Tro og din framtid
«Tro er den sikre forventning om ting en håper på.» — HEBREERNE 11: 1.
1. Hva slags framtid lengter de fleste etter?
ER DU interessert i framtiden? De fleste er det. De håper at framtiden skal bringe dem fred, frihet fra frykt, menneskeverdige livsvilkår, produktive og givende arbeidsoppgaver, god helse og et langt liv. Dette er uten tvil noe hver eneste generasjon i historien har lengtet etter. Og i dag, i denne verden som er så full av problemer, er slike forhold mer ønskverdige enn noen gang.
2. Hvilket syn på framtiden uttrykte en statsmann?
2 Er det mulig å finne ut hvordan framtiden blir, nå som menneskene nærmer seg det 21. århundre? For over 200 år siden omtalte den amerikanske statsmannen Patrick Henry én måte å gjøre det på. Han sa: «Jeg vet ingen annen måte å bedømme framtiden på enn på grunnlag av fortiden.» Ifølge dette synet kan vi få vite mye om menneskehetens framtid ved å granske det mennesker har gjort i tidligere tider. Mange vil si seg enig i den tanken.
Hvordan var fortiden?
3. Hva viser historien med hensyn til utsiktene for framtiden?
3 Hvis det er sant at framtiden bare gjenspeiler fortiden, synes du i så fall at det er særlig oppmuntrende? Ble framtiden noe bedre for tidligere generasjoner i årenes løp? Egentlig ikke. Trass i de håp folk har hatt i tusener av år, og trass i den materielle framgang det har vært noen steder, forteller historien først og fremst om undertrykkelse, kriminalitet, vold, krig og fattigdom. Denne verden har opplevd den ene katastrofen etter den andre, hovedsakelig som følge av menneskers utilfredsstillende styre. Bibelen sier med rette: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» — Forkynneren 8: 9.
4, 5. a) Hvorfor var folk håpefulle i begynnelsen av det 20. århundre? b) Hvordan gikk det med deres håp for framtiden?
4 Kjensgjerningene viser at menneskenes ulykkelige historie fortsetter å gjenta seg — og det i stadig større og mer ødeleggende målestokk. Det 20. århundre er et bevis for det. Har menneskene lært av fortidens feil og unngått dem? I begynnelsen av dette århundret trodde mange på en bedre framtid fordi det hadde vært en forholdsvis lang periode med fred, og fordi det var blitt gjort industrielle, vitenskapelige og pedagogiske framskritt. Ifølge en universitetsprofessor trodde man i begynnelsen av 1900-tallet at krig var blitt en umulighet, fordi «folk var for siviliserte». En tidligere britisk statsminister beskrev hvordan folk følte det på den tiden: «Alt gikk bedre og bedre. Slik var den verden jeg ble født inn i.» Men så sa han: «Plutselig og uventet, en morgen i 1914, tok alt dette slutt.»
5 Trass i at troen på en bedre framtid var svært utbredt på den tiden, hadde det nye århundret knapt begynt før verden ble kastet ut i den verste menneskelagde katastrofe noensinne — den første verdenskrig. Noe som illustrerer denne krigens karakter, er det som skjedde i 1916 da britiske styrker angrep tyske stillinger ved elven Somme i Frankrike. På bare noen timer mistet britene 20 000 mann, og det var også mange som ble drept på den tyske siden. Fire års nedslakting resulterte i at nesten ti millioner soldater og mange sivile mistet livet. I Frankrike gikk folketallet ned en stund fordi så mange menn ble drept. Flere land fikk ødelagt sin økonomi, noe som førte til den store depresjonen i 1930-årene. Det er ikke så rart enkelte har sagt at den dagen den første verdenskrig begynte, var den dagen verden ble gal.
6. Ble livet bedre etter den første verdenskrig?
6 Var det en slik framtid den generasjonen hadde håpet på? Nei, så langt ifra! Deres håp ble knust, og krigen førte heller ikke til noe bedre. Bare 21 år etter den første verdenskrig, i 1939, begynte en mye verre menneskelagd katastrofe — den annen verdenskrig. Den tok livet av omkring 50 millioner menn, kvinner og barn. Massiv bombing la byer i ruiner. I den første verdenskrig ble noen tusen soldater drept i ett slag på bare noen timer, men i den annen verdenskrig ble over 100 000 mennesker drept av to atombomber på bare noen sekunder. Noe mange anser som enda verre, var de systematiske drapene på millioner av mennesker i nazistiske konsentrasjonsleirer.
