Hyrder og sauer i et teokrati

«Jehova er vår Dommer, Jehova er vår Lovgiver, Jehova er vår Konge; han skal frelse oss.» — JESAJA 33: 22, NW.

1. Hvordan kan vi si at de kristne i det første århundre og de kristne i vår tid er et teokrati?

TEOKRATI betyr Guds styre. Å underkaste seg et teokrati innebærer å anerkjenne Jehovas myndighet og følge hans retningslinjer og veiledning i de små og store avgjørelsene man treffer i livet. Menigheten i det første århundre var et virkelig teokrati. De kristne på den tiden kunne i oppriktighet si: «Jehova er vår Dommer, Jehova er vår Lovgiver, Jehova er vår Konge.» (Jesaja 33: 22, NW) Jehova Guds organisasjon i vår tid, med den salvede rest som kjerne, er på samme måte et virkelig teokrati.

På hvilke måter er vi teokratiske i vår tid?

2. Blant annet hvordan viser Jehovas vitner at de underkaster seg Jehovas styre?

² Hvordan kan vi si at Jehovas jordiske organisasjon er et teokrati? Det kan vi fordi de som tilhører den, faktisk underkaster seg Jehovas styre. De lar seg også lede av Jesus Kristus, den som Jehova har innsatt som konge. Jesus får i endens tid følgende direkte befaling fra den store Teokrat: «Sving din sigd og høst inn, ettersom timen er kommet til å høste, for jordens høst er fullmoden.» (Åpenbaringen 14: 15) Jesus adlyder og begynner innhøstingen på jorden. De kristne støtter sin konge i dette store arbeidet ved at de iherdig forkynner det gode budskap og gjør disipler. (Matteus 28: 19; Markus 13: 10; Apostlenes gjerninger 1: 8) Når de gjør dette, er de også Jehovas, den store Teokrats, medarbeidere. — 1. Korinter 3: 9.

3. Hvordan innordner de kristne seg under teokratiet i moralske spørsmål?

³ Også ved sin atferd innordner de kristne seg under Guds styre. Jesus sa: «Den som gjør det som er sant, kommer til lyset, for at det skal bli gjort kjent at hans gjerninger er blitt gjort i harmoni med Gud.» (Johannes 3: 21) I vår tid føres det endeløse diskusjoner om moralnormer, men disse diskusjonene finner ikke sted blant de kristne. Det Jehova sier er umoralsk, anser de for å være umoralsk, og de skyr det som pesten. De tar seg også av sin familie, adlyder sine foreldre og er påpasselige med å underordne seg under de myndigheter som er over dem. (Efeserne 5: 3—5, 22—33; 6: 1—4; 1. Timoteus 5: 8; Titus 3: 1) Derved handler de på en teokratisk måte, i harmoni med Gud.

4. Hvilke urette holdninger la Adam og Eva og Saul for dagen, og hvordan legger kristne en helt annen holdning for dagen?

⁴ Adam og Eva tapte paradiset fordi de ville treffe sine egne avgjørelser om hva som var rett, og hva som var galt. Jesus ville akkurat det motsatte. Han sa: «Jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Det samme søker de kristne. (Johannes 5: 30; Lukas 22: 42; Romerne 12: 2; Hebreerne 10: 7) Saul, Israels første konge, adlød nok Jehova — men bare delvis. Av den grunn ble han forkastet. Samuel sa til ham: «Lydighet er bedre enn slaktoffer og villighet bedre enn fett av værer.» (1. Samuelsbok 15: 22) Er det teokratisk å gjøre Jehovas vilje til en viss grad, kanskje ved å delta regelmessig i forkynnelsesarbeidet eller ved å være regelmessig til stede på møtene, og ellers gå på akkord i moralske spørsmål eller på andre måter? Selvfølgelig ikke. Vi bestreber oss på å ’gjøre Guds vilje av hele vår sjel’. (Efeserne 6: 6; 1. Peter 4: 1, 2) I motsetning til Saul underkaster vi oss helt og fullt Guds styre.

Vår tids teokrati

5, 6. Hvordan tar Jehova seg av menneskene i vår tid, og hva fører det til å samarbeide med denne ordningen?

⁵ I fortiden var det slik at Jehova hersket og åpenbarte sine sannheter gjennom enkeltpersoner, for eksempel profeter, konger og apostler. Dette er ikke tilfellet i vår tid. Det er ingen inspirerte profeter eller apostler nå. Derimot sa Jesus at han under sitt nærvær som konge skulle finne fram til en trofast gruppe etterfølgere, en ’tro og klok slave’, som han skulle sette over alt han eide. (Matteus 24: 45—47; Jesaja 43: 10) I 1919 ble det påvist at denne slaven var resten av de salvede kristne. Siden da har den, representert ved Jehovas vitners styrende råd, utgjort selve kjernen i teokratiet på jorden. Rundt omkring i verden blir det styrende råd representert av avdelingskontorenes utvalg, reisende tilsynsmenn og eldste i menighetene.

