Stol på Jehovas frelsende arm

«[Jehova], . . . vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!» — JESAJA 33: 2, EN.

1. I hvilken forstand har Jehova en mektig arm?

JEHOVA har en mektig arm. Siden «Gud er ånd», er det naturligvis ikke en arm av kjøtt. (Johannes 4: 24) I Bibelen blir ordet arm brukt i overført betydning som en betegnelse på evnen til å utfolde kraft. Det kan derfor sies at det er ved sin arm Gud utfrir sitt folk. Ja, ’som hyrden gjeter Gud sin hjord og samler lammene i sine armer. Han bærer dem ved barmen’. (Jesaja 40: 11; Salme 23: 1—4) Jehovas folk føler virkelig trygghet i hans kjærlige armer. — Jevnfør 5. Mosebok 3: 24, NW.

2. Hvilke spørsmål bør vi se nærmere på?

² Hvordan har så Jehovas arm frelst hans folk før og nå? Hvilken støtte gir Gud sitt folk som menighet betraktet? Og hvorfor kan hans folk stole på hans frelsende arm i alle sine trengsler?

Guds frelsende arm i virksomhet

3. Hva sier Bibelen om hvordan israelittene ble utfridd av Egypt?

³ Før Gud utfridde israelittene av trelldommen i Egypt for 3500 år siden, sa han til sin profet Moses: «Si derfor til israelittene: Jeg er [Jehova]. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet som egypterne har lagt på dere, fri dere fra trelldommen og løse dere ut med utstrakt arm og med veldige straffedommer.» (2. Mosebok 6: 6) Apostelen Paulus sier at Gud førte israelittene ut av Egypt «med løftet arm». (Apostlenes gjerninger 13: 17) Korahs sønner gav Gud æren for erobringen av det lovte land: «De tok ikke landet med sverd, deres egen arm gav dem ikke seier. Nei, det var du som hjalp dem med din høyre hånd og din arm og med ditt åsyns lys; for du hadde dem kjær.» — Salme 44: 4.

4. Hvordan ble tilliten til Jehovas frelsende arm belønnet på den tiden da assyrerne herjet?

⁴ Jehovas arm kom også hans folk til unnsetning på den tiden da assyrerne herjet. Den gangen bad profeten Jesaja denne bønn: «Vær oss nådig, [Jehova], vi venter på deg! Vær du vår styrke [vår arm, EN] hver morgen, ja, frels oss i nødens stund!» (Jesaja 33: 2) Denne bønnen ble oppfylt da Guds engel drepte 185 000 mann i assyrernes leir, så kong Sankerib «med skam» måtte dra fra Jerusalem. (2. Krønikebok 32: 21; Jesaja 37: 33—37) Det å sette sin lit til Jehovas frelsende arm vil alltid bli belønnet.

5. Hva gjorde Guds mektige arm for forfulgte kristne ved slutten av den første verdenskrig?

⁵ Guds mektige arm frelste også forfulgte salvede kristne ved slutten av den første verdenskrig. Det styrende råds hovedsete ble angrepet av fiender i 1918, og velkjente brødre ble fengslet. På grunn av frykt for de verdslige myndigheter holdt de salvede praktisk talt opp med sitt vitnearbeid. Men de bad om at det måtte komme nytt liv i det, og om at de måtte bli renset for den synd som bestod i uvirksomhet, og den urenhet som bestod i frykt. Gud hørte dem ved å la de fengslede brødrene slippe fri og bli juridisk sett renvasket kort tid senere. Sannheter som ble kunngjort ved deres stevne i 1919, og Guds aktiviserende ånd, som ble utgytt over dem, førte til at de salvede ble gjenopplivet til fryktløs tjeneste for Jehova som en endelig oppfyllelse av Joel 3: 1—5. — Åpenbaringen 11: 7—12.

Hjelp i menigheten

6. Hvordan vet vi at det er mulig å holde ut i en situasjon som kan utgjøre en prøvelse i en menighet?

⁶ Liksom Gud støtter sin organisasjon som et hele, støtter hans arm også enkeltpersoner i denne organisasjonen. Forholdene er naturligvis ikke fullkomne i noen menighet, ettersom alle mennesker er ufullkomne. (Romerne 5: 12) Noen av Jehovas tjenere kan derfor enkelte ganger komme opp i en vanskelig situasjon i en menighet. Gaius, som var gjestfri og ’trofast i alt han gjorde’ overfor tilreisende brødre, opplevde for eksempel at Diotrefes ikke ville ta imot dem og til og med forsøkte å støte de gjestfrie ut av menigheten. (3. Johannes 5, 9, 10) Men Jehova hjalp Gaius og andre til å fortsette å vise gjestfrihet og på den måten støtte det arbeid som bestod i å forkynne om Riket. Hvis vi ber og setter vår lit til Gud, vil også vi få hjelp til å handle trofast mens vi venter på at han skal rette på en situasjon som kanskje utgjør en trosprøve for oss.

