De gjorde Jehovas vilje

Daniel tjente stadig Jehova

DET er sjelden at historien forandrer seg over natten, men det var det som hendte i 539 f.v.t., da det babylonske riket ble omstyrtet av mederne og perserne i løpet av bare noen timer. Det året hadde Jehovas profet Daniel vært i fangenskap i Babylon i nesten 80 år. Daniel var sannsynligvis i 90-årene og stod overfor en av de største prøvene på sin ulastelighet overfor Gud.

Etter Babylons fall virket det til å begynne med som om alt gikk greit for Daniel. Mederen Dareios ble ny konge. Han var en mann på 62 år som syntes godt om Daniel. En av Dareios’ første embetsgjerninger som konge var å utnevne 120 satraper og tre høye embetsmenn over dem igjen.a Daniel var en av disse tre begunstigede embetsmennene. Dareios la merke til Daniels usedvanlige evner og tenkte til og med på å utnevne ham til statsminister. Men akkurat da hendte det noe som grep forstyrrende inn i kongens planer.

En snedig plan

Daniels kolleger og en stor gruppe satraper kom til kongen med en utspekulert plan. De bad kongen innstendig om å godkjenne en lov som sa at ’enhver som i tretti dager rettet en bønn til noen gud eller noe menneske, uten til kongen, skulle bli kastet i løvegraven’. (Daniel 6: 7) For Dareios kan det ha virket som om disse mennene bedyret sin lojalitet overfor ham. Han kan også ha tenkt at denne loven ville hjelpe ham, en utlending, til å styrke sin stilling som områdets hersker.

Men de høye embetsmennene og satrapene ønsket ikke å få vedtatt dette ediktet for kongens skyld. De søkte «stadig å finne et påskudd for en anklage mot Daniel i forbindelse med riket; men de kunne ikke finne noe som helst påskudd for en anklage eller noe som helst uhederlig, for han var pålitelig, og det fantes slett ikke noen forsømmelighet eller noe uhederlig hos ham». Disse utspekulerte mennene tenkte derfor: «Vi kommer ikke til å finne noe som helst påskudd for en anklage mot denne Daniel, hvis vi da ikke kan finne det mot ham i hans Guds lov.» (Daniel 6: 4, 5) De visste at Daniel bad til Jehova hver dag, og derfor prøvde de å gjøre dette til en forbrytelse som skulle straffes med døden.

De høye embetsmennene og satrapene var kanskje fiendtlig innstilt overfor Daniel fordi han stadig utmerket seg «framfor de høye embetsmennene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham; og kongen tenkte på å sette ham over hele riket». (Daniel 6: 3) Daniels ærlighet kan ha vært en upopulær hindring for korrupsjon og svindel. Uansett hvordan det var, overtalte i hvert fall mennene kongen til å undertegne ediktet og gjøre det til en del av «medernes og persernes lov, som ikke oppheves». — Daniel 6: 8, 9.

Daniel forblir standhaftig

Sluttet Daniel å be til Jehova da han fikk høre om den nye loven? Nei, slett ikke! Han falt på kne i takkammeret i huset sitt og bad til Gud tre ganger om dagen, «slik som han regelmessig hadde gjort før dette». (Daniel 6: 10) Mens han bad, trengte fiendene «seg inn og fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle om velvilje framfor sin Gud». (Daniel 6: 11) Da de gjorde kongen oppmerksom på hva som hadde skjedd, ble Dareios svært bedrøvet over at Daniel ble rammet av den loven han hadde undertegnet. «Til solnedgang fortsatte han å anstrenge seg for å utfri ham,» sier beretningen. Men selv ikke kongen kunne oppheve den loven han hadde vedtatt. Dermed ble Daniel ført til løvegraven, som øyensynlig lå i en fordypning eller var en hule under bakken. «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg,» forsikret kongen Daniel. — Daniel 6: 12—16.

Etter en søvnløs natt i faste skyndte Dareios seg av gårde til løvegraven. Der fant han Daniel i live og uskadd! Nå gikk kongen straks til handling. Han sørget for at Daniels fiender og deres familier ble kastet i løvegraven som gjengjeldelse for det de hadde gjort. Dareios gjorde det også kjent i hele riket at ’folk i ethvert maktområde i hans rike skulle skjelve og frykte for Daniels Gud’. — Daniel 6: 17—27.

Hva vi kan lære av dette

Daniel var et fint eksempel når det gjelder trofasthet. Til og med kongen, som selv ikke var en tilbeder av Jehova, la merke til at Daniel «stadig» tjente Ham. (Daniel 6: 16, 20) Det arameiske rotordet som er oversatt med «stadig», betyr egentlig å «bevege seg i en sirkel». Det bringer tankene hen på kontinuitet. Hvor godt beskriver ikke dette Daniels ubrutte ulastelighet overfor Jehova!

Daniel var et eksempel når det gjelder standhaftighet, lenge før han ble kastet i løvegraven. Som ung fange i Babylon nektet han å spise eller drikke noe som var forbudt ifølge Moseloven eller var besmittet av hedenske ritualer. (Daniel 1: 8) Senere kunngjorde han modig Guds budskap til den babylonske kong Nebukadnesar. (Daniel 4: 19—25) Bare noen timer før Babylons fall forkynte Daniel fryktløst Guds dom for kong Belsasar. (Daniel 5: 22—28) Så da Daniel ble kastet i løvegraven, fortsatte han bare på den trofaste kurs han hadde slått inn på.

Du kan også stadig tjene Jehova. Er du en ungdom? I så fall bør du legge vinn på å være standhaftig ved å forkaste denne verdens dårlige omgang og fordervende oppførsel. Hvis du allerede har tjent Gud i en viss tid, bør du fortsette å være trofast og utholdende. Gi ikke opp, for enhver prøvelse vi møter, gir oss mulighet til å vise Jehova at vi er fast bestemt på stadig å tjene ham. — Filipperne 4: 11—13.

[Fotnote]