7. Hvordan har hele dette århundret egentlig artet seg?
7 En rekke kilder sier at hvis vi både tar med kriger mellom nasjoner, borgerkriger og myndigheters drap på egne borgere, så viser det seg at tallet på mennesker som er blitt drept i dette århundret, er omkring 200 millioner. Én kilde sier til og med at det dreier seg om 360 millioner. Forestill deg de redslene som skjuler seg bak alt dette: smerten, tårene, angsten og de ødelagte livene. I tillegg er det hver dag gjennomsnittlig 40 000 mennesker, for det meste barn, som dør av årsaker som har tilknytning til fattigdom. Tre ganger så mange blir hver dag drept ved abortinngrep. Videre er omkring en milliard mennesker for fattige til å kunne kjøpe den mat som trengs for å utføre et vanlig dagsverk. Alle disse forholdene er ifølge Bibelens profetier et vitnesbyrd om at vi lever i «de siste dager» av denne onde tingenes ordning. — 2. Timoteus 3: 1—5, 13; Matteus 24: 3—12; Lukas 21: 10, 11; Åpenbaringen 6: 3—8.
Ingen menneskelige løsninger
8. Hvorfor kan ikke menneskelige ledere løse verdens problemer?
8 Nå som det går mot slutten av det 20. århundre, kan vi føye hendelsene i denne perioden til tidligere århundrers historie. Og hva forteller så historien? Den forteller at menneskelige ledere aldri har løst verdens viktigste problemer, at de ikke løser dem nå, og at de ikke kommer til å løse dem i framtiden. Det overgår ganske enkelt deres evner å gi oss den framtiden vi ønsker oss, uansett hvor velmenende de måtte være. Og noen myndighetspersoner er ikke engang særlig velmenende; de søker makt og posisjon av egoistiske og materialistiske grunner, ikke for å hjelpe andre.
9. Hvorfor er det grunn til å tvile på om vitenskapen har løsningen på menneskenes problemer?
9 Har så vitenskapen løsningen? Ikke hvis vi skal se på fortiden. Offentlig ansatte forskere har brukt enorme beløp, investert mye tid og gjort seg store anstrengelser for å utvikle grusomme kjemiske, biologiske og andre typer våpen. De forskjellige landene, deriblant de som har aller minst råd til det, bruker over fem billioner kroner i året på opprustning! I tillegg er de ’vitenskapelige framskritt’ delvis ansvarlig for de kjemikaliene som har bidratt til forurensningen av luften, jorden, vannet og maten.
10. Hvorfor kan heller ikke verdens læreanstalter hjelpe oss til å oppnå en bedre framtid?
10 Kan vi håpe på at verdens læreanstalter skal hjelpe oss til å oppnå en bedre framtid ved at de legger vekt på høye moralnormer, omtanke for andre og nestekjærlighet? Nei. De fokuserer i stedet på karrierejag og det å tjene penger. De fremmer sterk konkurranseånd, ikke samarbeidsånd. Skolene underviser heller ikke i moral; i stedet tolererer mange av dem seksuell frihet, noe som har ført til stor økning i tenåringsgraviditeter og seksuelt overførte sykdommer.
11. Hvordan kaster de store konsernenes virksomhet skygger over framtiden?
11 Kommer de store konsernene i verden plutselig til å gå inn for å ta vare på planeten og vise nestekjærlighet ved å markedsføre produkter som virkelig er gagnlige og ikke bare er laget med tanke på profitt? Det er lite sannsynlig. Kommer de til å slutte å lage TV-programmer som er fulle av vold og umoral og bidrar til å forderve folks sinn, særlig de unges? Tendensen fra den senere tid er slett ikke oppmuntrende, for fjernsynet er for en stor del blitt en sump av umoral og vold.
