Er det senere enn du tror?
TRE dager før sin død hadde Jesus en meget travel dag i Jerusalem, en dag som skulle vise seg å bli av største betydning for kristne i dag. Han underviste i templet og besvarte mange utspekulerte spørsmål som de jødiske religiøse lederne stilte for å sette ham fast. Til slutt rettet han en knusende anklage mot de skriftlærde og fariseerne og stemplet dem som hyklere og ormeyngel som ikke kan unngå Gehennas dom. — Matteus, kapitlene 22 og 23.
Da han var på vei ut fra tempelområdet, sa en av disiplene til ham: «Mester! Se, for noen steiner og noen byggverk!» Jesus lot seg ikke imponere og sa til ham: «Ja, ser du disse veldige bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.» (Markus 13: 1, 2) Deretter forlot Jesus templet for siste gang. Han gikk ned i Kedron-dalen, krysset den og gikk så oppover skråningene til Oljeberget.
Da han satt der på fjellet i lyset fra den lave ettermiddagssolen, rett overfor templet på Moria-fjellet på den andre siden av dalen, var Peter, Jakob, Johannes og Andreas alene med ham. De tenkte stadig på de ordene han hadde ytret om at templet skulle rives ned. De spurte: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3, NW; Markus 13: 3, 4) Det svaret han gav på spørsmålet deres den ettermiddagen på Oljeberget, har avgjørende betydning for oss. Det kan bidra til at vi ikke trenger å spekulere unødig på når «avslutningen på tingenes ordning» kommer.
Det spørsmålet de stilte, var todelt. Den ene delen dreide seg om slutten for den jødiske ordning og templet; den andre delen angikk Jesu framtidige nærvær som konge og avslutningen på den nåværende tingenes ordning. Jesus besvarte begge spørsmålene, noe vi kan lese i Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21. (Se også Åpenbaringen 6: 1—8.) Jesus beskrev flere trekk som hadde med avslutningen på den nåværende verden eller tingenes ordning å gjøre. Disse trekkene skulle utgjøre et sammensatt tegn som ville avmerke de siste dager. Er dette profetiske tegnet i ferd med å bli oppfylt? Plasserer det oss i de siste dager som Bibelen taler om? Advarer denne oppfyllelsen oss om at det kan være senere enn vi tror?
Ett trekk ved det sammensatte tegnet som ble forutsagt av Jesus, var: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» (Matteus 24: 7) I 1914 begynte den første verdenskrig. De Jehovas vitner som levde i det tiåret, var med en gang årvåkne. Hvorfor? Trettifem år tidligere, i desember 1879, hadde bladet Vakttårnet med utgangspunkt i Bibelens kronologi sagt at 1914 ville bli et sentralt årstall i menneskenes historie. Kunne denne krigen, den første virkelige verdenskrig, hvor 28 nasjoner var innblandet, og hvor omkring 14 millioner mennesker ble drept, være begynnelsen til de begivenhetene som skulle oppfylle det sammensatte tegnet som ble forutsagt av Jesus? Ville de andre trekkene ved tegnet følge etter?
I «Jesu Kristi åpenbaring» er dette blodbadet forutsagt. En flammende rød hest og dens rytter tar «freden bort fra jorden». (Åpenbaringen 1: 1; 6: 4) Det er tydelig at dette fant sted mellom 1914 og 1918. Og den første verdenskrig var bare begynnelsen. I 1939 fulgte den annen verdenskrig. Femtini nasjoner ble trukket med i den konflikten, som krevde cirka 50 millioner menneskeliv. I løpet av de 45 årene som har gått siden den annen verdenskrig, er det blitt utkjempet over 125 kriger, som har drept over 20 millioner mennesker.
Et annet trekk ved tegnet er: «Det skal være hungersnød.» (Matteus 24: 7) Det var omfattende hungersnød under og etter den første verdenskrig. Én rapport nevner over 60 større hungerkatastrofer siden 1914; de har krevd millioner av dødsoffer. Dessuten dør det nå 40 000 barn hver dag på grunn av feil- og underernæring og sykdommer som det er mulig å forebygge.
