Hvorfor griper frykten om seg?

HVEM ønsker vel å leve i frykt? Folk flest ønsker å være trygge for at ikke noe skal true deres liv eller eiendom. Mange flytter derfor bort fra strøk hvor kriminaliteten er særlig høy. Men årsaker til frykt finnes overalt.

Risikoen for atomvåpen- og reaktorulykker vekker frykt for at menneskeheten skal bli utslettet. Den tiltagende voldsbølgen vekker frykt. Mange frykter at AIDS vil bli århundrets mest dødbringende epidemi. Også miljøødeleggelsene skaper frykt. Har alt dette som framkaller frykt, noen spesiell betydning? Og kan vi ha noe håp om noen gang å få leve i en verden uten slik frykt?

Verdensomfattende frykt et tegn på noe spesielt

Den utbredte frykten i vår tid har en spesiell betydning på grunn av det som er forutsagt i Bibelen. Da Jesus kom med sin profeti om de siste dager, nevnte han forskjellige forhold som ville framkalle frykt. Han sa: «Nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike, og det skal bli matmangel og jordskjelv på det ene stedet etter det andre.» Jesus nevnte også «den tiltagende lovløshet». Siden 1914 har det i større målestokk enn noen gang før vært kriger, hungerkatastrofer, jordskjelv og lovløshet som har ført til stor frykt og tap av mange menneskeliv. — Matteus 24: 7—14.

Til og med folks holdninger framkaller frykt i vår tid. I 2. Timoteus 3: 1—4 kan vi lese apostelen Paulus’ profetiske ord: «I de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre. For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til godhet, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud.» Siden vi er omgitt av slike mennesker nå i de siste dager, er det ikke noe rart at det er så mye frykt.

Hva denne verden har i vente

Jesus sammenlignet denne perioden med de siste dager av den verden som var på Noahs tid. Det rådde utvilsomt stor frykt på den tiden, for i Bibelens historiske beretning heter det: «Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet [vold, NW].» Derfor «sa Gud til Noah: ’Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet [vold, NW]’». (1. Mosebok 6: 11, 13) Datidens onde verden var så full av lovløshet og vold at Gud gjorde ende på den i den verdensomfattende vannflommen. Men av kjærlighet bevarte Jehova Gud den rettferdige Noah og hans familie. — 2. Peter 2: 5.

Hva kan derfor den nåværende voldspregede verden vente seg? Gud avskyr dem som er hensynsløse og øver vold mot andre. Dette framgår tydelig av salmistens ord: «Han [Jehova] ransaker rettferdige og onde, han hater dem som elsker vold.» (Salme 11: 5) Jehova gjorde ende på den voldspregede verden på Noahs tid. Burde vi ikke da også vente at Gud vil gjøre ende på den nåværende verden, som er plaget av en skremmende voldsbruk?

Apostelen Peter ble inspirert av Gud til å skrive om Kristi nærvær og profetere om den ulykken som skal ramme den nåværende onde verden. Han skrev: «I de siste dager skal det komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær og sier: ’Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’» Deretter benyttet Peter uttrykket «himler» om det system av ufullkomne styreformer som menneskeheten er underlagt, og ordet «jord» om det urettferdige menneskesamfunnet. Han sier: «For i samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at det var himler fra gammel tid og en jord som stod kompakt ut av vann og midt i vann ved Guds ord; og ved disse midler ble datidens verden tilintetgjort da den ble oversvømt av vann. Men ved det samme ord er de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.» — 2. Peter 3: 3—7.

Paulus pekte likeledes på at Kristus og hans mektige engler skal bringe «hevn over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse». (2. Tessaloniker 1: 6—9) Den siste boken i Bibelen viser at nasjonene skal samles «til krigen på Guds, Den allmektiges, store dag», og den forsikrer oss om at Jehova skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpenbaringen 11: 18; 16: 14—16.

En tid med glede, ikke frykt

Rettsindige mennesker har grunn til å glede seg og ikke bli skremt av Bibelens forutsigelser om denne verden. Jehova skal snart gjøre slutt på denne onde verden, men det kommer til å skje til gagn for dem som elsker rettferdighet. Hva følger etter at Gud har gjort slutt på den nåværende tingenes ordning? Da vil det komme en ny tingenes ordning under Guds himmelske rikes styre, som Jesus lærte sine etterfølgere å be om. Han sa: «Slik skal dere da be: ’Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.’» (Matteus 6: 9, 10) Hvilke forandringer kan ventes når Guds vilje skjer på jorden?