12. Hva er situasjonen for menneskene når det gjelder sykdom og død?
12 Videre er det en kjensgjerning at uansett hvor oppriktige legene er, kan de ikke gjøre slutt på sykdom og død. De klarte for eksempel ikke å hindre spredningen av spanskesyken ved slutten av den første verdenskrig; den krevde omkring 20 millioner menneskeliv. I dag ser vi at hjertesykdommer, kreft og andre dødelige sykdommer florerer. Legevitenskapen har heller ikke klart å bekjempe den moderne svøpen AIDS. En FN-rapport som ble offentliggjort i november 1997, sier tvert imot at HIV-viruset brer seg dobbelt så fort som tidligere antatt. Millioner av mennesker har allerede dødd av AIDS. I løpet av et av de siste årene ble ytterligere tre millioner smittet.
Hvordan Jehovas vitner ser på framtiden
13, 14. a) Hvordan ser Jehovas vitner på framtiden? b) Hvorfor kan ikke menneskene skape en bedre framtid?
13 Jehovas vitner tror likevel at menneskeheten har en lys framtid, den best tenkelige! Men de regner ikke med at det skal komme en bedre framtid på grunnlag av menneskers bestrebelser. Nei, de ser hen til Skaperen, Jehova Gud. Han vet hvordan framtiden blir — og den blir storslått! Han vet også at menneskene er ute av stand til å skape en bedre framtid. Ettersom han har skapt dem, kjenner han deres begrensninger langt bedre enn noen annen. I sitt Ord sier han rett ut at han ikke skapte menneskene med evnen til å styre på en vellykket måte uten hans rettledning. Nå som Gud i lang tid har tillatt menneskene å styre uavhengig av ham, er det hevet over enhver tvil at de mangler denne evnen. En forfatter erkjente: «Menneskets sinn har prøvd alle mulige kombinasjoner av styreformer, men til ingen nytte.»
14 I Jeremia 10: 23 leser vi hva en profet sa under guddommelig inspirasjon: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» Salme 146: 3 sier dessuten: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse.» Fordi vi er født ufullkomne, som Romerne 5: 12 viser, advarer Guds Ord oss også mot å stole på oss selv. Jeremia 17: 9 sier: «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet.» Av den grunn erklærer Ordspråkene 28: 26: «Den som setter sin lit til sitt eget hjerte, er uforstandig, men den som vandrer i visdom, han skal unnslippe.»
15. Hvor finner vi den visdom som kan lede oss?
15 Hvor kan vi finne slik visdom? «Frykt for Jehova er begynnelsen til visdom, og kunnskap om Den Aller Helligste, det er forstand.» (Ordspråkene 9: 10) Det er bare Jehova som har den visdom som kan lede oss gjennom disse skremmende tidene. Og han har gitt oss tilgang til sin visdom gjennom De hellige skrifter, som han lot nedskrive ved inspirasjon til rettledning for oss. — Ordspråkene 2: 1—9; 3: 1—6; 2. Timoteus 3: 16, 17.
Det menneskelige styres framtid
16. Hvem er det som avgjør framtiden?
16 Hva forteller så Guds Ord oss om framtiden? Bibelen sier at framtiden så visst ikke kommer til å gjenspeile det menneskene har gjort i tidligere tider. Patrick Henrys synspunkt var derfor galt. Det er Jehova Gud, ikke mennesker, som avgjør framtiden for jorden og dens innbyggere. Det er hans vilje som skal skje på jorden, ikke menneskers eller denne verdens nasjoners vilje. «Mange er planene i en manns hjerte, men det er Jehovas råd som vil stå fast.» — Ordspråkene 19: 21.
17, 18. Hva er Guds vilje for vår tid?
17 Hva er Guds vilje for vår tid? Han har til hensikt å fjerne den nåværende voldspregede og umoralske tingenes ordning. Menneskenes århundregamle dårlige styre blir snart erstattet av et styre som Gud står bak. Profetien i Daniel 2: 44 sier: «I de kongenes dager [som er nå] skal himmelens Gud opprette et rike [i himmelen] som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» Guds rike skal også fjerne Satan Djevelens onde innflytelse, noe mennesker aldri kunne gjøre. Hans herredømme over denne verden skal opphøre for bestandig. — Romerne 16: 20; 2. Korinter 4: 4; 1. Johannes 5: 19.