«Det skal bli kraftige jordskjelv.» (Lukas 21: 11) Jordskjelv rystet verden etter den første verdenskrig. I 1915 krevde et jordskjelv i Italia 32 610 menneskeliv; i 1920 omkom 200 000 under et jordskjelv i Kina; i 1923 døde 99 300 i Japan; i 1935 mistet 25 000 livet i det som nå er Pakistan; i 1939 omkom 32 700 i Tyrkia; i 1970 ble 66 800 drept i Peru; i 1976 døde 240 000 (ifølge noen kilder 800 000) i Kina; i 1988 mistet 25 000 livet i Armenia. Det er opplagt at det har vært kraftige jordskjelv siden 1914!
’Det skal være pest mange steder.’ (Lukas 21: 11) I 1918 og 1919 var det om lag en milliard mennesker som fikk spanskesyken, og over 20 millioner døde av den. Men det var bare begynnelsen. I utviklingslandene fortsetter malaria, schistosomiasis, elveblindhet, akutte diarésykdommer og andre lidelser å forkrøple og ta livet av hundrevis av millioner av mennesker. Dessuten krever hjerte-karsykdommer og kreft ytterligere millioner av menneskeliv. Seksuelt overførte sykdommer hjemsøker menneskene. Den dødelige svøpen AIDS slår i dag folk med redsel; det er beregnet at denne sykdommen rammer et nytt offer hvert minutt, og det finnes ennå ikke noe botemiddel mot den.
«Lovløsheten tar overhånd.» (Matteus 24: 12) Lovløsheten har løpt løpsk siden 1914, og i dag er økningen eksplosjonsartet. Mord, voldtekt, plyndring, bandekriger — det er dette avisoverskriftene og nyhetssendingene i radio og fjernsyn handler om. Blind vold herjer uhindret. I USA avfyrte en mann med et hurtigskytende gevær over 100 skudd mot en flokk skolebarn — fem ble drept og 29 såret. I England drepte en avsindig mann 16 mennesker med et AK-47-gevær. I Canada drog en kvinnehater til Montreal universitet og skjøt ned og drepte 14 kvinner. Slike mennesker er som ulver, løver, villdyr, dyr uten fornuft, som er født til å fanges og gå til grunne. — Jevnfør Esekiel 22: 27; Sefanja 3: 3; 2. Peter 2: 12.
«Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden.» (Lukas 21: 26) Ikke lenge etter sprengningen av den første atombomben sa atomforskeren Harold C. Urey om framtiden: «Vi kommer til å spise i frykt, sove i frykt, leve i frykt og dø i frykt.» I tillegg til en atomkrig frykter folk kriminalitet, hungersnød, økonomisk usikkerhet, sammenbruddet når det gjelder moralnormene, svekkelsen av familieordningen og forurensningen. De vanskelige tidene stilles til skue for oss daglig gjennom aviser og nyhetssendinger i fjernsyn, og på denne måten sprer frykten seg overalt.
Også apostelen Paulus skrev om de forhold som ville være fremherskende i de siste dager av denne tingenes ordning. Å lese det han skriver, er som å lese dagens nyheter. «Du skal vite,» skriver han, «at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!» — 2. Timoteus 3: 1—5.
Er ikke alt «som det har vært fra skapelsen av»?
Apostelen Peter forutsa et annet trekk ved de siste dager: «I de siste dager skal [det] komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: ’Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.’» — 2. Peter 3: 3, 4.
Når folk i dag snakker om de siste dager, oppfyller mange Peters profetiske ord ved hånlig å si: ’Alt dette har skjedd før. Det er bare historien som gjentar seg.’ Slik avviser de advarslene og fortsetter med å følge «sine egne lyster». Det er «i samsvar med deres ønske» at de avviser kunnskap om oppfyllelsen av profetier som så tydelig avmerker de siste dager. — 2. Peter 3: 5, NW.
Alle de forskjellige trekkene i det sammensatte tegnet som Jesus forutsa, er ikke desto mindre aldri blitt oppfylt i løpet av en så kort tidsperiode, i en slik grad og med så omfattende konsekvenser. (Les for eksempel Matteus 24: 3—12; Markus 13: 3—8 og Lukas 21: 10, 11, 25, 26.) Vi vil imidlertid henlede oppmerksomheten på enda et forutsagt trekk ved de siste dager, et trekk som er omtalt i Åpenbaringen.
