemmebibelstudiene blir ledet ved hjelp av den boken. «Det at de nye så raskt begynner å komme på menighetsmøtene, tyder på at den er et effektivt læremiddel,» sier en av de eldste.
I tillegg til at Jehovas vitner leverer disse bøkene i sin vanlige forkynnelse fra hus til hus, leverer de også en god del når de går på markedene og forkynner. Som en følge av den eksplosive økningen innen den polynesiske del av befolkningen i Auckland i de senere år, har det dukket opp store markeder med provisoriske boder hvor det selges spesielle polynesiske delikatesser og polynesiske husflidsvarer. Opptil 25 000 mennesker kan komme til et slikt marked en søndag morgen. Jehovas vitner benytter anledningen på beste måte og går til disse markedene og snakker med bodinnehavere og kunder om Guds rike.
Jehovas vitner har sådd rikelig med Rikets sæd og levert store mengder bibelsk litteratur blant polynesierne. Selskapet Vakttårnets avdelingskontor kan opplyse at 23 928 stykker litteratur på polynesiske språk ble levert fra trykkeriet i tjenesteåret 1990.
Glede over åndelig enhet
De polynesiske Jehovas vitner er klar over sitt åndelige behov og legger derfor stor vekt på å være til stede ved de ukentlige kristne møtene i Rikets sal og ved sine stevner. (Hebreerne 10: 23—25) Ved områdestevnet i Auckland i desember 1988, som hadde temaet «Guds rettferdighet», ble det holdt spesielle møter på samoansk, niueansk og rarotongansk. Et av høydepunktene under det samoanske programmet var et velspilt bibelsk skuespill. Jehovas vitner fra Niue og Cookøyene som hadde flyttet til Auckland, viste kristen gjestfrihet ved å ta imot og ta seg av gjester fra sine hjemsteder. Stevnet ble et glederikt åndelig festmåltid ved Jehovas åndelige bord. Ved områdestevnet med temaet «Det rene språk» i Auckland i 1990 var det på det meste 503 til stede på det samoanske programmet.
Disse menneskenes positive reaksjon på Rikets budskap er et tydelig bevis for at folk fra de polynesiske øyene i Stillehavet har ’ventet på Jehovas lære’. (Jevnfør Jesaja 42: 4, 12.) I sin tur deltar de selv med glede i å forkynne det gode budskap i New Zealands «polynesiske by».