⁶ Det å samarbeide med den teokratiske organisasjon er en viktig side ved det å underkaste seg teokratiet. Et slikt samarbeid fører til en verdensomfattende enhet og orden innen «hele samfunnet av brødre». (1. Peter 2: 17) Dette er igjen til behag for Jehova, som ikke er «en uordens Gud, men en freds Gud». — 1. Korinter 14: 33.

Eldste i et teokrati

7. Hvorfor kan det sies at kristne eldste er teokratisk utnevnt?

⁷ Uansett hvilken myndighet de eldste er satt til å utøve, har de alle sammen de kvalifikasjoner som Bibelen fordrer av dem som har stillinger som tilsynsmenn eller eldste. (1. Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 5—9) Dessuten må alle eldste følge den oppfordring Paulus gir til efeserne: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i, til å være hyrder for Guds menighet.» (Apostlenes gjerninger 20: 28) Ja, de eldste er utnevnt ved den hellige ånd, som kommer fra Jehova Gud. (Johannes 14: 26) De har fått en teokratisk utnevnelse. Dessuten er de hyrder for Guds hjord. Hjorden tilhører Jehova, ikke de eldste. Guds organisasjon er et teokrati.

8. Hvilke forpliktelser har de eldste i vår tid?

⁸ I brevet til efeserne redegjorde apostelen Paulus for de eldstes forpliktelser. Han skrev: «Han gav noen som apostler, noen som profeter, noen som evangelister, noen som hyrder og lærere, for å bringe de hellige i den rette tilstand, til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme.» (Efeserne 4: 11, 12) Etter at «Kristi legeme» hadde passert sin første tid, fantes det ikke lenger apostler og profeter. (Jevnfør 1. Korinter 13: 8.) Men det finnes fremdeles eldste som er travelt opptatt med å virke som evangelister, hyrder og lærere. — 2. Timoteus 4: 2; Titus 1: 9.

9. Hvordan bør eldste forberede seg med tanke på at de skal representere Guds vilje i menigheten?

⁹ Siden teokratiet er Guds styre, er dyktige eldste godt kjent med Guds vilje. Josva fikk befaling om å lese Loven hver dag. Eldste trenger også å studere og rådføre seg med Bibelen regelmessig og være grundig kjent med den bibelske litteraturen som er utgitt av den tro og kloke slave. (2. Timoteus 3: 14, 15) Dette innbefatter bladene Vakttårnet og Våkn opp! og andre publikasjoner som viser hvordan bibelske prinsipper kommer til anvendelse i bestemte situasjoner.a Samtidig med at det er viktig at en eldste kjenner og følger de retningslinjer som er kunngjort i Selskapet Vakttårnets litteratur, bør han også være grundig kjent med de bibelske prinsippene som ligger bak dem. Da vil han være i stand til å anvende bibelske retningslinjer med forståelse og medfølelse. — Jevnfør Mika 6: 8.

Tjen med en kristen ånd

10. Hvilken uheldig innstilling må eldste være på vakt mot, og hvordan?

¹⁰ Omkring år 55 skrev apostelen Paulus sitt første brev til menigheten i Korint. Et av de problemene han behandlet, gjaldt visse menn som gjerne ville være framstående i menigheten. Paulus skrev: «Er dere kanskje allerede blitt mette? Er dere kanskje allerede rike? Har dere kanskje begynt å herske som konger uten oss? Ja, jeg skulle virkelig ønske at dere hadde begynt å herske som konger, så vi også kunne herske som konger sammen med dere.» (1. Korinter 4: 8) I det første århundre hadde alle de kristne håp om å få herske som himmelske konger og prester sammen med Jesus. (Åpenbaringen 20: 4, 6) Men noen i Korint glemte tydeligvis at det her på jorden ikke er noen konger i det kristne teokrati. Kristne hyrder opptrer ikke som konger i denne verden, men framelsker ydmykhet, en egenskap som behager Jehova. — Salme 138: 6; Lukas 22: 25—27.

11. a) Nevn noen som var gode eksempler når det gjaldt å vise ydmykhet. b) Hvordan bør eldste og alle andre kristne se på seg selv?