7. Til tross for hvilke forhold i menigheten i Korint klarte de lojale kristne i menigheten å leve i samsvar med sin innvielse til Gud?

⁷ Tenk deg at du var knyttet til menigheten i Korint i det første århundre. Dens enhet var en gang truet av splittelser, og dens ånd var i fare fordi umoral ble tolerert i menigheten. (1. Korinter 1: 10, 11; 5: 1—5) De troende førte sak mot hverandre ved verdslige domstoler, og noen kranglet om forskjellige spørsmål. (1. Korinter 6: 1—8; 8: 1—13) Strid, misunnelse, sinne og uorden gjorde livet vanskelig. Noen reiste til og med tvil om Paulus’ myndighet og snakket nedsettende om hans talegaver. (2. Korinter 10: 10) Men de lojale som var knyttet til denne menigheten, levde likevel i samsvar med sin innvielse til Gud under alle disse prøvelsene.

8, 9. Hva bør vi gjøre hvis vi i en menighet kommer opp i en situasjon som kan utgjøre en prøvelse?

⁸ Hvis det oppstår en situasjon som utgjør en prøvelse, trenger vi å holde oss til Guds folk. (Jevnfør Johannes 6: 66—69.) La oss være tålmodige med hverandre og innse at noen trenger mer tid enn andre til å ikle seg «det nye menneske» eller «den nye personlighet» og lære å vise medfølelse, godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. Siden Guds tjenere også har forskjellig bakgrunn, bør vi alle vise kjærlighet og være overbærende. — Kolosserne 3: 10—14; se NW.

⁹ En bror uttalte følgende etter mange års tjeneste for Jehova: «Om noe har vært spesielt viktig for meg, så har det vært det å holde meg nær til Jehovas synlige organisasjon. Min tidligere erfaring lærte meg hvor usunt det er å stole på menneskelig tankegang. Da jeg innså dette, bestemte jeg meg for å holde meg til den trofaste organisasjonen. Hvordan kan man ellers oppnå Jehovas gunst og velsignelse?» Setter du like stor pris på det privilegium å tjene Jehova sammen med hans lykkelige folk? (Salme 100: 2) I så fall vil du ikke la noe få trekke deg bort fra Guds organisasjon eller ødelegge ditt forhold til Ham som med sin arm frelser alle som elsker ham.

Vi kan få hjelp når vi blir utsatt for fristelser

10. a) Hvordan kan bønn hjelpe Guds tjenere når de blir utsatt for fristelser? b) Hvilken forsikring gir Paulus i 1. Korinter 10: 13?

¹⁰ Trofaste enkeltpersoner som er knyttet til Guds organisasjon, vil få hans hjelp når de får prøvelser. Han hjelper oss for eksempel til å bevare vår ulastelighet overfor ham når vi blir utsatt for fristelser. Vi må naturligvis be i overensstemmelse med Jesu ord: «Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den onde», Satan Djevelen. (Matteus 6: 9—13, LB) Det vi da egentlig ber om, er at Gud ikke må la oss svikte når vi blir fristet til å være ulydige mot ham. Han bønnhører oss også når vi ber om visdom til å overvinne prøvelser. (Jakob 1: 5—8) Og Jehovas tjenere kan være sikre på at han vil hjelpe dem, for Paulus sa: «Ingen fristelse har kommet over dere utenom det som er vanlig for mennesker. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» (1. Korinter 10: 13, NW) Hvem kommer disse fristelsene fra, og hvordan sørger Gud for en utvei?

11, 12. Hvilke fristelser gav israelittene etter for, og hvordan kan vi dra nytte av deres erfaringer?

¹¹ Fristelser oppstår under omstendigheter som kan få oss til å være troløse mot Gud. Paulus sa: «Disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde [være mennesker som begjærer skadelige ting, NW], som de [israelittene] hadde det. Dere skal heller ikke bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse. Heller ikke må vi drive hor, slik som noen av dem gjorde, så tjuetre tusen mennesker ble drept på én dag. La oss heller ikke utfordre Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene. Og dere må ikke være misfornøyde og klage, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av den ødeleggende engelen.» — 1. Korinter 10: 6—10.