18 Legg merke til at dette himmelske riket skal tilintetgjøre alle former for menneskelig styre. Herredømmet over jorden blir aldri mer overlatt til mennesker. De som utgjør Guds himmelske rike, skal rå over alt det som har med jorden å gjøre, til beste for menneskeheten. (Åpenbaringen 5: 10; 20: 4—6) Og trofaste mennesker på jorden kommer til å følge Guds rikes direktiver. Det var dette styret Jesus lærte oss å be om da han sa: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 10.
19, 20. a) Hvordan beskriver Bibelen Guds rikes ordning? b) Hva skal Rikets styre utrette for menneskene?
19 Jehovas vitner setter sin lit til Guds rike. Dette riket er de «nye himler» som apostelen Peter skrev om: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) Den ’nye jord’ er det nye menneskelige samfunn som blir underlagt de nye himler, Guds rike. Det er denne ordningen Gud åpenbarte i et syn for apostelen Johannes, som skrev: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet . . . Og [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» — Åpenbaringen 21: 1, 4.
20 Legg merke til at den nye jord skal være preget av rettferdighet. Alle urettferdige elementer vil ha blitt fjernet ved Guds inngripen i form av Harmageddon-slaget. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Profetien i Ordspråkene 2: 21, 22 sier det slik: «Det er de rettskafne som skal bo på jorden, og det er de uklanderlige som skal bli igjen på den. Men de onde skal bli avskåret fra jorden.» Og Salme 37: 9 lover: «De som gjør ondt, de skal bli avskåret, men de som håper på Jehova, de skal ta jorden i eie.» Ville du ikke like å leve i en slik ny verden?
Vis tro på Jehovas løfter
21. Hvilken grunn har vi til å tro på Jehovas løfter?
21 Kan vi tro på Jehovas løfter? Hør hva han sier gjennom sin profet Jesaja: «Husk de første ting fra fordums tid, at jeg er Den Guddommelige, og at det ikke er noen annen Gud, og at ingen er meg lik — den som fra begynnelsen forteller om enden, og fra fordums tid om de ting som ikke er gjort, den som sier: ’Mitt råd skal stå fast, og alt som behager meg, skal jeg gjøre.’» I den siste delen av vers 11 står det: «Jeg har sagt det; jeg skal også la det komme. Jeg har utformet det; jeg skal også gjøre det.» (Jesaja 46: 9—11) Ja, vi kan tro på Jehova og hans løfter; disse løftene er like sikre som de hadde vært om de allerede var blitt til virkelighet. Bibelen uttrykker det på denne måten: «Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses.» — Hebreerne 11: 1.
22. Hvorfor kan vi ha tillit til at Jehova vil oppfylle sine løfter?
22 Ydmyke mennesker legger slik tro for dagen fordi de vet at Gud vil oppfylle sine løfter. I Salme 37: 29 leser vi for eksempel: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» Kan vi tro på dette? Ja, for Hebreerne 6: 18 sier: «Det er umulig for Gud å lyve.» Er jorden Guds eiendom, så han kan gi den til ydmyke mennesker? Åpenbaringen 4: 11 erklærer: «Du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» Salme 24: 1 sier derfor: «Jorden hører Jehova til — og det som fyller den.» Jehova skapte jorden, og han eier den og gir den til dem som tror på ham. For å styrke vår tillit til dette kommer den neste artikkelen inn på hvordan Jehova har holdt de løfter han har gitt sitt folk, både i tidligere tider og i vår tid, og hvorfor vi kan ha full tillit til at han vil gjøre det samme i framtiden.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva har skjedd med folks forhåpninger opp gjennom historien?
◻ Hvorfor kan vi ikke stole på at mennesker skal gi oss en bedre framtid?
◻ Hva er Guds vilje med hensyn til framtiden?
◻ Hvorfor har vi tillit til at Gud vil oppfylle sine løfter?
[Bilde på side 10]
Bibelen sier med rette: «Det står ikke til en mann . . . å styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23
[Rettigheter]
Bombe: U.S. National Archives-foto; sultende barn: WHO/OXFAM; flyktninger: UN PHOTO 186763/J. Isaac; Mussolini og Hitler: U.S. National Archives-foto