La oss gå til Åpenbaringen 11: 18. Det sies der at når Kristi rike begynner å herske og nasjonene er harme og tiden for fullbyrdelsen av dommen er inne, vil Jehova «ødelegge dem som ødelegger jorden». I dag er forurensningen i ferd med å ødelegge livsmiljøet. Sant nok har menneskene alltid utnyttet ressursene for å skaffe seg rikdom. Men de har aldri tidligere vært i stand til å ødelegge jorden som en beboelig planet. På grunn av den vitenskapelige teknologi som er blitt utviklet siden 1914, har menneskene nå makt til å ødelegge jorden. Ved grådig å krafse til seg for å bli rike, forurenser de miljøet, ødelegger jorden og setter dens evne til å opprettholde livet i fare.
Et griskt, materialistisk samfunn ødelegger nå jorden med en foruroligende hastighet. Her er noen av de skremmende resultatene: sur nedbør, drivhuseffekt, hull i ozonlaget, problemer med å bli kvitt søplet, dumping av giftig avfall, farlige midler mot ugress og skadedyr, atomavfall, oljesøl, utslipp av urenset kloakk, utryddelse av dyrearter, døde innsjøer, forurenset grunnvann, ødelagte skoger, forurenset jordsmonn, svinn av matjord og smog som skader så vel trær og avlinger som menneskenes helse.
Professor Barry Commoner sier: «Jeg tror at hvis forurensningen får lov til å fortsette uhindret, vil denne planeten etter hvert bli uegnet som bolig for menneskene. . . . Problemet er ikke at vitenskapen har skaffet oss for lite kunnskap, men rett og slett griskhet.» Boken State of the World 1987 sier på side 5: «Graden av menneskelig aktivitet har begynt å true selve jordens beboelighet.» En stor TV-serie som ble vist i USA i 1990, hadde tittelen «Race to Save the Planet» (Kappløpet for å redde planeten).
Menneskene vil aldri selv få slutt på forurensningen; Gud får slutt på den ved å ødelegge dem som ødelegger jorden. Sammen med sin himmelske hærfører, Jesus Kristus, vil han fullbyrde dommen over de materialistiske nasjonene i Harmageddon, den siste krigen. — Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 11—21.
Legg til slutt merke til følgende fremtredende trekk ved Jesu profeti om de siste dager: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden.» (Matteus 24: 14) Dette evangeliet eller gode budskap forteller at Guds rike nå hersker i himmelen, og at det snart vil ødelegge denne onde ordning og gjeninnføre paradisiske forhold på jorden. Det gode budskap om Riket er blitt forkynt før, men det er aldri før blitt forkynt over hele den bebodde jord. Siden 1914 har Jehovas vitner utført dette forkynnelsesarbeidet, trass i den forfølgelse som Jesus forutsa — offentlige forbud, pøbelangrep, fengsling, tortur og mange drap.
I 1919 var det 4000 Jehovas vitner som deltok i forkynnelsen. Siden har antallet stadig økt, slik at det forrige år var over fire millioner som forkynte i 212 land på omkring 200 språk. Det ble levert hundrevis av millioner av bibler, bøker og blad. Det ble ledet flere millioner bibelstudier i folks hjem, og det ble holdt stevner på store stadioner i alle deler av verden. En forkynnelse i en slik målestokk kunne ikke ha blitt gjennomført før 1914. Den har krevd moderne, hurtiggående trykkpresser og dessuten de transportmuligheter, datamaskiner, telefakser og shipping- og kommunikasjonsmuligheter som er spesielle for vår tid.
På Jeremias tid ble Jerusalem advart om byens kommende ødeleggelse; innbyggerne hadde bare hån til overs for advarslene, men det var senere enn de trodde. I våre dager høres en langt sterkere advarsel om ødeleggelse i Harmageddon. Den støttes av et overveldende bevismateriale. (Åpenbaringen 14: 6, 7, 17—20) Millioner vender det døve øret til. Men tiden er i ferd med å løpe ut; det er senere enn de tror. Er det senere enn du tror?
[Bilde på side 7]
På Jeremias tid var det senere enn de trodde