¹² Israelittene begjærte skadelige ting da de gav etter for fristelsen til å være grådig mens de sanket og spiste vaktler som Gud skaffet til veie på mirakuløst vis. (4. Mosebok 11: 19, 20, 31—35) På et tidligere tidspunkt var de blitt avgudsdyrkere da fristelsen til å delta i kalvetilbedelse oppstod under Moses’ fravær. (2. Mosebok 32: 1—6) Flere tusen omkom fordi de gav etter for fristelsen til å drive utukt med moabittiske kvinner. (4. Mosebok 25: 1—9) Da israelittene falt i fristelse og murret fordi opprørerne Korah, Datan og Abiram og deres meningsfeller ble tilintetgjort, omkom 14 700 i en pest som Gud sendte over dem. (4. Mosebok 16: 41—49) Vi kan ta lærdom av slike erfaringer hvis vi innser at ingen av disse fristelsene var så store at israelittene ikke kunne ha motstått dem. De kunne ha stått imot hvis de hadde lagt tro for dagen, hvis de hadde vært takknemlige for Guds kjærlige omsorg, og hvis de hadde innsett at hans lov var rettferdig. Da kunne Jehovas arm ha frelst dem, akkurat som den kan frelse oss.

13, 14. Hvordan sørger Jehova for en utvei når hans tjenere står overfor fristelser?

¹³ Som kristne møter vi fristelser som er vanlige blant mennesker. Men vi kan fortsette å være trofaste mot Gud hvis vi ber om hans hjelp og anstrenger oss for å motstå fristelsene. Gud er trofast, og han vil ikke la oss bli fristet ut over det vi kan tåle. Hvis vi er lojale mot Jehova, vil vi aldri finne det umulig å gjøre hans vilje. Han vil sørge for en utvei ved å styrke oss til å motstå fristelsen. Når vi blir forfulgt, vil vi for eksempel kanskje bli fristet til å gå på akkord i håp om å slippe tortur eller unngå døden. Men hvis vi stoler på Jehovas mektige arm, vil fristelsen aldri nå det punkt hvor han ikke kan styrke vår tro og gi oss kraft nok til å bevare vår ulastelighet. Som apostelen Paulus sa: «Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut.» — 2. Korinter 4: 8, 9.

¹⁴ Jehova holder også sitt folk oppe ved å bruke sin ånd til påminnelse og undervisning. Den hjelper oss til å huske forskjellige punkter i Bibelen og til å forstå hvordan vi skal anvende dem for å motstå fristelser. (Johannes 14: 26) Trofaste tjenere for Jehova forstår hva en fristelse innebærer, og lar seg ikke forlede til å følge en gal handlemåte. Gud har sørget for en utvei ved å sette dem i stand til å holde ut like til døden uten å gi etter for fristelsen. (Åpenbaringen 2: 10) I tillegg til at Jehova støtter sine tjenere ved sin ånd, bruker han også sine engler til hjelp for sin organisasjon. — Hebreerne 1: 14.

Hjelp i personlige forhold

15. Hvilken personlig hjelp kan vi finne i Høysangen?

¹⁵ De som er knyttet til Jehovas organisasjon, får også hjelp av ham i personlige forhold. Noen forsøker kanskje å finne seg en kristen ektefelle. (1. Korinter 7: 39) Hvis de i den forbindelse opplever en skuffelse, kan det kanskje være en hjelp for dem å tenke på kong Salomo i Israel. Han ønsket å gifte seg med en sjulamittisk pike, men klarte ikke å vinne hennes hånd fordi hun elsket en alminnelig hyrde. Kongens beskrivelse av denne hendelsen kunne kalles Sangen om Salomos forsmådde kjærlighet. Vi feller kanskje noen tårer hvis våre egne romantiske bestrebelser ikke fører fram i et bestemt tilfelle, men Salomo kom over sin skuffelse, og det kan vi også gjøre. Guds ånd kan hjelpe oss til å vise selvkontroll og andre guddommelige egenskaper. Hans Ord hjelper oss til å godta det ofte smertelige faktum at et menneske ikke kan føle romantisk kjærlighet for hvem som helst. (Høysangen 2: 7; 3: 5) Men Salomos høysang viser også at det kan være mulig å finne en medtroende som elsker oss inderlig. For øvrig blir denne «høysang» først og fremst oppfylt i forbindelse med den kjærlighet som den gode hyrde, Jesus Kristus, viser sin «brud», sine 144 000 salvede etterfølgere. — Høysangen 1: 1; Åpenbaringen 14: 1—4; 21: 2, 9; Johannes 10: 14.

16. Hva slags «trengsel for sitt kjød» kan gifte kristne komme til å erfare?

¹⁶ Også de som gifter seg med en troende, får «trengsel for sitt kjød». (1. Korinter 7: 28, EN) Det vil oppstå engstelse og bekymringer som angår ektefelle og eventuelle barn. (1. Korinter 7: 32—35) Sykdom kan føre med seg byrder og belastning. Forfølgelse og vanskelige økonomiske forhold kan gjøre det vanskelig for en kristen far å skaffe sin familie det den trenger til livets opphold. Foreldre og barn kan bli skilt ved at noen blir satt i fengsel, og enkelte vil kanskje bli torturert og til og med drept. Men i alle slike forhold kan vi motstå fristelsen til å fornekte troen hvis vi virkelig stoler på Jehovas frelsende arm. — Salme 145: 14.

