Utstøtelse — en kjærlig ordning?
«HELLIG, hellig, hellig er Jehova Gud, Den allmektige.» (Åpenbaringen 4: 8) I tråd med denne beskrivelsen er Jehova opphavet til hellige normer, som er framsatt i «de hellige skrifter». De kristne er forpliktet til å følge disse normene. Ja, de må ta avstand fra alt som er urent i Jehovas øyne. — 2. Timoteus 3: 15; Jesaja 52: 11.
Bibelen gir oss dette klare påbudet: «I samsvar med Den hellige som kalte dere, skal også dere selv bli hellige i all deres ferd, for det står skrevet: ’Dere skal være hellige, for jeg er hellig.’» (1. Peter 1: 15, 16) Helt siden den kristne menighet ble opprettet for over 1900 år siden, har de sanne kristne kjempet en hard kamp for å beskytte menigheten mot åndelig og moralsk urenhet. — Judas 3.
Hvorfor det er nødvendig å beskytte menigheten
Alle Guds tjenere står overfor den utfordring det er å holde seg moralsk og åndelig ren. For å klare det må vi stå imot tre mektige fiender — Satan, hans verden og våre syndige, kjødelige tilbøyeligheter. (Romerne 5: 12; 2. Korinter 2: 11; 1. Johannes 5: 19) Satans verden prøver å lokke deg til å være umoralsk og oppfordrer deg til å følge dens veier og trakte etter rikdom, berømmelse, høy sosial status, innflytelse og makt. Men de som er fast bestemt på å utøve den sanne tilbedelse, avviser Satans lokkemidler og holder seg «uplettet av verden». Hvorfor? Fordi de ønsker å nyte godt av den beskyttende og kjærlige omsorg som finnes i Jehovas rene organisasjon. — Jakob 1: 27; 1. Johannes 2: 15—17.
Hvis noen i den kristne menighet skulle gi etter for Satans fristelser på grunn av menneskelig svakhet, har Jehova sørget for at de kan få hjelp. Åndelig kvalifiserte eldste har fått i oppgave å beskytte menigheten og kjærlig hjelpe overtredere til å angre sin synd og gjøre de forandringer som er nødvendige for at de skal bli åndelig friske igjen. Alle kristne som gjør seg skyldig i urett oppførsel, bør med tålmodighet bli hjulpet til å angre og forandre sin handlemåte. — Galaterne 6: 1, 2; Jakob 5: 13—16.
Hvordan utstøtelse er et uttrykk for kjærlighet
Døpte Jehovas tjenere som med overlegg følger en ond handlemåte og nekter å forandre seg, må betraktes som overtredere som ikke angrer, og som derfor ikke er skikket til å være en del av det kristne fellesskapet. (Jevnfør 1. Johannes 2: 19.) Slike personer kan ikke få lov til å fortsette å tilhøre den rene kristne menighet, for i så fall ville de besmitte den. De må utstøtes.
Det berettigede i å utstøte dem som praktiserer onde gjerninger, kan illustreres ved hjelp av følgende situasjon: Fordi skoleelever stadig oftere blir offer for overfall og voldskriminalitet, har noen skoler truffet tiltak som «innebærer livsvarig utvisning av elever som bruker eller truer med å bruke våpen,» skriver avisen The Globe and Mail, som kommer ut i Toronto i Canada. Denne ordningen har til hensikt å beskytte elever som ønsker å dra nytte av undervisningen uten å bli utsatt for vold.
Hvorfor er det en kjærlig ordning å utstøte en overtreder som ikke angrer, av menigheten? Jo, en slik utstøtelse er et uttrykk for kjærlighet til Jehova og hans veier. (Salme 97: 10) Ved å gå til dette skrittet viser man også kjærlighet til dem som følger en rettferdig kurs, for de slipper å omgås en som kunne øve en dårlig innflytelse på dem. Dermed blir menighetens renhet beskyttet. (1. Korinter 5: 1—13) Hvis man lot grov umoral og åndelig urenhet få fortsette å eksistere i menigheten, ville den bli besmittet, slik at menighetens medlemmer ikke ville være skikket til å utføre hellig tjeneste for Jehova, som jo er hellig. Dessuten kan utstøtelsen bidra til at overtrederen innser alvoret i sin egensindige handlemåte, angrer og gjør de nødvendige forandringer. I så fall vil han bli tatt inn i menigheten igjen.
Den virkning en urett handlemåte har på andre
Når et av menighetens medlemmer begår en alvorlig synd, for eksempel ekteskapsbrudd, gleder han så visst ikke Jehovas hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Enhver kristen som gjør seg skyldig i seksuell umoral, har uten tvil en annen innstilling enn den Josef hadde da Potifars hustru prøvde å overtale ham til å ha seksuell omgang med henne. Josefs reaksjon var: ’Hvorledes skulle jeg gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?’ (1. Mosebok 39: 6—12) Josef respekterte Jehovas hellige normer og flyktet fra situasjonen. Men en som begår ekteskapsbrudd, ser ut til å mangle den sterke kjærligheten til Jehova som ville få ham til å avholde seg fra å tilfredsstille sitt kjødelige begjær. — Galaterne 5: 19—21.
En døpt person som bryter Guds bud, tenker øyensynlig ikke på den skade og smerte han påfører sine troende slektninger. Den følelsesmessige påkjenningen i slike situasjoner kan bli nærmest uutholdelig. En kristen kvinne som fikk kjennskap til at sønnen hennes levde et umoralsk liv, sa det slik: «Det ser ut til at svært få brødre og søstre, om overhodet noen, forstår hvor såret og fortvilt vi føler oss. . . . Vi er fullstendig sønderknust.» En hel families gode navn og rykte kan bli berørt. De trofaste familiemedlemmene kan bli plaget av depresjon og skyldfølelse. Overtrederens onde handlemåte er således til stor sorg for de andre i familien.