¹¹ Er ydmykhet en svakhet? På ingen måte. Jehova selv omtales som ydmyk. (Salme 18: 36, NW) Israels konger førte hærer til kamp og hersket over nasjonen under Jehovas ledelse. Men likevel skulle hver og en av dem passe seg ’så han ikke i hovmod hevet seg over sine landsmenn’. (5. Mosebok 17: 20) Den oppstandne Jesus er en himmelsk konge. Men da han var på jorden, vasket han føttene til sine disipler. Hvilken ydmykhet! Han ville også at hans apostler skulle være tilsvarende ydmyke, for han sa: «Når jeg, enda jeg er Herre og Lærer, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.» (Johannes 13: 14; Filipperne 2: 5—8) All herlighet og ære skulle tilskrives Jehova, ikke noe menneske. (Åpenbaringen 4: 11) Alle kristne, enten de er eldste eller ikke, bør tenke på seg selv i lys av Jesu ord: «Vi er udugelige slaver. Det vi har gjort, er det vi var skyldige å gjøre.» (Lukas 17: 10) Enhver annen måte å se det på er uteokratisk.

12. Hvorfor er det så viktig at kristne eldste framelsker kjærlighet?

¹² Samtidig med at kristne eldste framelsker ydmykhet, framelsker de også kjærlighet. Apostelen Johannes viste oss betydningen av kjærlighet da han sa: «Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Ukjærlige mennesker er ikke teokratiske. De kjenner ikke Jehova. Om Guds Sønn sier Bibelen: «Nå hadde Jesus elsket sine egne som var i verden, og . . . han [elsket] dem inntil enden.» (Johannes 13: 1) Jesus rettet følgende ord til 11 menn som skulle være med i det styrende råd i den kristne menighet: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere.» (Johannes 15: 12) Kjærlighet er kjennetegnet på sann kristendom. Denne egenskapen virker tiltrekkende på dem som har et nedbrutt hjerte, dem som sørger, og dem som er i åndelig fangenskap og lengter etter frihet. (Jesaja 61: 1, 2; Johannes 13: 35) De som er eldste, må være gode eksempler når det gjelder å vise kjærlighet.

13. Hvordan kan eldste øve en god innflytelse i alle situasjoner selv om de kan bli stilt overfor vanskelige problemer i vår tid?

¹³ I vår tid blir eldste ofte bedt om å yte hjelp i forbindelse med innviklede problemer. Ekteskapelige vanskeligheter kan stikke dypt og være langvarige. Unge mennesker har problemer som voksne kan ha vondt for å fatte. Følelsesmessige lidelser er ofte vanskelige å forstå. En eldste som blir stilt overfor slikt, kan være usikker på hva han skal foreta seg. Men hvis han ber til Jehova og setter sin lit til hans visdom, hvis han foretar undersøkelser i Bibelen og i informasjoner fra den tro og kloke slave, og hvis han behandler sauene ydmykt og kjærlig, da kan han stole på at han vil øve en god innflytelse også i de vanskeligste situasjoner.

14, 15. Hvilke uttalelser viser at Jehova har velsignet sitt folk med mange fine eldste?

¹⁴ Jehova har velsignet sin organisasjon rikt med «gaver i form av mennesker». (Efeserne 4: 8) Selskapet Vakttårnet får av og til hjertevarmende brev om den kjærlighet som blir vist av ydmyke eldste som røkter Guds sauer med medfølelse. En eldste i en menighet skriver for eksempel: «Jeg kan ikke huske noe besøk av en kretstilsynsmann som har gitt meg mer, eller som det er blitt snakket så mye om i menigheten. Kretstilsynsmannen hjalp meg til å forstå betydningen av å ha en positiv holdning overfor brødrene og legge vekt på å gi ros.»

¹⁵ En søster som måtte reise til et sykehus langt hjemmefra for å få behandling, skriver følgende: «Så trygt det var å få møte en eldste den første kvelden på et sykehus så langt hjemmefra, da jeg var så engstelig! Han og andre brødre brukte mye tid sammen med meg. Til og med verdslige mennesker som kjente til hva jeg gjennomgikk, mente at jeg aldri ville ha overlevd uten disse kjærlige og oppofrende brødrenes trøst, omsorg og bønner.» En annen søster skriver: «Det at jeg lever i dag, skyldes at alle de eldste i menigheten tålmodig veiledet meg gjennom min kamp mot dyp depresjon. . . . En bror og hans kone visste ikke hva de skulle si til meg. . . . Men det som rørte meg mest, var at de viste meg kjærlig omsorg enda de ikke fullt ut forstod hva jeg gjennomgikk.»

16. Hvilken formaning gir Peter de eldste?

¹⁶ Ja, mange eldste følger apostelen Peters formaning: «Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt, ikke under tvang, men villig; heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver; heller ikke slik at dere rår som herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden.» (1. Peter 5: 1—3) Slike teokratiske eldste er virkelig en stor velsignelse!