17. Hvilken prøvelse i familien fikk Isak og Rebekka hjelp av Gud til å holde ut?

¹⁷ Noen prøvelser vil vi kanskje måtte holde ut lenge. En sønn kan for eksempel bringe sine gudfryktige foreldre til fortvilelse ved å gifte seg med en vantro. Dette skjedde i familien til patriarken Isak og hans kone, Rebekka. Deres 40 år gamle sønn Esau giftet seg med to hetittiske kvinner som «ble til hjertesorg for Isak og Rebekka». Ja, «Rebekka sa til Isak: ’Jeg er lei av livet for disse hetittkvinnenes skyld. Hvis nå også Jakob [deres andre sønn] tar seg en slik hetittpike til kone, en av landets døtre, hva skal jeg da leve for?’» (1. Mosebok 26: 34, 35; 27: 46) Det er tydelig at dette vedvarende problemet pinte Rebekkas rettferdige sjel. (Jevnfør 2. Peter 2: 7, 8.) Men Jehovas arm støttet Isak og Rebekka og hjalp dem til å holde ut under denne prøvelsen og bevare sin sterke tilknytning til Ham.

18. Hvilken personlig prøvelse utholdt C. T. Russell med Guds hjelp?

¹⁸ Det volder bekymring når et døpt medlem av familien begynner å forsømme tjenesten for Gud. (Jevnfør 2. Timoteus 2: 15.) Noen har til og med mistet sin ektefelle i åndelig forstand, i likhet med Charles T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president. Hans kone brøt forbindelsen med Selskapet og forlot ham i 1897, etter nærmere 18 års ekteskap. Hun søkte om bevilling til separasjon i 1903 og fikk bevillingen i 1908. Han gav tydelig uttrykk for sin sorg i et brev han skrev like etter separasjonen: «Jeg har bedt inderlig for deg til Herren. . . . Jeg vil ikke bebyrde deg med en beskrivelse av min sorg eller forsøke å vekke din medlidenhet ved å utmale for deg mine følelser når jeg av og til kommer over dine kjoler og andre ting som fremkaller levende minner hos meg om den du en gang var — så full av kjærlighet og medfølelse og hjelpsomhet — Kristi ånd. . . . Jeg ber deg inntrengende om at du under bønn overveier det jeg nå skal si. Og vær forvisset om at det som smerter meg mest, ikke er min egen ensomhet gjennom resten av min vandring gjennom livet, men ditt fall, min kjære, ditt evige tap, så vidt jeg kan se det.» Selv om Russell hadde denne hjertesorgen, nøt han godt av Guds støtte helt til slutten av sitt jordiske liv. (Salme 116: 12—15) Jehova holder alltid sine lojale tjenere oppe.

Frelst ut av alle trengsler

19. Hva bør vi huske hvis foruroligende problemer vedvarer?

¹⁹ Jehovas folk vet at Jehova er «en Gud som gjør frelsesgjerninger», en «som daglig bærer byrden for oss». (Salme 68: 20, 21, NW) Vi som er innviet til ham og knyttet til hans jordiske organisasjon, bør derfor aldri fortvile selv om foruroligende problemer vedvarer. Husk at «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler». (Salme 46: 2, EN) Vår tillit til ham blir alltid belønnet. «Jeg søkte [Jehova], og han svarte meg,» sa David, «fra alt som skremte, berget han meg. . . . En stakkar ropte, og [Jehova] gav svar, han frelste ham ut av alle trengsler.» — Salme 34: 5—7.

20. Hvilke spørsmål skal vi også se på?

²⁰ Ja, vår himmelske Far frelser sitt folk ut av alle trengsler. Han støtter sin jordiske organisasjon og yter hjelp både i menighetsanliggender og i personlige forhold. «Jehova vil ikke svikte sitt folk.» (Salme 94: 14, NW) Men la oss også se på hvordan Jehova ellers hjelper sine tjenere enkeltvis. Hvordan støtter vår himmelske Far sine tjenere som er syke, deprimerte, overveldet av sorg på grunn av dødsfall eller fortvilt på grunn av sine egne feil? Som vi skal se, har vi også i slike forhold grunn til å stole på Jehovas mektige arm.

Hva ville du svare?

◻ Hvordan brakte Jehovas arm frelse i tidligere tider?

◻ Hvordan hjelper Jehova sitt folk i menigheten i vår tid?

◻ Hvordan hjelper Gud oss når vi har personlige problemer?

◻ Hva bør vi gjøre hvis foruroligende problemer vedvarer?

[Bilde på sidene 8 og 9]

Gud førte israelittene ut av Egypt «med løftet arm»