Kjærlig hjelp til familiemedlemmene
Trofaste kristne som har en utstøtt i familien, bør huske at utstøtelsen både er et uttrykk for kjærlighet og tjener som en beskyttelse. Overtrederen har fått all mulig hjelp. Men hvis det viser seg at han ikke ønsker å adlyde Gud og helt åpenbart ikke angrer, må menigheten beskyttes. Man har da ikke noe annet valg enn å følge påbudet i Guds Ord: «Fjern den onde mannen fra deres midte.» (1. Korinter 5: 13) Som et av Jehovas vitner uttrykte det: «Utstøtelse har å gjøre med lojalitet mot Jehova.»
Det at en overtreder blir utstøtt, er en smertelig opplevelse for hans kristne slektninger. De utnevnte eldste bør derfor gjøre sitt beste for å virke åndelig forfriskende på disse. (1. Tessaloniker 5: 14) De kan be både for dem og sammen med dem. I mange tilfeller vil det være mulig å besøke slike trofaste kristne og drøfte oppbyggende bibelske tanker med dem. Som hyrder bør de eldste dessuten benytte enhver anledning til å styrke disse avholdte medlemmene av hjorden åndelig sett før og etter kristne møter, og de kan oppmuntre dem ytterligere ved å samarbeide med dem i felttjenesten. (Romerne 1: 11, 12) De åndelige hyrdene må vise disse trofaste tjenerne for Jehova den kjærlighet og oppmerksomhet de fortjener. — 1. Tessaloniker 2: 7, 8.
En persons syndige handlemåte må ikke få andre til å ignorere dem i hans familie som forblir trofaste mot Jehova. Den onde kong Saul i Israel ble forkastet av Gud, men David lot ikke det få virke inn på den hengivenhet han følte for Sauls sønn Jonatan. Nei, båndet mellom David og Jonatan ble i virkeligheten svært sterkt. (1. Samuelsbok 15: 22, 23; 18: 1—3; 20: 41) Hvis noen i menigheten har en slektning som synder mot Jehova, må menighetens øvrige medlemmer således støtte dem og vise dem kjærlighet.
Hvor ukjærlig ville det ikke være å ignorere eller være uvennlig mot slike trofaste kristne! De lojale familiemedlemmene har et særlig behov for oppmuntring. De føler seg kanskje alene og opplever ofte sin situasjon som svært vanskelig. Kanskje du kan dele en verdifull bibelsk tanke eller en oppmuntrende opplevelse med dem over telefonen. Hvis det er den utstøtte som svarer i telefonen, kan du bare be om å få snakke med den du egentlig vil ha tak i. Kanskje du også kan invitere de trofaste familiemedlemmene til et selskap eller et måltid hjemme hos deg. Hvis du treffer dem mens du er ute og handler, kan det gi anledning til oppbyggende samvær. Husk at lojale kristne som har utstøtte slektninger, fremdeles er en del av Jehovas rene organisasjon. De kan lett bli isolert og føle seg motløse. Derfor bør du være våken for å vise dem vennlighet og kjærlighet. Fortsett å gjøre godt ’mot alle dem som er beslektet med deg i troen’. — Galaterne 6: 10.
Verdsett Jehovas ordning
Hvor takknemlige vi kan være for at Jehova Gud viser kjærlig omsorg for alle som tilhører hans verdensomfattende familie av tilbedere! Gjennom sin organisasjon har han sørget for en ordning som hjelper oss til å vandre i rettferdighet framfor ham. Selv om noen i en familie med overlegg praktiserer synd og må bli utstøtt av menigheten, finnes det en vei tilbake hvis de virkelig angrer. Det kan illustreres ved hjelp av følgende eksempel:
De eldste i en menighet hadde prøvd å hjelpe en kvinne vi kan kalle Anna, men hun begynte å røyke og drikke og bruke narkotika. Hun viste ikke anger og fortsatte ikke lenger å tilhøre menigheten. Men det gikk ikke lang tid før Anna begynte å savne det kjærlige fellesskapet i Jehovas rene organisasjon, og hun bad til Jehova om hjelp. Hun innrømmer at hun ikke fullt ut hadde forstått hvor stor omsorg de eldste har for dem som farer vill. Hun begynte så igjen å overvære møtene, noe som førte til at hun ble tilskyndt til å angre. Deretter ble hun på nytt tatt inn i den kjærlige, beskyttende kristne menighet. Nå lever Anna igjen i samsvar med Jehovas høye moralnormer. Hun er takknemlig for den kjærlighet hun er blitt vist av de eldste, og hun sier dessuten: «Dere aner ikke hvor stor nytte jeg har hatt av å lese kristne publikasjoner. Jehova dekker virkelig våre behov.»
Ja, Gud har sørget for at det finnes en vei tilbake for dem som er blitt utstøtt av menigheten, men som senere viser anger. Vi har også sett at utstøtelse i seg selv er en kjærlig ordning. Men hvor mye bedre er det ikke å unngå en slik tragisk opplevelse ved at vi alltid følger vår hellige Guds rettferdige veier! Måtte vi alltid være takknemlige for at vi har det privilegium å kunne lovprise Jehova som en del av hans rene, kjærlige og beskyttende organisasjon.
[Bilde på side 26]
Viser du kjærlighet til trofaste slektninger av dem som er blitt utstøtt av menigheten?