Kan drømmer åpenbare noe om framtiden?
FRA de tidligste tider av har menneskene vært sterkt interessert i drømmer. Egypterne skrev utførlige bøker om drømmetydning, og babylonerne hadde drømmetydere. Grekerne hadde for skikk å la de syke sove i Asklepios’ templer for at de skulle få veiledning i drømmene sine om hva de skulle gjøre for å bli friske. I det andre århundre av vår tidsregning skrev Artemidoros en bok hvor han la fram tolkninger av drømmesymboler. Mange lignende bøker som er blitt utgitt siden, bygger på hans bok. Den dag i dag bestreber man seg på å tolke drømmer, men er det virkelig slik at drømmer gir innsikt i hva som skal skje i framtiden?
For at en drøm skal kunne åpenbare noe om framtiden, må den bli influert av en overmenneskelig kraft. I Bibelen er det omtalt flere anledninger da Gud har stått bak en slik kraft. Han sørget for at noen av hans tjenere og også enkelte som ikke tilbad ham, fikk profetiske drømmer. Ja, i Job 33: 14—16 står det faktisk: «Gud taler . . . i en drøm, et syn om natten, når dyp søvn faller over mennesker, når de slumrer på sengen. Da åpner han menneskers øre.»
Gud gjorde dette med farao i Egypt på Josefs tid, over 1700 år før vår tidsregning. Faraos drøm er gjengitt i 1. Mosebok 41: 1—7, og i versene 25 til 32 tolker Josef drømmen og sier at den åpenbarer at det skal komme sju år «med stor overflod i hele Egypts land» etterfulgt av sju år med hungersnød. Josef sier så til farao: «Det den sanne Gud er i ferd med å gjøre, har han latt farao se.» (1. Mosebok 41: 28) Det farao fikk se i drømmen, var et profetisk bilde på noe som skulle skje i virkeligheten.
En av de mest fremtredende babylonerkongene, Nebukadnesar, opplevde noe lignende. Han fikk en drøm som gjorde ham svært urolig, men han kom ikke på hva det var han hadde drømt. Han tilkalte derfor trollmennene sine og bad dem om å gjengi drømmen for ham og fortelle hva den betydde. Dette var en ordre som de ikke hadde noen mulighet til å utføre. — Daniel 2: 1—11.
Ettersom det var Gud som stod bak kongens drøm, kunne Han sette profeten Daniel i stand til å åpenbare drømmen og betydningen av den. Daniel 2: 19 sier: «Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten.» Daniel gav Gud æren. Han sa: «Den hemmelighet som kongen selv spør om, er vismennene, besvergerne, de magipraktiserende prestene og astrologene ikke i stand til å fortelle kongen. Men det er en Gud i himlene som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i dagenes siste del.» — Daniel 2: 27, 28.
Noen ganger benyttet Gud drømmer til å gi sitt folk retningslinjer, til å forsikre dem om at de hadde hans gunst, eller til å åpenbare hvordan han skulle hjelpe dem. Gud åpenbarte seg for eksempel for Jakob i en drøm for å fortelle at Jakob hadde hans godkjennelse. — 1. Mosebok 48: 3, 4.
Da Jesu adoptivfar, Josef, fikk kjennskap til at Maria var gravid, besluttet han å skille seg fra henne. I en drøm fikk han imidlertid instrukser om at han ikke skulle gjøre det. I Matteus 1: 20 står det: «Etter at han hadde tenkt over disse ting, se, da viste Jehovas engel seg for ham i en drøm og sa: ’Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria, din hustru, hjem til deg, for det som er blitt avlet i henne, er ved hellig ånd.’» Senere fikk han en advarsel i en drøm: «Da viste Jehovas engel seg for Josef i en drøm og sa: ’Stå opp, ta det lille barnet og moren og flykt til Egypt.’» — Matteus 2: 13.
Drømmer som Gud ikke står bak
Den kjensgjerning at drømmetydning var vanlig blant dem som ikke tilhørte Guds folk, viser at drømmer generelt ikke kan betraktes som kilder til pålitelig kunnskap om framtiden. På Guds profet Jeremias tid var det noen falske profeter som sa: «Jeg har hatt en drøm! Jeg har hatt en drøm!» (Jeremia 23: 25) De ønsket å få folk til å tro at Gud talte gjennom dem. Under inspirasjon sa Jeremia om disse drømmerne: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har sagt: ’La ikke deres profeter, som er iblant dere, og deres spåmenn bedra dere, og hør ikke på de drømmene som de drømmer. For «det er løgn, det de profeterer for dere i mitt navn . . . ,» lyder Jehovas utsagn.’» — Jeremia 29: 8, 9.
Ettersom disse falske profetene blir omtalt som «spåmenn», kan det være at drømmene deres ble influert av onde åndemakter som ønsket å bedra folket. Det som sies i Sakarja 10: 2, tyder også på det: «Terafim-bildene har talt det som er mystisk; og spåmennene har i syner sett løgn, og det er verdiløse drømmer de stadig framholder.»