Det vil være slutt på krig og krigenes redsler. I Salme 46: 10 står det: «Han [Jehova Gud] gjør ende på krig over hele jorden, han bryter buene, splintrer spydene og setter fyr på [krigs]vognene.» Og folk «skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem». — Mika 4: 4.

Dødelige sykdommer vil ikke lenger skape frykt og kreve menneskeliv. Gud lover: «Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’» (Jesaja 33: 24) For en glede det vil skape!

Frykt på grunn av forbrytelser og vold vil også høre fortiden til. I Salme 37: 10, 11 finner vi følgende løfte: «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred.»

Hva kan få nåtidens frykt til å vike plassen for sann fred og trygghet? Det kan det eneste rettferdige styre — Guds rike. Angående vår tid sies det i Daniel 2: 44: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» Jehovas utnevnte konge, Jesus Kristus, skal ’herske inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter’. (1. Korinter 15: 25) Jesu tusenårige styre vil virkeliggjøre Guds opprinnelige hensikt, nemlig at jorden skal bli et paradis som for alltid skal være bebodd av lykkelige mennesker. — Lukas 23: 43; Åpenbaringen 20: 6; 21: 1—5.

På denne paradisiske jord vil det bare eksistere én frykt, en sunn frykt, nemlig «frykt for [Jehova]». (Ordspråkene 1: 7) Denne frykten bør vi faktisk ha allerede nå. Den består i en dyp ærbødighet og respekt sammen med frykt for å mishage Gud fordi vi setter pris på hans kjærlige godhet. De som frykter Gud på denne måten, må stole helt og fullt på Jehova og vise ham troskap og lydighet. — Salme 2: 11; 115: 11.

De mange skremmende begivenheter viser at vi lever i de siste dager. Men hvis vi viser kjærlighet til Gud, kan vi glede oss i stedet for å være fryktsomme. Bibelens profetier viser at Gud snart skal gjøre ende på denne verden. Den skal vike plassen for Jehova Guds lovte, nye, rettferdige verden. (2. Peter 3: 13) Og under Guds rikes styre vil det snart bli en verden som er fri for usunn frykt.

[Ramme på side 6]

Hva et eneste eksemplar utrettet

TOMASZ, en ung mann fra Polen, kom i konflikt med loven og måtte flykte fra landet. I seks måneder haiket han gjennom Europa, overnattet i telt og jobbet forskjellige steder. Hele tiden var det et spørsmål som plaget ham: Hva er meningen med livet?

Tomasz fikk svar på spørsmålet sitt da han fikk et eksemplar av Vakttårnet på polsk. Han leste det flere ganger og forstod at bladet inneholdt den sannheten han hadde lett etter. Han haiket 20 mil til Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Selters/Taunus i Tyskland. Han kom fram en mandagskveld, holdt fram Vakttårnet og sa: «Jeg vil gjerne at noen forklarer mer om det som står i dette bladet. Hva må jeg gjøre?»

Den kvelden snakket to av Jehovas vitner med Tomasz om meningen med livet. De brukte Bibelen som grunnlag for samtalen. Tomasz var ivrig etter å lære mer og kom tilbake til avdelingskontoret hver dag den uken og studerte Bibelen ved hjelp av boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord.

Tomasz bestemte seg for å dra tilbake til Polen, selv om han visste at han kunne få problemer der. Om fredagen, bare fire dager etter at han var kommet til avdelingskontoret i Selters, satte han av gårde med kurs for hjemlandet. Han begynte straks å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner i Polen. Tomasz gjorde raskt framskritt og begynte ivrig å fortelle andre om det han lærte. I oktober 1993, bare fire måneder etter besøket i Selters, ble han døpt som et av Jehovas vitner.

Og det var ett enkelt eksemplar av Vakttårnet som hjalp den unge mannen til å begynne å undersøke meningen med livet.

[Bilde på side 7]

Under Guds rikes herredømme, når Jesus Kristus hersker, skal verden aldri mer bli grepet av frykt