Hva er nøkkelen til sann lykke?

DET var meningen at menneskene skulle være lykkelige. Hvorfor kan vi være sikker på det? Tenk over hvilken start menneskeheten fikk.

Jehova Gud skapte det første menneskepar med evnen til å være lykkelige. Adam og Eva ble satt i et paradis, en gledens hage som ble kalt Eden. Skaperen forsynte dem med alle de materielle ting de trengte. I hagen stod «hvert tre som [var] innbydende å se på og godt å spise av». (1. Mosebok 2: 9) Adam og Eva var sunne, sterke og vakre — de var fullkomne og virkelig lykkelige.

Hva var det så som var nøkkelen til deres lykke? Var det deres paradisiske hjem eller kanskje deres fullkomne kropp? Disse gudgitte gavene bidrog naturligvis til at de kunne glede seg over livet. Men deres lykke var ikke avhengig av slike håndgripelige ting. Edens hage var mer enn en vakker park. Den var et hellig sted, et sted hvor de kunne tilbe Gud. Nøkkelen til deres evige lykke lå i deres evne til å komme i og bevare et kjærlig forhold til Skaperen. For å være lykkelige måtte de først og fremst være åndelige. — Jevnfør Matteus 5: 3.

Åndelighet fører til lykke

Til å begynne med stod Adam i et godt åndelig forhold til Gud. Det var preget av kjærlighet og ømhet, i likhet med det forhold en sønn kan ha til sin far. (Lukas 3: 38) I Edens hage lå alt til rette for at Adam og Eva skulle kunne få tilfredsstilt sin trang til å tilbe. Ved å adlyde Jehova villig og av kjærlighet kunne de bringe ære til ham i langt høyere grad enn det dyrene kunne. De kunne på et fornuftsmessig grunnlag lovprise Gud for hans vidunderlige egenskaper, og de kunne støtte hans overherredømme. De kunne også fortsette å nyte godt av Jehovas kjærlige omsorg.

Våre første foreldre var virkelig lykkelige fordi de stod i et nært forhold til Skaperen og var lydige mot hans lover. (Lukas 11: 28) De trengte ikke å gjennomleve mange år med prøving og feiling for å finne nøkkelen til lykke. De var lykkelige fra det øyeblikk de ble skapt. Det at de hadde fred med Gud og underordnet seg under hans myndighet, gjorde dem lykkelige.

Men Adam og Evas lykke opphørte i det øyeblikk de var ulydige mot Gud. Deres opprør førte til at de ikke lenger stod i et godt åndelig forhold til Gud. De var ikke lenger Guds venner. (1. Mosebok 3: 17—19) Det ser ut til at Jehova sluttet å kommunisere med dem fra den dagen de ble vist ut av hagen. De var ikke lenger fullkomne, og de mistet sine utsikter til å få leve evig. De mistet også sitt hjem i hagen. (1. Mosebok 3: 23) Men noe som var enda mer alvorlig, var at de, ettersom de ikke lenger stod i et godt forhold til Gud, hadde mistet nøkkelen til lykke.

Vår evne til å velge

Før Adam og Eva døde, videreførte de til sine etterkommere sine menneskelige særtrekk, sin iboende samvittighet og sine åndelige evner. Den menneskelige familie kom ikke ned på dyrenes nivå; vi kan bli forlikt med Skaperen. (2. Korinter 5: 18) Som fornuftutstyrte skapninger har vi fremdeles muligheten til å velge om vi vil adlyde Gud eller ikke. Dette ble vist flere hundre år senere da Jehova gav den nyopprettede nasjonen Israel valget mellom liv og død. Gjennom sin talsmann, Moses, sa Gud: «Jeg legger i dag fram for deg livet og det gode, og døden og det onde.» — 5. Mosebok 30: 15—18.

Tusener av år etter at det opprinnelige paradiset gikk tapt, har vi mennesker fremdeles evnen til å velge det som er rett. Vi har en virksom samvittighet og en iboende evne til å holde Guds lover. Bibelen taler om «vårt indre menneske» og det menneske vi er «i det indre». (2. Korinter 4: 16; Romerne 7: 22) Disse uttrykkene viser til den medfødte evnen vi alle har til å gjenspeile Guds personlighet, til å tenke hans tanker, til å være åndelige.

Apostelen Paulus skrev om vår moralske beskaffenhet og samvittighet: «Når folk av nasjonene, som er uten lov, av naturen gjør de ting loven sier, da er disse, selv om de er uten lov, seg selv en lov. Det er nettopp de som viser at lovens innhold er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og de, mellom sine egne tanker, blir anklaget eller også unnskyldt.» — Romerne 2: 14, 15.

Nøkkelen — gudgitt visdom og lydighet

Man kan imidlertid spørre: «Hvis vi alle har en naturlig tilbøyelighet til å tilbe Gud og dermed erfare sann lykke, hvorfor er da så mange ulykkelige?» Det er fordi vi alle må utvikle åndelighet for å kunne bli lykkelige. Menneskene ble riktignok fra først av skapt i Guds bilde, men er nå blitt fremmedgjort for sin Skaper. (Efeserne 4: 17, 18) Derfor må hver enkelt av oss ta bestemte skritt for å komme i og bevare et godt åndelig forhold til Gud. Et slikt forhold oppstår ikke av seg selv.

Jesus nevnte to viktige prinsipper som vil hjelpe oss til å utvikle åndelighet. Det ene er at vi må tilegne oss nøyaktig kunnskap om Gud, og det andre er at vi må underordne oss under hans vilje. (Johannes 17: 3) Jesus siterte Guds Ord da han sa: «Det står skrevet: ’Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.’» (Matteus 4: 4) Ved en annen anledning sa han: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Johannes 4: 34) Vi trenger ikke å bruke flere tiår på å lete etter lykken ved prøving og feiling. Det er ikke erfaring som er nøkkelen til lykke. Nei, det er bare gudgitt visdom og lydighet mot vår Skaper som kan gi oss et virkelig lykkelig liv. — Salme 19: 7, 8; Forkynneren 12: 13.

Den lykke som er et resultat av at en legger gudgitt visdom for dagen og står i et godt forhold til Gud, er derfor ikke utenfor vår rekkevidde. (Apostlenes gjerninger 17: 26, 27) Kunnskapen om Jehova og hans hensikt er tilgjengelig for alle. Bibelen er utgitt i milliarder av eksemplarer og på mange språk og er fremdeles verdens mest utbredte bok. Bibelen kan hjelpe deg til å bli Guds venn og erfare sann lykke, for den sier: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» — Salme 144: 15.

[Ramme på side 6]

Skritt mot å bli lykkelig

1. Verdsett og framelsk åndelighet. Jesus sa: «Lykkelige er de som hører Guds ord og holder det!» — Lukas 11: 28.

2. Innse at Guds godkjennelse er viktigere enn rikdom eller luksus. Paulus skrev: «Den er virkelig et middel til stor vinning, denne gudhengivenheten sammen med viljen til å klare seg med det en har. . . . når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» — 1. Timoteus 6: 6—8.

3. Oppøv din samvittighet i samsvar med Bibelen, og lytt til den. — Romerne 2: 14, 15.

4. Bestem deg for å gjøre Jehova Guds vilje for på den måten å kunne bli en del av hans folk. Kong David skrev: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» — Salme 144: 15.

[Bilde på side 7]

«Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» — Matteus 5: 3