Det er Djevelen som er den erkebedrageren som i tusener av år har brukt religiøse ledere og fått dem til med urette å hevde at Gud har talt til dem i syner og drømmer, slik de falske profetene på Jeremias og Sakarjas tid hevdet. Bibelskribenten Judas skrev under inspirasjon om slike mennesker i et brev til de kristne i det første århundre: «Det har sneket seg inn visse mennesker som for lenge siden av Skriftene er blitt bestemt til denne dom: ugudelige mennesker, som vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel og viser seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus.» Han sa at disse menneskene ’hengav seg til drømmer’. — Judas 4, 8.
Prøv påstandene
Noen hevder kanskje at Gud har talt til dem i en drøm, eller at noe de har drømt om framtidige hendelser, har vist seg å holde stikk. Men dette er ikke grunn god nok til å tro på det de sier, eller til å bli deres tilhengere. Legg merke til de instruksene israelittene fikk, som vi finner i 5. Mosebok 13: 1—3, 5: «Dersom en profet eller en drømmer som har hatt en drøm, står fram i din midte og gir deg et tegn eller et varsel, og det virkelig inntreffer, det tegn eller det varsel som han talte til deg om, idet han sa: ’La oss vandre etter andre guder, som du ikke har kjent, og la oss tjene dem’, da skal du ikke lytte til den profetens ord eller til drømmeren som hadde den drømmen . . . Og den profeten eller den drømmeren som hadde drømmen, skal lide døden.» Gud tillot at noen kom med falske uttalelser, slik at folkets lojalitet ble satt på prøve.
I stedet for å tro blindt på det som karismatiske drømmere sier, vil det være klokt av oss å prøve påstandene deres, så vi unngår å bli villedet av den usynlige erkebedrageren, som «villeder hele den bebodde jord». (Åpenbaringen 12: 9) Men finnes det noen pålitelig måte å prøve påstandene på?
Det er ved å lese Guds skrevne Ord vi kan finne ut hva som er sant, og hva som ikke er sant. Jesus Kristus sa i en bønn til Gud: «Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Vi får derfor følgende formaning i 1. Johannes 4: 1: «Dere elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de er av Gud, for mange falske profeter er gått ut i verden.» Når slike menneskers påstander, filosofier og gjerninger blir nøye gransket i lys av det som står i Bibelen, viser det seg at de er i strid med det. Når det gjelder hva som er sannhet, er det Guds Ord som er autoriteten.
Benytter den som hevder å ha spesiell kunnskap, spådomskunst eller andre spiritistiske metoder? Dette blir fordømt i Guds Ord. «Det skal ikke finnes hos deg noen . . . som driver med spådomskunst, noen som utøver magi, eller noen som ser etter varsler, eller en trollmann eller noen som binder andre med et trylleformular, eller noen som rådspør et åndemedium, eller noen som har som yrke å forutsi begivenheter, eller noen som spør de døde. For enhver som gjør disse ting, er en vederstyggelighet for Jehova.» — 5. Mosebok 18: 10—12.
Hvis vedkommende hevder at han har en udødelig sjel, motsier han Guds Ord, som sier rett ut at «den sjel som synder — den skal dø». (Esekiel 18: 4) Opphøyer han seg selv, og prøver han å vinne tilhengere? Matteus 23: 12 advarer: «Enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket.» Og Apostlenes gjerninger 20: 30 gir de kristne følgende advarsel: «Blant dere selv skal menn stå fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.»
Tar han til orde for voldshandlinger? Jakob 3: 17, 18 fordømmer dette: «Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk. Og rettferdighets frukt får sin sæd sådd under fredelige forhold for dem som stifter fred.» Prøver han å oppnå politisk makt eller innflytelse i verden? I så fall retter Guds Ord en kraftig anklage mot ham: «Enhver som vil være en venn av verden, gjør seg . . . til en fiende av Gud.» Bibelen avslører altså det som er falskt og usant. — Jakob 4: 4.
Hvis noen drømmer at en i familien eller en venn dør, kan årsaken være at han har vært bekymret for vedkommende i det siste. Hvis vedkommende så skulle dø samme natt, beviser ikke det i seg selv at drømmen er profetisk. For hver drøm av dette slaget som øyensynlig går i oppfyllelse, er det hundrevis som ikke går i oppfyllelse.
Det er riktig at Gud brukte drømmer til å komme med profetiske budskaper og til å gi retningslinjer på den tiden da nedskrivningen av hans Ord, Bibelen, pågikk, men han behøver ikke å gjøre det i vår tid. Guds skrevne Ord inneholder all den veiledning fra Gud som menneskene trenger i dag, og det inneholder profetier om begivenheter som skal finne sted over tusen år inn i framtiden. (2. Timoteus 3: 16, 17) Vi kan derfor være sikre på at drømmene våre ikke er budskaper fra Gud om framtidige begivenheter. Det at vi drømmer, er en helt nødvendig funksjon i hjernen som fremmer vårt mentale velvære.
[Bilde på side 7]
Akkurat som faraos drøm viste hva som skulle skje, kaster Guds Ord lys over vår framtid