Sauene i teokratiet

17. Nevn noen egenskaper som alle medlemmer av menigheten bør framelske.

¹⁷ Et teokrati består imidlertid ikke bare av eldste. Hvis hyrdene må være teokratiske, må også sauene være det. På hvilke måter? Jo, de samme prinsippene som hyrdene skal la seg lede av, må også sauene la seg lede av. Alle kristne, ikke bare de eldste, må være ydmyke hvis de skal få Jehovas velsignelse. (Jakob 4: 6) Alle må framelske kjærlighet, for hvis vi ikke har kjærlighet, vil våre ofre til Jehova ikke behage ham. (1. Korinter 13: 1—3) Enhver av oss, og ikke bare de eldste, «må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse». — Kolosserne 1: 9.

18. a) Hvorfor er det ikke nok å ha en overfladisk kjennskap til sannheten? b) Hvordan kan vi alle bli fylt med nøyaktig kunnskap?

¹⁸ Både unge og gamle blir stadig stilt overfor vanskelige avgjørelser når de forsøker å fortsette å være trofaste selv om de lever i Satans verden. Verdens moteretninger når det gjelder klær, musikk, filmer og litteratur, truer noen menneskers åndelighet. En overfladisk kjennskap til sannheten er ikke nok til å hjelpe oss til å bevare likevekten. For å være sikker på at vi skal kunne fortsette å være trofaste, trenger vi å bli fylt med nøyaktig kunnskap. Vi trenger den innsikt og visdom som bare Guds Ord kan gi oss. (Ordspråkene 2: 1—5) Dette betyr at vi må utvikle gode studievaner, meditere over det vi lærer, og omsette det i praksis. (Salme 1: 1—3; Åpenbaringen 1: 3) Paulus henvendte seg til alle kristne, ikke bare til de eldste, da han skrev: «Fast føde hører modne mennesker til, de som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett.» — Hebreerne 5: 14.

Samarbeid mellom hyrder og sauer

19, 20. Hvordan blir alle formant til å samarbeide med de eldste, og hvorfor?

¹⁹ La det også til slutt være sagt at de som samarbeider med de eldste, viser en sann teokratisk ånd. Paulus skrev til Timoteus: «De eldste som presiderer på en god måte, skal regnes verdige til dobbelt ære, særlig de som arbeider hardt i tale og undervisning.» (1. Timoteus 5: 17; 1. Peter 5: 5, 6) Det å være en eldste er et stort privilegium, men de fleste eldste er også familiefedre som går til sitt verdslige arbeid hver dag og har kone og barn å ta seg av. De gleder seg over å kunne tjene, men deres tjeneste er lettere og mer tilfredsstillende når menigheten gir dem sin støtte og ikke er overdrevent kritisk og krevende. — Hebreerne 13: 17.

²⁰ Apostelen Paulus sa: «Husk dem som tar ledelsen blant dere, som har talt Guds ord til dere, og etterlign deres tro, idet dere gir nøye akt på resultatet av deres livsførsel.» (Hebreerne 13: 7) Paulus oppfordret vel å merke ikke brødrene til å følge de eldste. (1. Korinter 1: 12) Det å følge et menneske er ikke teokratisk. Men det er avgjort forstandig å etterligne den gjennomprøvde troen til en teokratisk eldste som deltar aktivt i evangeliseringsarbeidet, som er regelmessig til stede på møtene, og som behandler menigheten på en ydmyk og kjærlig måte.

Et vitnesbyrd om tro

21. Hvordan kan de kristne legge for dagen en sterk tro i likhet med Moses?

²¹ Det at det finnes en teokratisk organisasjon i denne den verste forfallstiden i hele menneskehetens historie, er et vitnesbyrd om den store Teokrats makt. (Jesaja 2: 2—5) Det er også et vitnesbyrd om troen til nesten fem millioner kristne menn, kvinner og barn som strever med dagliglivets problemer, men som aldri glemmer at Jehova er deres hersker. De kristne i vår tid har en sterk tro i likhet med den trofaste Moses som «fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige». (Hebreerne 11: 27) De har det privilegium å leve i et teokrati, noe de takker Jehova for hver dag. (Salme 100: 4, 5) De erfarer Jehovas frelsende makt og kunngjør med glede: «Jehova er vår Dommer, Jehova er vår Lovgiver, Jehova er vår Konge; han skal frelse oss.» — Jesaja 33: 22, NW.

[Fotnote]

Hva viser Bibelen?

◻ Hvordan innordner de kristne seg under teokratiet?

◻ Hvordan er teokratiet organisert i vår tid?

◻ Hvordan bør de eldste forberede seg for å kunne oppfylle sine forpliktelser?

◻ Hvilke kristne egenskaper er det viktig at de eldste framelsker og legger for dagen?

◻ Hvordan bør forholdet være mellom sauene og hyrdene i teokratiet?

[Bilde på side 16]

Adam og Eva tapte paradiset fordi de ville treffe sine egne avgjørelser om hva som var rett, og hva som var galt

[Bilde på side 18]

Hvis en eldste behandler sauene med ydmykhet og kjærlighet, vil han alltid øve en god innflytelse